JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Miljøvern eller oljeboring?

Skal oljen pumpes opp eller skal den få ligge i fred under havbunnen? Problemstillingen er i høyeste grad aktuell når politikerne bruker Lofoten og Vesterålen i valgkampen.



31.08.2009
11:01
16.12.2013 10:57

morten.hansen@lomedia.no

– Det dummeste vi gjør er å sitte igjen med olje den dagen verden slutter å bruke olje.

Professor i statsvitenskap Dag Harald Claes snakker ut i fra et rent samfunnsøkonomisk perspektiv.

Til Lofoten.

Lofoten var det som gjaldt i begynnelsen av valgkampen. Toppolitikere, miljøvernere, og mediefolk. Alle var de der i begynnelsen av august.

Bakgrunnen er de avsluttede seismiske undersøkelsene, og debatten for eller mot petroleumsvirksomhet, utenfor Lofoten og Vesterålen.

Mens Fremskrittspartiet og Høyre er for, er Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti mot.

Arbeiderpartiet vil ikke ta et endelig standpunkt før forvaltningsplanen for området er klar til neste år.

Også fagfolk som sosialøkonomer, havforskere, og forskere innen miljø, økonomi og teknikk er uenige om hva som er best. Brytningspunktene finnes i spørsmålene om arbeidsplasser, klima, maritimt miljø og lokal og nasjonal økonomi.

– Lofoten og Vesterålen er et miljøfølsomt og viktig område som gir ekstra utfordringer med tanke på miljørisiko, sier Ann Mari Vik Green, fungerende seksjonssjef i seksjon for petroleumsvirksomhet i Statens forurensningstilsyn (SFT).

SFT vil blant annet vurdere sannsynlighet for, og konsekvenser av en akutt hendelse, og hvilken beredskap som er mulig.

– Vi er en av høringspartene som vil komme med uttalelser hvis det blir aktuelt med en åpningsprosess, sier Green.

Da forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten kom i 2006, konkluderte SFT med at kunnskapsgrunnlaget ikke var godt nok.

– Resultatene av den forskning og kartlegging som er pågått siden 2006 vil bli sentralt i forhold hva vi vil mene og ikke mene når områdene utenfor Lofoten og Vesterålen igjen skal vurderes, sier Green.

Nå eller aldri.

Professor Claes mener det rent økonomisk er smart å ta opp det vi har av olje og gass. Og det så rask som forsvarlig drift og investeringstakt tillater.

– Hovedprinsippet er at man tjener mer penger hvis man tar opp oljen og investerer i noe annet som gir avkastning, for eksempel i aksjer og obligasjoner som oljefondet gjør. Det er tryggere å gjøre slike investeringer enn å håpe at oljeprisen stiger, fastslår Claes.

Han poengterer at oljeprisen årlig må stige minst like mye som avkastningen på oljefondet for at det skal lønne seg å la oljen ligge.

– Det har ikke oljeprisen gjort. Den har gått opp noe og så falt. Det er selvfølgelig en risiko med plasseringer i fond. Økonomien kan gå på en smell slik vi har sett nå. Men allerede nå har oljefondet tatt igjen mye av det tapte. Med det kapitalistiske systemet vi har i dag vil en slik finansformue som oljefondet være tryggere, mer stabil, og gi mer avkastning, enn å la oljen ligge i bakken, sier Claes.

Han konstaterer at oljen vil ta slutt før eller siden. Den oljen som da ikke er tatt opp er tapt.

– En dag slutter verden å bruke olje. Den dagen vil verdien av all gjenværende olje være null, fastslår Claes.

Arbeid, men for hvem?

Claes heller imidlertid kaldt vann i årene på dem som tror åpning av oljeproduksjon utenfor Lofoten og Vesterålen vil gi sårt tiltrengte lokale arbeidsplasser.

– Hovedtendensen er at det blir mindre arbeidsplasser for hver nye region man legger til. Det blir mindre lokale virkninger av oljeutbyggingen det tredje og fjerde stedet man lokaliserer landanlegget. Jeg tror det blir få arbeidsplasser i Nord-Norge uansett hvor man legger en oljebase. Det blir ikke null, men det blir få nye arbeidsplasser, sier Claes.

Han mener den fysiske plasseringen av kompetanse og arbeidsplasser har lite betydning i dagens oljebransje.

