Etter Vaxholm-dommen

Eline Lønnå/ LO-Aktuelt.no

Svenske aviser og nettsteder flommer over av debatt etter det uventede og alvorlige nederlaget for fagbevegelsen i EF-domstolen rett før jul. Mange er bekymret for at dommen kan være begynnelsen på slutten for den svenske modellen.

Partene i arbeidslivet

Dommen slo fast at fagforbundet Byggnads blokade av en byggeplass utenfor Stockholm der litauiske arbeidere gikk på litauisk tariff og ikke svensk, var ulovlig.

Dermed er det slått fast at svensk fagbevegelse ikke uten videre har rett til å ta i bruk arbeidskampmidler for å sikre svenske avtaler i Sverige, samt at EF-domstolen anser at svensk arbeidsrett ligger innenfor dens kompetanseområde. Begge disse prinsippene kan bidra til å slå beina under det som kalles den svenske modellen, et trepartssamarbeid med høy organisasjonsgrad, der fagbevegelsen har rett til å bruke faglig arbeidskamp for å kjempe gjennom lønn- og arbeidsvilkår.

Justeringer

Den sosialdemokratiske europa-parlamentarikeren Jan Andersson karakteriserer seg selv som EU-entusiast, men er blant dem som er dypt bekymret for den svenske modellens framtid etter Vaxholm. I et innlegg på europaportalen.se tar han til orde for at det gjøres justeringer i det svenske systemet som sikrer likebehandling mellom svenske og utenlandske arbeidstakere. Fra regjeringshold må utstasjoneringsloven endres, fra partene i arbeidslivet må nye avtaler framforhandles, mener Andersson.

I disse avtalene må avstanden mellom minstelønn og normallønn minke betraktelig for å unngå et b-lag i arbeidslivet, skriver Andersson. Han kritiserer de som hevder at Vaxholm-dommen bryter med de grunnleggende forutsetningene for Sveriges inntreden i EU.

En slik kritiker er redaktøren for transportarbeidernes fagblad, Jan Lindqvist. På nei-siden blir det også reist krav om ny medlemskapsdebatt, ettersom et av de sentrale argumentene for å si ja i 1994 var at de svenske tariffavtalene ikke skulle påvirkes av Unionen.

Ikke tradisjon

Arbeidsgiversiden hevder på sin side at Vaxholm-dommen ikke har særlig betydning for den svenske modellen, ettersom det ikke finnes noen tradisjon i Sverige for å kreve tariffavtaler med utenlandske firmaer. Lars Gellner i Svenskt Näringsliv mener fagbevegelsen maler fanden på veggen, og skriver på europaportalen.se at et ikke er troverdig å hevde at dommen truer den svenske modellen, fordi det uansett er et begrenset antall utenlandske arbeidere man snakker om.

Uklart i grunnlov

Et av de sentrale punktene i debatten er hvordan man skal tolke begrepet «grunnleggende rettighet», fordi EF-domstolen slår fast at bruk av faglige kampmidler er en slik rettighet. Den svenske LO-juristen Claes Mikael Jonsson slår fast at den nye EU-traktaten ikke sier noe om hvordan grunnleggende rettigheter og fri flyt av tjenester skal balanseres mot hverandre. Dermed vil domstolen bli en viktig faktor i møte med virkeligheten.

Frykter allmenngjøring

Videre debatteres det heftig om dommen i Vaxholmsaken er første skritt i retning av politisk bestemte minstelønninger, som er et eklatant brudd med grunntanken i den svenske modellen – forhandlinger mellom partene.

I et innlegg i Dagens Nyheter skriver arbeidsrettseksperten Svante Nycander at «utviklingen i Europa viser at allmenngjøringsinstituttet kveler fagbevegelsen med dets eget rep. Staten blir da ansvarlig for solidaritetsprinsippet på arbeidsmarkedet, loven erstatter sympatiaksjoner».