Stolt over pakistanernes historie i Norge
I Arbeiderbevegelsens arkiv fant Mahmona Khan røttene hun hadde lett etter: Et bilde av feltsenger på Majorstua skole, der hennes egen far hadde sovet da han kom til Norge som 22-åring sommeren 1971.
Nå har den norsk-pakistanske journalisten og forfatteren skrevet bok om noen av Norges første arbeidsinnvandrere.
”Tilbakeblikk . Da pakistanerne kom til Norge” gis ut på Pax Forlag 25. august og består av fortellingene til fem pakistanske innvandrere, tre menn og to kvinner, samt en rekke bilder som dokumenterer hvordan de levde de første årene i Norge.
Bokprosjektet har ikke bare gitt Kahn innsikt i hvordan hennes egen foreldregenerasjon opplevde sitt nye hjemland, det har også vært en personlig reise for Kahn selv, som etter år med grubling endelig tør å fastslå at hun er både norsk og pakistansk. Og det med god samvittighet.
– Det stemmer ikke at de bare kom for å utnytte systemet. De var med på å bygge Norge. Jeg er stolt over innsatsen de gjorde. De var så sterke og standhaftige, sier Kahn engasjert.
LO-arkiver
Det var som journalist i LO Aktuelt at Khan begynte å lete i arkivene og fant dokumentasjon over hvordan hennes egen foreldregenerasjon levde og arbeidet.
Her fant hun bilder og avisklipp fra våren og sommeren 1971, da pakistanere i hundretall strømmet til Norge. Hundrevis av unge menn tok enten tog eller danskebåten fra København på jakt etter arbeid. Men i Oslo ble de gående gatelangs, uten jobb og uten noe sted å bo. Mange måtte overnattet i Slottsparken eller på campingen på Ekeberg.
– Myndighetene var veldig tilbakeholdne. At de ikke hadde noe sted å bo og gikk rundt og sultet, var ikke deres problem. De var turister og måtte klare seg selv. Det var Røde Kors og Kirkens Bymisjon som måtte hjelpe til. Og journalistene gjorde en kjempejobb ved å fokusere på all nøden. VG kjørte til og med feltsenger til Majorstua skole, forteller Kahn.
Søkte fra Hamburg
Mange fikk seg jobb ved å gå fra arbeidsplass til arbeidsplass og tilby sin innsats. Hvis de fikk napp, dro de til Hamburg for å søke om arbeidstillatelse via det norske konsulatet der. Slik var reglene.
Egentlig hadde de trodd de skulle få jobb i Danmark, men en innstramming i innvandringspolitikken førte til at ”turistene” måtte lenger nordover. Å reise hjem var utenkelig. Ofte hadde familien pantsatt både jord og bolig for at i hvert fall ett familiemedlem skulle kunne skaffe seg et bedre liv.
– Det var også norske arbeidsgivere som annonserte etter folk i aviser i Karachi, og konsulatet i Karachi vervet folk på forespørsel fra norske bedrifter, blant annet Hotell Continental, sier Kahn.
Hennes egen far fikk seg jobb som kjøkkenhjelp, deretter var han innom en veskefabrikk på Grønland og en Leca-fabrikk, der de laget sementblokker. Der ødela han armen i en maskin, men å søke om erstatning falt ham ikke inn.
– Pakistanerne gikk på jobb selv om de var syke. De visste ikke bedre, og var redde for å miste jobben, sier Kahn.
Underveis i bokprosjektet har hun ikke hatt problemer med å finne kilder. Mange ville fortelle historien som ingen før hadde spurt dem om. Også en mengde fotoalbum har hun også fått tilgang til.
Historien gjentar seg
I dag kan Kahn sammenligne de første norsk-pakistanerne med flyktninger fra Afghanistan, Irak og Somalia.
– De kommer i kontainere og båter for å få et bedre liv. Og vi kaller dem ulovlige. Ville ikke vi gjort det samme? Vi er blitt så kalde og distanserte. Pakistanerne som kom til Norge på 1970-tallet, roser Norge. De synes de ble godt tatt imot, sier Kahn, som minnes hvordan hennes mor ble stanset på gaten av nordmenn som ville ta bilde av henne på 17. mai fordi de syntes hun var så vakker i sari.
– Det var fordommer også da, men mine foreldre klarte ikke å oppfatte dem. De var bare opptatt av å jobbe og jobbe.
Mens foreldregenerasjonen vasket toaletter og gjorde andre lavstatusjobber, har barna deres blitt både leger og ingeniører.
– Det har gått så fort, påpeker Kahn, som er en av fem søstre, alle med høyere utdanning.
Hun er selv svært takknemlig for at hun fikk vokse opp i Norge, og at hun kan leve i et fritt og demokratisk land. Men for den første generasjonen innvandrere har også utvandringen hatt sin pris.
– Prisen de har betalt, er at barna deres er blitt norske med andre tanker og tradisjoner enn dem selv. Det er sårt for noen, sier Mahmona Khan.
Mest lest
Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.
Ida Bing og husleie.no
Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre
STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.
Lene Svenning
Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert
SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.
Jan Inge Haga
Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte
SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.
Aina Fladset
Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende
Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.
Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen
Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata
Håvard Sæbø
Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor
Kjersti Stenseng
Jan-Erik Østlie
Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer
Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.
Jan-Erik Østlie
Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen
Tormod Ytrehus
Klubbleder Adrian fikk sparken. Nå får han penger fra LO for å ha noe å leve av fram til rettssaken starter
Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.
Ida Bing
Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet
Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.
Jan-Erik Østlie
Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet
Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget
Sissel M. Rasmussen
Frp ville ikke være med på å forlenge AAP-perioden
Debatt
LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.
Jan-Erik Østlie
«Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»
Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.
Lise Åserud / NTB
FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon
Kommentar
Erna Solberg sa selv fra Stortingets talerstol at hun vet at krisen slår skjevt ut, skriver Tirild Rustand Halvorsen. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
«Regjeringen snakker som om deres egen kompensasjonsordning er perfekt. Det er den ikke»
Bent Høie
Leif Martin Kirknes
Skjenkereglene endres: – For tidlig, mener Bent Høie
STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.
Erlend Angelo
Permitteringer i vente i ytterligere 15 kommuner: – Det er dramatisk å stenge ned kjøpesentrene
Kronikk
De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.
Tormod Ytrehus
«Laksemilliardæren betaler Høyres valgkamp, men ikke lønn til sine polske ansatte»
BESKYTTER ARBEIDSPLASSER: Rune Mjelde (til venstre), hovedtillitsvalgt i Store Norske, og Svein Jonny Albrigtsen, leder av LO Svalbard, mener at det fortsatt kan hentes ut kull fra Gruve 7 på Svalbard selv om kullkraftverket i Longyearbyen legges ned.
Katharina Dale Håkonsen
Rune og Svein Jonny kjemper for arbeidsplassene i den siste norske kullgruva på Svalbard
FERDIG: Deni Taramov er ferdig for student for denne gang. Nå søker han jobber.
Marius Fiskum