– Du kan godt være innkjøpssjef på Tjeldbergodden og sitte på et kontor i Stavanger. I tillegg gjør den teknologiske utviklingen det slik at man trenger stadig færre til å utføre arbeidsoppgavene, sier Claes.

Han bruker Ormen Lange som et eksempel.

– Ormen Lange er gigantisk. Men hvor mange jobber på Aukra? Oljebransjen er enda mindre arbeidsintensiv enn tidligere. Det brukes stadig færre hender for å få ut stadig mer oljepenger.

Ringer i vannet.

Heller ikke Sveinung Eikeland, administrerende direktør i forskningsstiftelsen NORUT Alta, som blant annet eies av Universitet i Tromsø, tror det blir veldig mange arbeidsplasser.

NORUT har blant annet sett på hvilke ringvirkninger Snøhvitutbyggingen har gitt.

– I Norge har man allerede bygd opp en leverandørindustri som vil ta mye av leveransene. Likevel gir oljevirksomhet lokale og regionale ringvirkninger. I Snøhvitutbyggingen fikk man større lokale og regionale leveranser enn man hadde lagt til grunn. Samtidig gikk de store leveransene ut av regionen, sier Sveinung Eikeland.

Han mener det i første rekke er virksomheter med lav kompetanse. innen bygg og anlegg, transport og tjenesteytende næringer, som får mer å gjøre. Og da spesielt i utbyggingsfasen.

– Det er opplagt ikke innen de kompetansebaserte næringene man får flest lokale arbeidsplasser. Samtidig har vi sett at kunnskapsbedrifter i Hammerfestområdet har fått et oppsving etter Snøhvitutbyggingen. Ikke fordi de er direkte involvert, men på grunn av ringvirkningene av utbyggingen. Hvor store ringvirkninger man får handler om hvilke utbygginger det er snakk om, sier Eikeland.

Når uhellet er ute.

Forsker ved havforskningsinstituttet, Erik Olsen, velger å se petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen fra et miljøperspektiv.

Han og Havforskningsinstituttet frarådet oljevirksomhet da forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten kom i 2006. Det gjør de fortsatt.

– Konsekvensene av et potensielt utslipp er for store. Havområdet utenfor Lofoten og Vesterålen er unikt. Der finnes det unike naturverdier. Dette er noen av de mest verdifulle havområdene biologisk sett, sier Olsen.

Han trekker fram fugleområder, beiteområder for sjøpattedyr, og viktige gyteplasser og oppvekstområder for torsk og sild. Spesielt torsken er han bekymret for ved et utslipp.

– Det vi frykter mest er et uhellsutslipp, for eksempel en blow out eller uhell ved omlasting, som skjer midt i gyteperioden. Skjer dette i en periode hvor torskebestanden er lav, kan man ramme en betydelig del av den fisken som blir gytt det året. Ser man et slikt uhell i et langsiktig perspektiv kan det ta mange tiår å gjenoppbygge bestanden, sier Olsen.

Mitt skip er lastet.

Han er enig i at man kan begrense risikoen ved å pålegge oljeindustrien restriksjoner som for eksempel forby boring i gyteperioden.

– Slik vi vurderer det blir risikoen redusert ved begrensninger. Men likevel; setter man i gang industriell aktivitet i et sårbart område, vil risikoen øke, fastslår Olsen.

I ukene etter havariet til Full City utenfor Langesund var det mange som brukte dette som et eksempel på hva som kan skje hvis det blir oljeaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen. Oljetilhengerne mente det ikke var relevant. Begge har delvis rett mener Olsen.

– Råoljen som pumpes opp griser til i mye mindre grad enn tungoljen som var om bord i Full City. Samtidig viser det at selv små utslipp kan spre seg, og tilgrise, store havområder. Selv om det hadde vært lett råolje som hadde vært om bord i Full City, ville den ha nådd land og griset til. Det viser også at det er en potensiell forurensingsfare ved skipstrafikk og oljeutvinning, sier Olsen.

Finneren er vinneren.

Skal man velge å tro på Professor Claes sine spådommer, kommer de som er bekymret for miljøet til å tape.

Han er sikker på at det kommer til å bli oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen – uansett hva miljøbevegelsen sier.

