Svekket studietilbud
Regjeringens manglende finansiering utvanner hele utdanningssystemet, mener universitetsrektorer.
Rektorene ved landets tre største universiteter roper et varsku om at Norge som kunnskapsnasjon går i fullstendig gal retning.
De mener myndighetenes manglende finansiering gjør at man stadig må kutte i utdanningstilbudene og nedprioritere forskningen.
– Prislappen per student burde være høyere enn den er i dag, nettopp for å sikre kvaliteten på utdanningen, sier rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo til Dagsavisen.
Denne uka har tusenvis av håpefulle tråkket sine første skritt på landets universiteter og høyskoler. På idylliske Blindern er det allerede stor stemning i og rundt festivalteltet selv om klokka så vidt har slått 12.
Kutt i undervisning
Professor Bjørn Erik Rasch er ikke like lystig der han står omkranset av ferske bachelorstudenter. Rasch, som er undervisningsleder ved Institutt for statsvitenskap, forteller sine nye studenter at de må regne med et dårligere undervisningstilbud enn hva andre har fått tidligere.
På grunn av en presset økonomi, har instituttet sett seg nødt til å kutte hardt i seminarundervisningen. Seminargruppene er små der det er høy muntlig og skriftlig aktivitet samt personlige tilbakemeldinger på studentenes arbeid.
Det var nettopp dette som var hovedhensikten da Kvalitetsreformen av høyere utdanning ble iverksatt i 2003.
– Dette har det blitt mindre av de siste årene. Vi må kutte enda mer i tilbudet hvis utviklingen med manglende finansiering fortsetter, sier Rasch.
Statsvitenskapsstudent Morten Werring (19) er lite begeistret for at han og hans medstudenter må ta til takke med et svekket tilbud.
– Deltakelse i seminargrupper gir viktig muntlig kompetanse som det legges stor vekt på i arbeidslivet, sier han.
Dugnadsarbeid
Professor Bjørn Erik Rasch forteller at det hadde stått langt dårligere til dersom man ikke hadde hatt ildsjeler som arbeidet gratis. Selv har han undervist flere hundre timer ut over undervisningsplikten de siste årene, uten kompensasjon. Mange av hans kolleger er i samme situasjon, forteller han.
– Det betyr at vi får mindre tid til forskning, noe som igjen vil svekke utdanningstilbudet til studentene, sier Rasch.
Også ved Universitetet i Bergen er det svært vanskelig å ruste opp utdanningstilbud og forskning med det første, ifølge rektor Sigmund Grønmo. UiB tok inn 220 flere studenter i år enn i fjor, og mener i likhet med UiO at finansieringen er for dårlig.
– Den samlede finansieringen for en som får studieplass i matematisk-naturvitenskapelige fag på masternivå er 91.500 pr. år, mens den i praksis koster det samme som på medisin, 178.500 kroner, sier Grønmo.
Ubesatte stillinger
Rektor Torbjørn Digernes ved NTNU forteller også til Dagsavisen at manglende bevilgninger har rammet både forskning og undervisning, og har ført til at ledige stillinger ikke er blitt besatt.
Kyrre Lekve (Sv), politisk rådgiver for forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland, mener det er universitetene som må svare for hvorfor de kutter i seminarundervisning og forskning.
– Det er prioriteringer de selv står for, sier Lekve.
Han er enig i at basisbevilgningene til universitetene bør bli enda bedre.
– Tora Aasland har økt basisbevilgningene hvert eneste av de fire sjansene hun har hatt, og økte den også med 80 millioner i Revidert budsjett for i år. (ANB)
