– Dette er det mest ekstreme tilfellet jeg har sett av statlig grafsing i folks privatliv. Jeg ser ikke noe saklig grunnlag for dette og kommer til å kontakte Arbeids- og inkluderingsdepartementet, sier Dahle til NTB.

Også SV og Venstre reagerer på praksisen regjeringen nå vil innføre.

Datatilsynet reagerer

Statsminister Jens Stoltenberg la i fjor fram innstramninger i asylpolitikken. Et av tiltakene var at det skulle bli vanskeligere for asylsøkere å starte familie.

Nå har regjeringen bestemt hvordan dette skal gjennomføres i praksis, men Datatilsynet mener man går for langt.

Blant annet vil regjeringen vite når et barn ble unnfanget, hvor unnfangelsen skjedde og når samlivet startet.

Datatilsynets seniorrådgiver Guro Slettemark og direktør Georg Apenes skriver i høringsuttalelsen til forskriften at dette har preg av et reduksjonistisk menneskesyn.

– Rått og brutalt

Partiet Rødt hadde ikke en tilsvarende kritikk i sin høringsuttalelse, men skrev at partiet mener Norge praktiserer en rå og brutal innvandrings- og asylpolitikk.

– Datatilsynet skal ha honnør for at de fanger opp disse viktige detaljene i bestemmelsen. Dette viser jo bare hvor hinsides langt staten vil gå for å hindre innvandring. Rødt grep tak i det som var hovedpoenget i forskriften, nemlig kravet om å ha jobbet eller tatt utdanning i Norge i fire år, for å kunne etablere familie, sier Dahle.

– Diskriminering

Datatilsynet får også støtte fra andre hold. Stortingsrepresentant Rolf Reikvam i regjeringspartiet (SV) kaller forslaget diskriminering.

– En ville aldri våget å fremme et slikt forslag om det gjaldt nordmenn. Så lenge det gjelder minoriteter og asylsøkere, er det åpenbart ingen grenser for hva vi kan undersøke for å avdekke om de snakker sant. Det synes jeg er ganske ubehagelig, sier Reikvam til Dagsnytt torsdag,

Trine Skei Grande, nestleder i Venstre, reagerer også kraftig.

– Det er tydelig at de ikke har noe ryggmargsrefleks på hva som er greit for en stat å spørre om, og hva privatpersoner må måtte oppgi av informasjon, sier hun.

Venter med svar

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) ønsker ikke å kommentere høringsuttalelsen fra Datatilsynet nå, siden forskriften er under behandling, får NTB opplyst.

Høringsuttalelsen fra Datatilsynet er en av ni uttalelser med merknader, som departementet nå går grundig igjennom og vurderer.

AID vil presisere at kravene i forskriften handler om familieetablering. Det er ikke det samme som familiegjenforening. Familieetablering er at en person etablerer familie med en utenlandsk statsborger i utlandet, etter at vedkommende selv kom inn i Norge, og så ønsker å få ektefellen/samboeren eller barnet inn i landet.

Kravene i forskriften om fire års arbeid eller utdanning for å få familieetablering, gjelder personer som 1) har opphold på humanitært grunnlag, 2) har flyktningstatus eller 3) har opphold gjennom regelverket om familieinnvandring. Kravene gjelder ikke norske eller nordiske statsborgere, sier presserådgiver Tor Audun Gram i AID. (ANB-NTB)

– Dette er det mest ekstreme tilfellet jeg har sett av statlig grafsing i folks privatliv. Jeg ser ikke noe saklig grunnlag for dette og kommer til å kontakte Arbeids- og inkluderingsdepartementet, sier Dahle til NTB.

Også SV og Venstre reagerer på praksisen regjeringen nå vil innføre.

Datatilsynet reagerer

Statsminister Jens Stoltenberg la i fjor fram innstramninger i asylpolitikken. Et av tiltakene var at det skulle bli vanskeligere for asylsøkere å starte familie.

Nå har regjeringen bestemt hvordan dette skal gjennomføres i praksis, men Datatilsynet mener man går for langt.

Blant annet vil regjeringen vite når et barn ble unnfanget, hvor unnfangelsen skjedde og når samlivet startet.

Datatilsynets seniorrådgiver Guro Slettemark og direktør Georg Apenes skriver i høringsuttalelsen til forskriften at dette har preg av et reduksjonistisk menneskesyn.

– Rått og brutalt

Partiet Rødt hadde ikke en tilsvarende kritikk i sin høringsuttalelse, men skrev at partiet mener Norge praktiserer en rå og brutal innvandrings- og asylpolitikk.

– Datatilsynet skal ha honnør for at de fanger opp disse viktige detaljene i bestemmelsen. Dette viser jo bare hvor hinsides langt staten vil gå for å hindre innvandring. Rødt grep tak i det som var hovedpoenget i forskriften, nemlig kravet om å ha jobbet eller tatt utdanning i Norge i fire år, for å kunne etablere familie, sier Dahle.

– Diskriminering

Datatilsynet får også støtte fra andre hold. Stortingsrepresentant Rolf Reikvam i regjeringspartiet (SV) kaller forslaget diskriminering.

– En ville aldri våget å fremme et slikt forslag om det gjaldt nordmenn. Så lenge det gjelder minoriteter og asylsøkere, er det åpenbart ingen grenser for hva vi kan undersøke for å avdekke om de snakker sant. Det synes jeg er ganske ubehagelig, sier Reikvam til Dagsnytt torsdag,

Trine Skei Grande, nestleder i Venstre, reagerer også kraftig.

– Det er tydelig at de ikke har noe ryggmargsrefleks på hva som er greit for en stat å spørre om, og hva privatpersoner må måtte oppgi av informasjon, sier hun.

Venter med svar

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) ønsker ikke å kommentere høringsuttalelsen fra Datatilsynet nå, siden forskriften er under behandling, får NTB opplyst.

Høringsuttalelsen fra Datatilsynet er en av ni uttalelser med merknader, som departementet nå går grundig igjennom og vurderer.

AID vil presisere at kravene i forskriften handler om familieetablering. Det er ikke det samme som familiegjenforening. Familieetablering er at en person etablerer familie med en utenlandsk statsborger i utlandet, etter at vedkommende selv kom inn i Norge, og så ønsker å få ektefellen/samboeren eller barnet inn i landet.

Kravene i forskriften om fire års arbeid eller utdanning for å få familieetablering, gjelder personer som 1) har opphold på humanitært grunnlag, 2) har flyktningstatus eller 3) har opphold gjennom regelverket om familieinnvandring. Kravene gjelder ikke norske eller nordiske statsborgere, sier presserådgiver Tor Audun Gram i AID. (ANB-NTB)