– Det vil selvfølgelig komme konsekvensutredninger som vil ha betydning i vurderingene som blir tatt. Men jeg har ingen eksempler på utbygginger som er blitt stoppet på grunn av det. Det er riktig som mange sier, at oljeindustrien har stor innflytelse, sier Claes.

Professoren mener det er spesielt vanskelig å stoppe oljeutbygging når man først har funnet olje.

– Hvis man ikke er rede til å produsere bør man ikke lete etter olje. Har man først gjort funn blir presset fra blant andre oljeindustrien for stort. Jeg skjønner ikke vitsen med å lete hvis man ikke vil bore. Slik burde man tenke. Men jeg merker meg at det gjør man ikke, sier Claes.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
31.08.2009
11:01
16.12.2013 10:57



Mest lest

ERFARING: Med mange år bak symaskinen og en fortsatt god helse, tok Hallgerd Aure like greit en ny jobb som sømoperatør ved Ekornes avdeling Aure.

ERFARING: Med mange år bak symaskinen og en fortsatt god helse, tok Hallgerd Aure like greit en ny jobb som sømoperatør ved Ekornes avdeling Aure.

Privat

Da Hallgerd (66) mista jobben, tok hun grep: – Her er det så mye arbeid som aldri før

FANT LØSNINGER SAMMEN: Både Fellesforbundets klubbleder Robert Jacobsen (t.v.) og daglig leder på GAC Norway sin avdeling på Slagentangen, Ståle Stangeby ønsker seg glidende grenser for jobb og permitteringer med rett på dagpenger. Enn så lenge har man valgt i samarbeid å redusere en del av stillingene til 75 prosent.

FANT LØSNINGER SAMMEN: Både Fellesforbundets klubbleder Robert Jacobsen (t.v.) og daglig leder på GAC Norway sin avdeling på Slagentangen, Ståle Stangeby ønsker seg glidende grenser for jobb og permitteringer med rett på dagpenger. Enn så lenge har man valgt i samarbeid å redusere en del av stillingene til 75 prosent.

Roy Ervin Solstad

En halvtime for lenge på jobb kan koste Robert og kollegene dagpengene fra Nav

Erna Solberg

Erna Solberg

Leif Martin Kirknes

Erna Solberg ble overkjørt og må kutte fergeprisene. Her svarer hun

Skjermdump

Uber-sjåførens desperate melding: – Eg er i ferd med å bli heimlaus for tredje gong sidan mai

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

Brian Cliff Olguin

Henning (28) er sjanseløs på boligmarkedet: – Det vi har i dag er Willochs arv, sier forsker

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

Kai Hovden

Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden

FRYKTER FOR SIKKERHETEN: «Faste» piloter blir oppsagt, lønningene presses og pilotene må være disponible sju dager i uka. SAS-pilot og første nestleder i Norsk Flygerforbund, Jo Bjørn Skatval er bekymret for flysikkerheten etter at det islandske flyselskapet Bluebird Nordic ga 11 fagorganiserte piloter sparken.

FRYKTER FOR SIKKERHETEN: «Faste» piloter blir oppsagt, lønningene presses og pilotene må være disponible sju dager i uka. SAS-pilot og første nestleder i Norsk Flygerforbund, Jo Bjørn Skatval er bekymret for flysikkerheten etter at det islandske flyselskapet Bluebird Nordic ga 11 fagorganiserte piloter sparken.

Helge Rønning Birkelund

Tillitsvalgt pilot advarer mot skrekk-kontrakter på Island: – Det er kort vei til Norge

Med det yngste barnet hjemme, fikk seksbarnsmoren namsmannen på besøk, med ordre om utkastelse.

Med det yngste barnet hjemme, fikk seksbarnsmoren namsmannen på besøk, med ordre om utkastelse.

Mina B. Ræge/Dagsavisen

Seksbarnsmor «Ivana» (35) ble kastet ut av leiligheten i Oslo

KAOS I INNBOKSEN: – Overfloden av informasjon fra ledelsen ved universitetet, fakultetet, instituttet og avdelingen er utfordrende å håndtere, sier Frode Veggeland.

KAOS I INNBOKSEN: – Overfloden av informasjon fra ledelsen ved universitetet, fakultetet, instituttet og avdelingen er utfordrende å håndtere, sier Frode Veggeland.

