Tilbakeblikk
I Arbeiderbevegelsens Arkiv fant Mahmona Khan røttene hun hadde lett etter: Et bilde av feltsenger på Majorstua skole, der hennes egen far hadde sovet da han kom til Norge som 22-åring sommeren 1971.
Nå har den norsk-pakistanske journalisten skrevet bok om noen av Norges første arbeidsinnvandrere. «Tilbakeblikk. Da pakistanerne kom til Norge» gis i disse dager ut på Pax Forlag.
Bokprosjektet har ikke minst vært en personlig reise for Kahn selv, som etter år med grubling endelig tør å fastslå at hun er både norsk og pakistansk. Og det med god samvittighet.
– Det stemmer ikke at de bare kom for å utnytte systemet. De var med på å bygge Norge. Jeg er stolt over innsatsen de gjorde. De var så sterke og standhaftige, sier Kahn engasjert.
Det var i 2006 at Khan fikk ideen til boka i forbindelse med at hun skulle skrive en reportasje for LO-Aktuelt om arbeidsinnvandring. I LOs arkiver fant hun bilder og avisklipp fra våren og sommeren 1971, da pakistanere i hundretall strømmet til Norge. De kom fra København med toget eller danskebåten på jakt etter arbeid, men i Oslo ble de gående gatelangs, uten jobb og uten noe sted å bo. Mange måtte overnatte i Slottsparken eller på campingen på Ekeberg.
– Myndighetene var veldig tilbakeholdne. At de sultet, var ikke deres problem. De var turister og måtte klare seg selv. Det var Røde Kors og Kirkens Bymisjon som måtte hjelpe til, forteller Kahn.
Mange fikk seg jobb ved å gå fra arbeidsplass til arbeidsplass og tilby sin innsats. Hvis de fikk napp, dro de til Hamburg for å søke om arbeidstillatelse via det norske konsulatet der. Slik var reglene.
Egentlig hadde de trodd de skulle få jobb i Danmark, men en innstramming i innvandringspolitikken førte til at «turistene» måtte lenger nordover. Hennes egen far fikk seg jobb som kjøkkenhjelp, deretter var han innom en veskefabrikk og en Leca-fabrikk, der de laget sementblokker. Der ødela han armen i en maskin, men å søke om erstatning falt ham ikke inn.
– Pakistanerne gikk på jobb selv om de var syke. De visste ikke bedre, og var redde for å miste jobben, sier Kahn.
I dag kan Kahn sammenligne de første norsk-pakistanerne med flyktninger fra Afghanistan, Irak og Somalia.
– De kommer i kontainere og båter for å få et bedre liv. Og vi kaller dem ulovlige. Ville ikke vi gjort det samme? Vi er blitt så kalde og distanserte. Pakistanerne som kom til Norge på 1970-tallet, roser Norge. De synes de ble godt tatt imot, sier Kahn, som minnes hvordan hennes mor ble stanset på gaten av nordmenn som ville ta bilde av henne på 17. mai fordi de syntes hun var så vakker i sari.
– Det var fordommer også da, men mine foreldre klarte ikke å oppfatte dem. De var bare opptatt av å jobbe og jobbe.
Mens foreldregenerasjonen vasket toaletter og gjorde andre lavstatusjobber, har barna deres blitt både leger og ingeniører.
– Det har gått så fort, påpeker Kahn, som er en av fem søstre, alle med høyere utdanning. Hun er selv svært takknemlig for at hun fikk vokse opp i Norge, og at hun kan leve i et fritt og demokratisk land. Men for den første foreldregenerasjonen har også utvandringen hatt sin pris.
– Prisen de har betalt, er at barna deres er blitt norske med andre tanker og tradisjoner enn dem selv. Det er sårt for noen, sier Mahmona Khan.
LO-Aktuelt nr. 12/2009
Mest lest
Sp og statsministerkandidat Trygve Slagsvold Vedum fosser fram på ny måling etter to målinger på rad med tilbakegang.
Jan-Erik Østlie
Sp slår tilbake på ny måling. Nå merker partiet Vedum-effekten igjen
OPTIMIST: Linda Wiers Johnsen er optimist, men også sliten av all uvissheten som pandemien har ført med seg da hun ble arbeidsledig.
Brian Cliff Olguin
Butikkansatt Linda (53) mistet jobben under pandemien. Nå er hun lei og vurderer å bytte bransje
Transportselskapet Girteka Logistics anklages for å bedrive sosial dumping og lønnstyveri mot sine ansatte i en dokumentar publisert av produksjonsselskapet Laisves TV.
Stein Inge Stølen
IKEA renvasker dumping-anklaget transportbedrift
FJERNES I STOCKHOLM: Konduktører som gir beskjed til lokomotivføreren om at alt er klart er et vanlig syn både på norske og svenske togstasjoner. Nå foreslås det imidlertid å fjerne konduktørene fra lokaltogene i Stockholm.
