Deltid
Bjørn Are godtok ikke fire prosent stilling – tok vikarbyrået til retten
Selv om han var fire prosent ansatt, jobbet lagerarbeideren i realiteten 60 prosent. Helt til han en dag sto helt uten inntekt.
– Vanlige folk har jo ingen beskyttelse. Rettsstaten er for dem som har penger, sier Bjørn Are Fonstad. Derfor førte han saken i retten selv.
Erlend Tro Klette
Saken oppsummert
eline@lomedia.no
Tromsø: Å ansette noen i fire prosent stilling er et smutthull i loven, og bidrar til å uthule stillingsvernet for ansatte.
Det mener lagerarbeider Bjørn Are Fonstad.
Tidligere i år falt det dom i saken der han tok sin gamle arbeidsgiver, bemanningsselskapet Randstad, til retten. Randstad er verdens største bemanningsselskap.
Men håpet om å få medhold i at fire prosent stilling ikke fyller kravene i arbeidsmiljøloven om et reelt stillingsinnhold, brast.
Tingretten i Tromsø slo fast at selv om fire prosent er en liten stilling, er det å regne som en fast jobb og dermed uproblematisk.
– Fire prosent gjenspeiler verken realiteten eller behovet. Denne dommen betyr at stillingsvernet bare er et fint ord på et papir, sier Fonstad.
Randstad har et annet syn på saken.
– Arbeidsavtalen oppfylte kravene i arbeidsmiljøloven og stillingsprosenten var lovlig, skriver juridisk direktør Henriette Kristoff i en e-post til Magasinet.
Sto uten inntekt
I dag er Bjørn Are Fonstad ansatt i en full stilling på lageret hos Coop Norge i Tromsø.
Men da han var bemanningsansatt i den mikroskopiske stillingen, fikk han merke usikkerheten på kroppen.
Selv om han var fire prosent ansatt, jobbet han i realiteten seksti prosent, ifølge Randstads egen rapportering til skatteetaten.
Helt til han en dag sto helt uten inntekt.
Fonstads svenske truckførerbevis, som ikke hadde vært problematisert tidligere, ble plutselig oppgitt som grunn til at han ikke fikk vakter som tilkallingsvikar.
Det tok noen uker å få på plass norsk bevis, og i mellomtiden sto Fonstad på bar bakke.
– Jeg måtte gå til Nav og få sosialhjelp, sier Fonstad.
Fonstad forteller at han hele tiden var i god tro når det gjaldt truckførerbeviset.
Erlend Tro Klette
– Jeg trodde det svenske beviset var gyldig i Norge, på samme måte som et førerkort. Jeg var ikke klar over at regelverket var annerledes.
– Dette er ganske tekniske forskrifter, og etter mitt syn er det rimelig at et bemanningsselskap også har ansvar for å avklare slike forhold før arbeidstakere sendes ut i oppdrag, sier han.
Han reagerer også på at Randstad i saken hevdet at manglende informasjon fra hans side utgjorde et brudd på lojalitetsplikten.
– Jeg hadde ingen grunn til å tro at det var et problem, sier Fonstad.
Hevn
Han mener det lå et element av hevn bak.
Rett før truckførersaken kom opp, hadde han meldt både Randstad og Coop til Arbeidstilsynet for det han opplevde som sosial dumping.
Fonstad mente tilkallingsvakter ble tilbudt vakter ut fra trynefaktor og hvem som jobbet raskest – ikke etter ansiennitet.
Coop Norge ønsker ikke å kommentere denne saken.
Fonstad ville ikke akseptere dette, og krevde lønn fra Randstad for perioden, basert på hvor mye han faktisk hadde jobbet i tiden før truckførerbevis-problemet oppsto.
Lagerarbeideren understreker samtidig at han opplever Coop Norge som en seriøs arbeidsgiver, og mener problemene i saken skyldtes feilvurderinger fra enkeltpersoner på lokalt nivå.
Til slutt slo tingretten i sin dom fast at han ikke hadde krav på noen garantilønn ut over de fire prosentene han var ansatt i.
Fonstad har studert jus og førte sin egen sak i Tingretten mot arbeidsgiver Randstad.
Erlend Tro Klette
Ville ha avklaring
– Pengene var ikke det viktigste for meg. Jeg ønsket først og fremst en rettslig avklaring av hva arbeidsmiljølovens krav til et reelt stillingsomfang faktisk betyr i praksis, sier Fonstad.
Han ønsket også å få retten til å avklare hvilken betydning arbeidsgivers egne rapporteringer til myndighetene kan ha i slike saker.
Forskjellen mellom stillingsbrøken i kontrakten og det som faktisk jobbes, og meldes inn til myndighetene, kan være store – slik at kontrakten ikke viser det reelle omfanget av arbeidet.
Fonstad mener dette er særlig aktuelt for ansatte i bemanningsbransjen.
– Sa opp frivillig
Randstad påpeker på sin side at Fonstad selv valgte å si opp etter ni måneder som tilkallingsvikar.
– Arbeidsavtalen som tilkallingsvikar innebar en garanti om minimum 4 prosent arbeid over en tolvmånedersperiode, men ingen garanti utover dette, skriver Henriette Kristoff.
Hun viser til at Fonstad sto fritt til å takke ja eller nei til oppdrag som tilkallingsvikar under arbeidsforholdet.
– Dette benyttet han seg også av. Han var borte i to lengre perioder der han ikke arbeidet på flere måneder, grunnet personlige forhold. Dette sto han fritt til å gjøre da han hadde oppfylt stillingsprosenten sin.
Randstad viser også til at arbeidsforholdet og oppdragene har vært innrapportert etter gjeldende regler.
Husker du denne? Stillingsannonse på én prosent sjokkerer fagbevegelsen
Rettsstat for dem med penger
– Når kontrakten viser en svært lav stillingsprosent, samtidig som arbeidstakeren i praksis jobber langt mer, kan det skape en situasjon der arbeidstaker sitter igjen uten reell forutsigbarhet i arbeidstid og inntekt. Etter mitt syn utfordrer det arbeidsmiljølovens formål om trygge og forutsigbare ansettelsesforhold, sier Fonstad.
Han mener også det er uakseptabelt hvordan rettsstaten fungerer:
– Vanlige folk har jo ingen beskyttelse, rettsstaten er for dem som har penger. Jeg kunne aldri hatt råd til å engasjere en advokat, sier Fonstad.
Derfor førte han saken i retten selv. Fonstad har en fordel ikke alle lagerarbeidere har, nemlig at han også har studert juss.
– Selv med noe juridisk bakgrunn er det krevende å føre en sak alene mot en profesjonell motpart med advokat. Det sier litt om hvor krevende slike prosesser kan være for vanlige arbeidstakere, sier han.
Likevel endte det med tap. Han ble i tillegg dømt til å betale Randstad 12.000 kroner i saksomkostninger.
– Det er selvsagt sure penger, men jeg angrer ikke. Det viktigste for meg var å få løftet fram det prinsipielle i denne saken.
– Pengene var ikke det viktigste for meg. Jeg ønsket først og fremst en rettslig avklaring, sier lagerarbeideren.
Erlend Tro Klette
Randstad tar sterkt avstand fra påstandene til Bjørn Are Fonstad, og mener de ikke medfører riktighet.
– Selskapet fikk fullt medhold på alle punkter både i Forliksrådet og i tingretten. Dommen er rettskraftig, skriver juridisk direktør Kristoff.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.
Nå: 0 stillingsannonser

