JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Pensjonsreformen gjør oss rikere

De aller fleste vil tjene økonomisk på å jobbe ut over fylte 62 år, når pensjonsreformen trer i kraft i 2011.



27.07.2009
09:08
16.12.2013 10:42

For hvert ekstra arbeidsår øker den årlige pensjonen med tusenvis av kroner.

Dette går fram av den første oversikten over hvilke konsekvenser valget av pensjoneringstidspunkt vil få for den enkelte arbeidstaker i privat sektor.

Beregningene er utført av rådgivningsselskapet Econ Pöyry for Senter for seniorpolitikk (SSP).

– Det er ingen tvil om at det vil lønne seg økonomisk å jobbe lengre i det nye pensjonssystemet, sier direktør Åsmund Lunde i SSP til Dagsavisen.

Også for Norge vil en forlengelse av hver enkelts yrkesliv, være gunstig.

– Hvis vi lykkes med å øke pensjonsalderen fra 64 år, som den er i dag, til 65 år, vil samfunnet tilføres 45.000 nye årsverk og en samfunnsøkonomisk gevinst på om lag 20 milliarder kroner, påpeker Lunde.

Større valgmuligheter

Den nye rapporten fra Econ gir svar på mange spørsmål, men bare for ansatte i privat sektor. Ved tariffoppgjøret i offentlig sektor i vår, kom ikke partene til enighet om detaljene i regelverket.

Det som imidlertid ligger i reformen, er at alle fra 2011 fritt skal kunne kan velge når de vil gå av med alderspensjon etter fylte 62 år.

Eller som Econ skriver: «Det blir den enkelte selv som får gevinsten av å stå lenge i jobb, og betaler prisen ved å gå av tidlig.»

Samtidig blir det mer lønnsomt å ha en arbeidsinntekt i tillegg til pensjonen, fordi den ikke lenger vil bli avkortet, noe mange pensjonister opplever nå.

Tusener å tjene

Fordelene ved å fortsette å jobbe, går tydelig fram av flere av Econs regneeksempler. Her er ett av dem:

Utgangspunktet er en person med 280.000 kroner i inntekt (4G) og full opptjening i folketrygden (40 år) ved fylte 62 år.

Vedkommende vil da kunne få 5.600 kroner mer i pensjon per år resten av sin levetid, ved å vente ett år med å gå av med pensjon.

For dem med høyere inntekter blir pensjonsøkningen i kroner ikke uventet enda større.

I prosent blir pensjonsgevinsten likevel like stor for alle inntektsnivåer. Hvis man venter med å bli pensjonist til man fyller 63 i stedet for 62 år, vil den bli på om lag 4,5 prosent.

Hvis man pensjonerer seg som 69-åring i stedet for som 68-åring, vil den økte årlige gevinsten bli på omtrent 6 prosent.

Blir tvunget til å jobbe

Arbeidstakere med mindre enn 40 års opptjening når de fyller 62 år, vil få en årlig pensjonsgevinst som er enda større, på mellom 6,5 og 8 prosent, viser Econs beregninger. En god del av disse arbeidstakerne vil for øvrig ikke få den valgfriheten resten får. De vil bli tvunget til å jobbe også etter fylte 62 år.

Den totale pensjonen (folketrygd + eventuell AFP) må være større enn minstepensjonen når man fyller 67 år, før man får lov til å gå av med pensjon som 62-åring, påpeker Econ.

Dette innebærer at deltidsansatte og arbeidstakere som har hatt yrkesavbrudd, risikerer å måtte jobbe helt til de fyller 67 år, uansett om de vil eller ikke.

Vil pensjonere seg

Ansatte på Ringnesfabrikken tror ikke den nye pensjonsreformen vil få folk til å bli lengre i arbeidslivet.

– Jeg skulle ha blitt tilbudt mye for å fortsette å jobbe etter jeg blir 62 år. Åh, som jeg gleder meg til å styre tida mi selv, være sammen med barnebarna og slappe av, sier kontormedarbeider i Ringnes, Solveig Bergh (60).

Hun får full støtte av kollegene.

– Det er jo også et spørsmål om å være sliten. For meg er det uaktuelt å fortsette i full jobb etter fylte 62 år, sier driftsansvarlig i administrasjon Øst, Dag Garvoll (53).

Distribusjonssjef for Oslo, Stein Are Johansen (36), tror flere vil jobbe ved siden av å være pensjonist.

– Vi har pensjonister inne nå, som bare kan jobbe tre ganger i uka for at det ikke skal gå ut over pensjonen. De kunne tenke seg å jobbe for eksempel hele sommerferien. Med den nye reformen kan de det, sier han. (ANB)

Ikke alle vil nyte godt av pensjonsreformen.

Den får ingen betydning for personer født i 1953 eller tidligere.

For dem som er født i perioden 1954-1962, får endringene kun delvis effekt.

Det er dermed bare dem som er født i 1963 eller senere, som får full effekt av reformen.

De som allerede har 40 års opptjening i gammel folketrygd når de fyller 62 år, vil ikke tjene opp ytterligere pensjonsrettigheter selv om de fortsetter å jobbe.

For dem vil gevinsten ved å stå i jobb ett år til, utelukkende bestå av arbeidsinntekten etter skatt for dette året.

