Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

I Havana sitter den cubanske kriminaletterforskeren Mario Conde og filosoferer over livet etter en nokså fuktig feiring av nyttårsaften. Med ett får han vite at en kjenning fra studietiden er forsvunnet. Noe kriminelt kan ha skjedd. Dette er opptakten til ”Den ulastelige cubaner”, bind to av Leonardo Paduras Havana-kvartett.

Forsviningsnummeret er først og fremst merkelig fordi denne kjenningen er en vel ansett cubansk foretningsmann som i tillegg regnes som en pålitelig partikamerat. Og sånt betyr jo en del i det sosialistiske Cuba. Partiet er glad i sine egne, men tåler tradisjonelt lite av dem om de viser avvikende adferd eller ukorrekte holdninger. Hva har skjedd?

Conde blir nødt til å sette minnene i sving. Da husker han også at den forsvunnede ble gift med skolens vakreste jente, Tamara. Også Conde var forelsket i Tamara og har tenkt mye på henne seinere. For å få oppklart denne saken, må han også innom Tamara. Vi skjønner fort ¬– ja, sånn rent dramaturgisk altfor fort – at her er det opplegg til en romanse av erotisk karakter a la Padura. Conde er nemlig, som lesere av bind 1 ”Maskespil i Havana” veit, svært glad i kvinner og sier sjelden nei om han blir spurt.

Denne gangen skal det dog sies at Condes begjær etter kvinner har en helt sentral betydning for etterforskingen av saken.Likevel er det ting som ikke helt går Condes vei, uten at akkurat dét skal røpes her.

Dypest sett handler denne teksten om svik på flere plan.