Morten Hansen
Vil kaste konduktørene ut av toget. Frykter lovløse tilstander
Ble permitterte da koronaen traff:
Ole Palmstrøm/Teknisk museum/Katharina Dale Haakonsen
For én er «ha-det-gøy-kontoen» helt tom. En annen har funnet drømmejobben
I RETTEN: Renholder Grethe Beck bestrider oppsigelsen fra arbeidsgiveren ISS. Beck har Tourettes syndrom og trenger tilrettelegging fra arbeidsgiver for å kunne stå i jobb. Nå behandles søksmålet hennes i Borgarting lagmannsrett.
Tri Nguyen Dinh
«Glemt» paragraf kan hjelpe renholderen Grethe og andre arbeidsfolk
På tirsdag ble Rødts forslag om en tannhelsereform nedstemt i Stortinget. Men Rødt-leder Bjørnar Moxnes tror tannhelse kan bli en viktig sak under høstens valgkamp.
Jan-Erik Østlie
Rødt og SV fikk ikke flertall for tannhelsereform: – De andre har det i kjeften, sier Bjørnar Moxnes
Trygve Ingstad (t.v.) Eirik Leverås (t.v.) og Trygve Ingstad kan tenke seg å bli vernepleiere. De har jobbet i åtte og ti år i Hjemmetjenesten i Levanger, i omsorgsbolig for en mann med utviklingshemming.
David Engmo
De to arbeidskameratene vil bli vernepleiere, men kan ikke med dagens utdanningsløp
– Det er alvorlig av en arbeidsminister som selv unnlater å fortelle hele sannheten, sier Fagforbundets leder Mette Nord.
Jan-Erik Østlie
Du kan tape opptil 70.000 kroner årlig i pensjon når regjeringen endrer særaldersgrensa, ifølge Fagforbundet
ØVELSE: Her fra en samøvelse mellom politi og fengselsbetjenter i Trondheim fengsel i 2017: Politifolkene kledd i rosa vester spiller oppviglere og gyver løs på fengsels- og politibetjenter med kraftige spark. De skriker og kaster tennisballer mot veggen av skjold som kommer mot dem. Betjentene bak skjoldene er bevæpnet med øvelseskøller. Kommer oppviglerne nærme nok, slår de til. Ingen kom til skade.
Ole Palmstrøm
Lovfester forskjellsbehandling ved yrkesskade: – Skammelig, sier NFF-leder Asle Aase
MISTER INNFLYTELSE: – Når en så stor del av lønnsmidlene fordeles på et nivå uten streikerett, gir det mer makt til arbeidsgiver, sier Elisabeth Steen.
Merete Jansen
NTL Nav: – Lokale forhandlinger i staten er i mange tilfeller rene trynetillegg
KUNDENE VURDERER: Var den ansatte smilende, imøtekommende eller kunnskapsrik? Det kan kundene krysse av for etter et besøk hos Jysk.
Jysk
Jysk oppfordrer kundene til å evaluere enkeltansatte: – Alt står og faller på kundens dagsform, sier HKs nestleder
Bakgrunn: Ole Palmstrøm
Unge har fått dårligere oppfølging etter at Nav-reformen ble innført, konkluderer forskere
KRITISK TIL LOVENDRING: Gustav Landsverk har jobbet som kokk på sjøen siden han var 16 år. Som ansatt i Kystverket har han rett og plikt til å gå av med pensjon når han er 60 år, etter dagens regelverk.
Tri Nguyen Dinh
Skipskokken er opprørt etter at Stortinget stemte for endring av særalder-reglene: – Kan bli starten på slutten
IKKE SÅ LIKE SOM VI TROR: Det er en myte at holdningene til økonomisk utjevning står sterkere i Norge enn i andre land, mener Knut Halvorsen og Steinar Stjernø.
Sissel M. Rasmussen
At Norge er et samfunn med små forskjeller, er langt på vei en myte, hevder professorer
Debatt
Disse fire budene som er foreslått her er ikke en fullstendig liste, men det er en begynnelse, skriver Mímir Kristjánsson.
Ihne Pedersen
«Med dagens regjering og deres statsfobi hadde vi nok vært oljerikdommen foruten», skriver Mímir Kristjánsson
FORHANDLERE: Ragne Opsahl og Bente Opheim Sving tror alt skal gå bra på Ullersmo, men savner bedre styring med flyttinga.
Eirik Dahl Viggen
Forhandlinger om ny turnus og lengre reisevei tærer på kreftene for tillitsvalgte ved Ila fengsel
PLAN FRA 2015: – Min beslutning om å sitte fram til 2023 har vært planen fra jeg ble valgt i 2015, sier forbundsleder Jan Olav Andersen.
Knut Viggen
Jan Olav Andersen går av som forbundsleder i 2023
Ole Palmstrøm/Colorbox.com
Noen elsker det, andre hater det. Seks ansatte viser fram sin nye arbeidsplass
PRINSIPPER: Tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik i Riksrevisjonen mener det er viktig at det finnes noen prinsipper for når hjemmekontor er ønskelig, slik at det ikke kun blir opp til virksomheten og den enkelte leder.
Ole Palmstrøm