Ole Palmstrøm

Ekstraarbeidet tok nattesøvnen fra Frode: – Jeg var så sliten at jeg ikke visste hvor jeg var

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

Colourbox.com. Innfelt: fafo.no

13-timersvakter vil gi flere hele stillinger, mener Fafo-forskeren. Se turnusmodellene

Sylvi Listhaug

Sylvi Listhaug

Jan-Erik Østlie

Ny måling: Listhaug skremmer vekk flere enn hun lokker til Frp som partileder

Psykologspesialist Casper Meyer Nilsen reagerer på at vold mot ansatte får pågå ved barnevernsinstitusjoner.

Psykologspesialist Casper Meyer Nilsen reagerer på at vold mot ansatte får pågå ved barnevernsinstitusjoner.

Privat

«Trines» psykolog: – Det er skandaløst at alvorlig vold mot en ansatt har fått pågå over lang tid

Debatt

Det skal ikke være de som sitter nederst ved bordet som må gjøre opp, skriver Andreas Tharaldsen.

Det skal ikke være de som sitter nederst ved bordet som må gjøre opp, skriver Andreas Tharaldsen.

Ida Bing

«Dugnaden er avlyst», skriver servitør Andreas

Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Jan-Erik Østlie

– Sylvi Listhaug sender norsk industri rett i fjellveggen, mener Magnus Marsdal

Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Sykehjemsetaten i Oslo, Kjartan Goksøyr, mener det er mer enn nok plikter for sykmeldte allerede.

Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Sykehjemsetaten i Oslo, Kjartan Goksøyr, mener det er mer enn nok plikter for sykmeldte allerede.

Anna Granqvist

– Jeg har selv deltatt i møter der leder sier til sykmeldte: «du kan vel gjøre noe, du sitter jo her nå»

Nestleder Sylvi Listhaug ligger an til å overta som partileder i Frp.

Nestleder Sylvi Listhaug ligger an til å overta som partileder i Frp.

Tri Nguyen Dinh

Analyse: Lavtlønnede og mannlige velgere forlater Frp

Live Glesne Kjølstad sammen Sorab Abolfathi og andre gode hjelpere under åpningen til Louis Pizza. Foto: Privat

Live Glesne Kjølstad sammen Sorab Abolfathi og andre gode hjelpere under åpningen til Louis Pizza. Foto: Privat

Foto: Privat

Live ville hjelpe sine iranske venner og ga dem jobb. Nå skal hun i retten for tredje gang

HAR STILT KRAV: Hovedtillitsvalgt Margit Wik i Coop Nordland, Ståle Simonsen i Coop Midt-Norge, Ann Kristin Heggdal i Coop Nordvest og Anne Svendsvoll i Coop Sørvest har stilt krav om full ønn under sykdom i lokale forhandlinger, men fått nei. Nå venter de på at HK skal ta sakene videre.

HAR STILT KRAV: Hovedtillitsvalgt Margit Wik i Coop Nordland, Ståle Simonsen i Coop Midt-Norge, Ann Kristin Heggdal i Coop Nordvest og Anne Svendsvoll i Coop Sørvest har stilt krav om full ønn under sykdom i lokale forhandlinger, men fått nei. Nå venter de på at HK skal ta sakene videre.

Privat/Lene Svenning

Sjefene sikret seg full lønn under sykdom – nå krever butikkansatte det samme

DET ER HÅP: Fagforbundets økonom Bjørn Kristian Rudaa har selv bidratt til å snu mange nedbemanningsforslag.

DET ER HÅP: Fagforbundets økonom Bjørn Kristian Rudaa har selv bidratt til å snu mange nedbemanningsforslag.

Bjørn A. Grimstad

Slaget er ikke tapt selv om kommunen vil si opp ansatte. Her er økonomiekspertens råd

Over 1.400 selskaper har fått lønnskompensasjon, til tross for at de hadde null ansatte da koronakrisen startet. Det viser en kartlegging Dagbladet har foretatt.

Over 1.400 selskaper har fått lønnskompensasjon, til tross for at de hadde null ansatte da koronakrisen startet. Det viser en kartlegging Dagbladet har foretatt.

Colourbox

1.400 selskaper har fått lønnskompensasjon. Problemet? De hadde ingen ansatte


Flere saker