Vibeke Liane

vibeke.liane@lomedia.no

Psykiatrisk sykepleier Brit Larsen (60) har aldri vært vanerøyker. I ungdommen tok hun av og til en røyk på fest.

– Jeg har sett for mange pasienter med lungekreft og kols. Festrøyking ble tidlig uaktuelt, forteller Larsen.

Massiv røyking.

I august 2001 begynte Larsen ved rusmiddelavdelingen på Sanderud Sykehus, nå heter det Sykehuset Innlandet, avdeling Sanderud. Pasientene røykte på oppholdsrommet og rommene sine.

– Ledelsen mente at det ikke var riktig å nekte dem å røyke inne. Jeg har aldri hatt luftveisproblemer tidligere. Nå fikk jeg nyse- og hosteanfall, og våknet av hosteanfall i etter at jeg hadde vært på vakt, hevder sykepleieren.

Larsen var så oppbrakt over forholdene på helseinstitusjonen at hun skrev en klage til arbeidsgiver og verneombudet i januar 2002.

I et internt notat av 15. februar 2002 skriver daværende avdelingssykepleier Sigbjørn Sletten: ”En ser ingen løsninger umiddelbart… Det er imidlertid ingen grunn til å legge skjul på at forholdene ved enheten er kritikkverdige. ..”

Uføretrygdet.

Forholdene ble ikke utbedret. I oktober 2003 fikk Larsen et omfattende astmaanfall og ble sykmeldt i tre måneder. I januar 2004 ble hun omplassert til en jobb i et røykfritt miljø. Etter tre måneder blir Larsen innkalt til et evalueringsmøte med ledelsen og klubbledelsen. Hun opplevde møtet så knusende at hun ble sykmeldt.

– Jeg gråt i flere måneder. Jeg følte at jeg ikke var velkommen til bake. For meg, som var i midten av femtiårene, var det fatalt, sier hun.

I 2006 ble Larsen uføretrygdet.

Anker til Trygderetten.

Allerede høsten 2003 sendte Larsen søknad om menerstatning til Folketrygden. I desember 2004 konkluderer overlege Dag Amundsen ved Sykehuset Innlandet: ”Hennes lavgradige asthma bronciale synes etter hvert å ha falt til ro med optimal behandling. Viktigste behandling har kanskje vært å komme bort i fra et forurenset arbeidsmiljø.”

Fylkestrygdekontoret avslår erstatningskravet med begrunnelsen om at den lungemedisinske utredningen ikke med sikkerhet fastslår at Larsen har astma.

I juni 2006 anker Larsen avslaget til Trygderetten.– Jeg følte at jeg og fastlegen min ble systematisk mistrodd. Derfor ønsket jeg å bli undersøkt av en ekspert på tobakksskader og arbeidsmiljø, sier Larsen.

Avslaget oppheves.

1. februar i fjor konkluderte Trygderetten at Fylkestrygdekontoret hadde basert vedtaket på mangelfullt grunnlag. Trygderetten opphevet vedtaket, og henviste saken til ny medisinsk utredning.

I juni i fjor var Larsen til utredning på STAMI, Statens arbeidsmiljøinstitutt, som gjorde en spirometri hvor lungefunksjonen ble testet. De fant at Larsens lungefunksjon var redusert med 10 prosent.

– Etter en kort samtale sa legen til meg at jeg burde bruke kreftene mine på andre ting. Hun var lite interessert i hvordan forholdene hadde vært på arbeidsplassen, hevder Larsen.

Ny utredning.

28. november henvender Larsen seg til Trygderetten og ber om en fortgang i saken. To uker senere svarer Trygderetten at de ikke har mottatt saken til ny behandling, og at henvendelser må skje til Nav Forvaltning i Oslo og Akershus, Yrkessykdomskontoret, Oslo.

En måned senere sender Nav Forvaltning i Hamar en henvendelse til Yrkesmedisinsk avdeling ved Ullevål Sykehus hvor de ber om en ny medisinsk vurdering av Larsen.

Det viser seg at Ullevål Sykehus har nærmere ett års ventetid på yrkesmedisinske utredning.

I mellomtiden hadde Larsen lest et intervju med yrkesmedisineren Håkon Lasse Leira ved yrkesmedisinsk avdeling ved St.Olavs Hospital i Trondheim. I intervjuet sier Leira at 1000 mennesker her i landet pådrar seg arbeidsrelatert astma hvert år.

– Jeg tenkte at her er det en som ser sammenhengen. Og krevde å komme til undersøkelse i Trondheim, forteller Larsen.

Gjennombruddet.

I slutten av mai var Aktuell med Larsen på undersøkelsene ved St. Olavs Hospital hvor hun ble testet for allergier, og gjennomgikk en rekke tester av lungefunksjonen. Intervjuet med spesialisten i lungemedisin varte nærmere halvannen time.

– Han spurte og grov om alt. Endelig blir jeg tatt på alvor. Jeg kommer til å stole på avgjørelsen de kommer til, sier Larsen.

Etter prøvene i avdeling for lungemedisin er Larsen til intervju hos yrkesmedisiner Håkon Lasse Leira.

Bunken med saksdokumentene han har fått oversendt fra Nav ruver. Etter møtet bak lukket dør kommer Larsen ut med tårer i øyekroken.

– Han tror på meg, smiler Larsen.

Yrkesmedisineren er ikke i tvil.

–Jeg ser ingen grunn til å betvile konklusjonene lungemedisineren kom fram til i 2004. Ut fra min faglige vurdering er jeg ikke i tvil om at Larsen ble utsatt for en yrkesskade da hun jobbet ved Sanderud Sykehus. I etterpåklokskapens lys er kan det virke underlig at saksbehandlingen har tatt så mange år, sier Leira.

– Hva mener du om at det ble røykt i fellesarealene i et sykehus?

– Det er meget overraskende, sier Leira nøkternt.

Krav på juridisk bistand.

Han mener spørsmålet om hvorvidt Larsen har utviklet astma er en avsporing.

– Det er ikke tvil om at hun ble skadet av passiv røyking, og har etter min oppfatning krav på yrkesskadeerstatning. Hvis prøvene viser at hun har en grad av nedsatt lungefunksjon, kan hun i tillegg ha krav på menerstatning for det, sier Leira.

Han innrømmer at regelverket for godkjenning av yrkesskade er kronglete.

– Derfor har alle arbeidstakere krav på ti timer gratis juridisk bistand i forbindelse med utredningen som dekkes av forsikringsordningen arbeidsgivere er pliktige til å tegne. LO-medlemmer får dessuten bistand fra LOs juridiske kontor.

Leira har sendt sin vurdering til Nav. Larsen venter fremdeles på svar. Hvis Nav godtar yrkesmedisineres vurdering av at arbeidsmiljøet på Sanderud Sykehus var helseskadelig for Larsen, vil hun ha krav på en godtgjøring som kompenserer for lønnstapet hun har ved å være uføretrygdet. Hun kan i tillegg ha krav på menerstatning hvis prøvene viser at hun ble påført varige skader på lungene.

– Jeg har ingen forventninger til Nav. Nå har jeg gjort det jeg kan, så får Trygderetten avgjøre hva de mener er rettferdig, sier Larsen.