Han advarer velgerne mot å stemme Fremskrittspartiet dersom de vil ha mer norsk film i framtiden.

Giske har aldri lagt skjul på at film er det han selv kaller sin «favorittgren» innen kulturlivet. Derfor er han en populær gjest på Amanda-utdelingen og Den norske filmfestivalen i Haugesund.

I løpet av årene Giske har styrt pengesekken for Kultur-Norge har antallet filmproduksjoner gått opp og målet på 25 filmer i året er nådd. Målet for antall kinogjengere som velger norsk film er også nådd. Giske benyttet anledningen til å sparke litt mot hovedutfordrer Fremskrittspartiet.

Langer ut mot Frp

– Nå er jeg her for fjerde gang og kanskje min siste som kulturminister. Jeg håper ikke at de som mener kulturpolitikken skal styres av markedet alene får slippe til, for også film – ja selv en suksess som «Max Manus» – kunne ikke vært laget uten et offentlig støttesystem i bunnen, sier Giske til NTB.

Han sier at norsk film vil gå dystre utsikter i møte og at kinotilbudet vil bli radikalt endret til bare å omfatte amerikanske storproduksjoner dersom all støtte fjernes.

– Jeg er helt overbevist at Frp har rett når de sier de vil gi mye større skattekutt enn oss. Jeg mener at noe slikt vil være en reduksjon av velferden, men det er helt klart at for kultur- og filmsektoren vil et slikt kutt være helt dramatisk, sier Giske.

Ny avtale

Kulturministeren sørger alltid for å ha noe i kofferten når han besøker filmfolket i Haugesund. Etter mye press fra filmbransjen kunne Giske lørdag offentliggjøre at Norge endelig har undertegnet Den europeiske konvensjonen om samproduksjon av film.

– Dette betyr at vi kan lage flere store filmer som får støtte fra flere land samtidig, sier kulturministeren.

Konvensjonen er et viktig redskap for filmbransjen i land som er med i Europarådet. Norges regler for billettstøtte har derimot vært i veien for norske filmprodusenter som ser tilgjengelige penger og ønsket ekspertise utenfor landegrensene.

Endret reglene

– Vi har måttet endre noen av de norske støttesystemene og sikre at dette ikke stakk et hull på systemet i Norge. Vi måtte være trygge på at deltakelsen i dette ikke ødela for den norske filmpolitikken, sier Giske.

En av dem som er glade for at produksjonskonvensjonen er på plass er Karin Julsrud i produksjonsselskapet 4 1/2. Med sitt omfattende prosjekt «Kongen av Bastøy» har hele filmteamet ventet på penger fra den franske staten som har stått klare til overføre midlene så fort Norge har undertegnet avtalen.

Flere i bransjen har også nevnt at kulturdepartementet omsider fikk foretatt en omlegging av støtteordningene slik at de ikke lenger sto i veien for europeisk samarbeid nettopp på grunn av denne filmen.

– Det har sittet franske myndigheter og ventet på Norges tilslutning til avtalen for at de skulle kunne gi oss penger til «Bastøy». Nå kan produksjonen starte i høst. Dette er en ordning som kan bidra til å gjøre norsk film internasjonalt kjent og det er jo veldig fint, sier Julsrud. (ANB-NTB)

Han advarer velgerne mot å stemme Fremskrittspartiet dersom de vil ha mer norsk film i framtiden.

Giske har aldri lagt skjul på at film er det han selv kaller sin «favorittgren» innen kulturlivet. Derfor er han en populær gjest på Amanda-utdelingen og Den norske filmfestivalen i Haugesund.

I løpet av årene Giske har styrt pengesekken for Kultur-Norge har antallet filmproduksjoner gått opp og målet på 25 filmer i året er nådd. Målet for antall kinogjengere som velger norsk film er også nådd. Giske benyttet anledningen til å sparke litt mot hovedutfordrer Fremskrittspartiet.

Langer ut mot Frp

– Nå er jeg her for fjerde gang og kanskje min siste som kulturminister. Jeg håper ikke at de som mener kulturpolitikken skal styres av markedet alene får slippe til, for også film – ja selv en suksess som «Max Manus» – kunne ikke vært laget uten et offentlig støttesystem i bunnen, sier Giske til NTB.

Han sier at norsk film vil gå dystre utsikter i møte og at kinotilbudet vil bli radikalt endret til bare å omfatte amerikanske storproduksjoner dersom all støtte fjernes.

– Jeg er helt overbevist at Frp har rett når de sier de vil gi mye større skattekutt enn oss. Jeg mener at noe slikt vil være en reduksjon av velferden, men det er helt klart at for kultur- og filmsektoren vil et slikt kutt være helt dramatisk, sier Giske.

Ny avtale

Kulturministeren sørger alltid for å ha noe i kofferten når han besøker filmfolket i Haugesund. Etter mye press fra filmbransjen kunne Giske lørdag offentliggjøre at Norge endelig har undertegnet Den europeiske konvensjonen om samproduksjon av film.

– Dette betyr at vi kan lage flere store filmer som får støtte fra flere land samtidig, sier kulturministeren.

Konvensjonen er et viktig redskap for filmbransjen i land som er med i Europarådet. Norges regler for billettstøtte har derimot vært i veien for norske filmprodusenter som ser tilgjengelige penger og ønsket ekspertise utenfor landegrensene.

Endret reglene

– Vi har måttet endre noen av de norske støttesystemene og sikre at dette ikke stakk et hull på systemet i Norge. Vi måtte være trygge på at deltakelsen i dette ikke ødela for den norske filmpolitikken, sier Giske.

En av dem som er glade for at produksjonskonvensjonen er på plass er Karin Julsrud i produksjonsselskapet 4 1/2. Med sitt omfattende prosjekt «Kongen av Bastøy» har hele filmteamet ventet på penger fra den franske staten som har stått klare til overføre midlene så fort Norge har undertegnet avtalen.

Flere i bransjen har også nevnt at kulturdepartementet omsider fikk foretatt en omlegging av støtteordningene slik at de ikke lenger sto i veien for europeisk samarbeid nettopp på grunn av denne filmen.

– Det har sittet franske myndigheter og ventet på Norges tilslutning til avtalen for at de skulle kunne gi oss penger til «Bastøy». Nå kan produksjonen starte i høst. Dette er en ordning som kan bidra til å gjøre norsk film internasjonalt kjent og det er jo veldig fint, sier Julsrud. (ANB-NTB)