Men i den nye folketrygden er det ikke noen maksimalgrense på 40 år for opptjening. De som er født i 1954 eller senere, vil dermed tjene ytterligere på fortsatt jobbing, selv om de har 40 års opptjening når de fyller 62 år. (Kilde: Econ Pöyry) (ANB)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
27.07.2009
09:08
16.12.2013 10:42



Mest lest

Agenda-leder Trygve Svensson går hardt ut mot statsminister Erna Solbergs uttalelse om at forskjellene er små i Norge.

Agenda-leder Trygve Svensson går hardt ut mot statsminister Erna Solbergs uttalelse om at forskjellene er små i Norge.

Jan-Erik Østlie og Leif Martin Kirknes

Erna Solberg mener det er små forskjeller i Norge: – Skremmende kunnskapsløst, svarer Agenda-sjefen

Sissel M. Rasmussen

Nye tall: En av fem har ikke råd til å gå til tannlegen

Debatt:

Roald Arentz

Roald Arentz

Tormod Ytrehus

Drosjesjåførene er blant Norges dårligst betalte arbeidstakere, skriver Roald Arentz

Med arbeidstreningen Daniel Jernskjegg-Mathisen får i butikken VI på torvet har han fått en grunn til å stå opp om morgenen.

Med arbeidstreningen Daniel Jernskjegg-Mathisen får i butikken VI på torvet har han fått en grunn til å stå opp om morgenen.

Hanna Skotheim

Med en hullete CV slet Daniel (25) med å se framover: – Jobben i butikken har bevist at jeg klarer å være voksen

PÅ NETT: Er det greit å sparke en ansatt som snoker i en helsejournal? Nå skal Høyesterett diskutere saken.

PÅ NETT: Er det greit å sparke en ansatt som snoker i en helsejournal? Nå skal Høyesterett diskutere saken.

Colourbox

Helsefagarbeideren fikk sparken etter å ha snoket i en pasientjournal. Nå går saken til Høyesterett

Erna Solberg

Erna Solberg

Leif Martin Kirknes

Flere unge uføre under Erna Solbergs regjering. Her er hennes jobb-løsning

Statsminister Erna Solberg på pressekonferansen der de tre regjeringspartiene la fram grepene de ville ta etter valget.

Statsminister Erna Solberg på pressekonferansen der de tre regjeringspartiene la fram grepene de ville ta etter valget.

Helge Rønning Birkelund

Erna Solberg vil ikke gi en krone mer til AFP-ordningen

Kari Elisabeth Kaski

Kari Elisabeth Kaski

Jan-Erik Østlie

Laksemilliardær advarte mot formuesskatt: – Uhorvelig frekt, svarer SV

Bjarne Lagesen svarer om funnene i LOs sommerpatrulje

Bjarne Lagesen svarer om funnene i LOs sommerpatrulje

LO/Trond Isaksen (pressefoto)

Ulovlig overvåking og manglende kontrakter: Her er funnene fra LOs sommerpatrulje

Jonas Gahr Støre

Jonas Gahr Støre

Helge Rønning Birkelund

Støre om Sp-angrep: – Vi er konkurrenter, men ikke motstandere

Jan-Erik Østlie

Ap sender et skremmeskudd mot Sp, skriver Stein Sneve

Ørjan Takle

Ørjan Takle

Håvard Sæbø

«Anbud er i ferd med å ødelegge bussnæringen», skriver Ørjan Takle

Per Sandberg gikk av som fiskeriminister og nestleder i Fremskrittspartiet i august 2018. I mars 2021 ble han enstemmig valgt som førstekandidat for Liberalistene i Oslo ved stortingsvalget til høsten.

Per Sandberg gikk av som fiskeriminister og nestleder i Fremskrittspartiet i august 2018. I mars 2021 ble han enstemmig valgt som førstekandidat for Liberalistene i Oslo ved stortingsvalget til høsten.

Jan-Erik Østlie

Liberalistene får en halv million i pengegave fra Bahamas

Erna Solberg er ikke like bekymret for ulikhetene i Norge som LO og venstresiden i norsk politikk.

Erna Solberg er ikke like bekymret for ulikhetene i Norge som LO og venstresiden i norsk politikk.

Helge Rønning Birkelund

Norge er verdensledende på små forskjeller, mener Erna Solberg. Hun vil nyansere debatten om ulikhet

Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum.

Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum.

Tri Nguyen Dinh

Kilder: Sp-veto mot SV kan gi ren Ap-regjering

Audun Lysbakken

Audun Lysbakken

Jan-Erik Østlie

Lysbakken: Arbeidsfolk har betalt prisen for krisen

Amazon

Amazon

Wikimedia Commons

Amazon-ansatte i USA kan juble: Får etterbetalt millionbeløp

De fem partilederne på venstresida har mer grunn til å glede seg over juli-tallene enn motstanderne på høyresida.

De fem partilederne på venstresida har mer grunn til å glede seg over juli-tallene enn motstanderne på høyresida.

Stortinget

Juli-tallene: Klart flertall for regjering med Ap, Sp og SV

Cato Nysveen sto på bar bakke da koronaen kom til Norge. Ved hjelp av småjobbformidlingsappen Luado har han nå god inntekt som altmuligmann.

Cato Nysveen sto på bar bakke da koronaen kom til Norge. Ved hjelp av småjobbformidlingsappen Luado har han nå god inntekt som altmuligmann.

Jo Moen Bredeveien

Cato lever av oppdrag fra en app: – Om LO er skeptisk til dette opplegget, blir jeg oppgitt

Erna Solberg

Erna Solberg

Leif Martin Kirknes

Solberg: Høyresiden har ikke mer ansvar for oppgjør med høyreekstremisme


Flere saker