Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

– Ville noe sånt vært mulig i politiet? spør Bjørkli. – Nei, svarer han.

– Svartmaling har jeg liten sans for, sier Storberget.

Historisk

Fengselskolens tjenestegruppe NFF arrangerte mandag 31. august en to timers lang debatt om kriminalomsorgen på Fengselsskolen med fem politikere og en fagforbundsleder.

– Et flott og historisk initiativ, sa debattleder Nina Hanssen, som til daglig er fagredaktør i LO Media.

Heftig og begeistret

Politikerne som stilte var justisminister Knut Storberget (Ap), Rita Sletner (V), Gard Olav Gabrielsen (H), Akhtar Chaudhry (SV) og Solveig Horne (FrP). I tillegg deltok Geir Bjørkli, leder av Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF).

Mot slutten ble det en heftig og begeistret debatt der også aspirantene som fylte to store auditorier deltok med spørsmål til paneldeltakerne.

Seks svar på god kriminalomsorg

Hva er god kriminalomsorg? Spørsmålet blir stilt til alle.

– En kriminalomsorg som jobber tettere opp mot den enkelte innsatte og har ansatte med den riktige kompetansen, sier Bjørkli.

– En kriminalomsorg som får ned tilbakefallsprosenten. Da må de ansatte få den tida de trenger i rehabiliteringsarbeidet, sier Horne (FrP).

– En kriminalomsorg som ikke har karakteren av hevn, men som har tro på enkeltmenneskers evne til å forbedre seg, sier Chaudhry (SV).

– En kriminalomsorg som greier både å holde på de insatte og gi dem et soningsinnhold, svarer Gabrielsen (H).

– En kriminalomsorg som gjør jobben sin, nemlig å skape et tryggere samfunn, mener Sletner (V).

– Den skal være tre ting. For det første må reaksjonen komme raskt, for det andre må den virke og for det tredje må straffegjennomføringen være human. Da må vi også ha fleksible soningsformer, sier Storberget.

Tikkende bomber

Virker straffen? Det var neste problemstilling.

Ikke helt, mener Sletner (V)

– absolutt, mener Horne (FrP), sjøl om hun syns den rødgrønne regjeringen har vært for snillistisk.

Fremskrittspartiet vil som kjent ha strengere straffer, i hvert fall for noen.

Utspillet har fått en del til å mene at partiet vil sende fangene ut av fengslene som tikkende bomber. Det avviser hun kontant, men innrømmer samtidig at FrP er motstandere av 2/3-soning. 4/5-soning er mer passende, mener Horne.

– Jo, straff virker, men virker den sånn vi ønsker at den skal virke? spør Bjørkli.

Nei til ungdomsfengsler

Fengsling av barn og unge, altså de mellom 15 og 18 år, blir et sentralt tema i debatten. Her er enigheten stor.

Alle partiene, inkludert FrP, støtter Storbergets nullvisjon .

Mest radikale er faktisk Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund, noe Bjørkli tidligere har høstet applaus for blant annet i KROM-miljøet.

Storberget prøver så godt han evner å begrunne hvorfor regjeringen ser seg nødt til å etablere det han kaller forsterkede overgangsboliger uten fengselspreg for denne aldersgruppen i Oslo og Bergen.

Horne (FrP) støtter regjeringen, det samme gjør Sletner (V).

Sistnevnte frykter imidlertid at dette bare er første etappe til å etablere ungdomsfengslene i norsk kriminalomsorg igjen. Det vil Sletner slett ikke ha.

NFF, derimot, liker dette svært dårlig.

– Jeg er redd disse tiltakene bare vil vokse, og dermed blir det en måte å gi opp på. Husk at vi setter barn på 15 år i lukkede fengsler i dag. Det er uverdig, sier Bjørkli.

Fotlenkesoning

Et mer tydelig stridstema er bruken av åpen soning.

FrP og Horne mener økt bruk gir et galt signal og strider mot folks allminnelige rettsoppfatning, mens Gabrielsen og Høyre sverger til Aristoteles og den gyldne middelvei. De har lagt seg midt mellom FrP og regjeringen i dette spørsmålet.

Soning med elektronisk kontroll, såkalt fotlenkesoning, er litt mer komplisert.

Her er FrP klare motstandere og vil avskaffe ordningen om de vinner valget.

Venstre er også imot, mens NFF stiller klare krav til mer ressurser om forbundet skal fortsette å støtte ordningen.

Hva mener så justisministeren?

– Friomsorgskontorene, som jo tar seg av denne ordningen, er positive. Det er verdt å merke seg at jeg innstendig er blitt oppfordret av mine borgerlige justisministerkolleger i Sverige og Danmark til å etablere og utvide denne ordningen som fungerer så bra i våre naboland. Vi må tørre å ta ny teknoligi og flere duppeditter i bruk, også i kriminalomsorgen, sier han.

Planer om å styrke bemanningen

Siste helga i august skjer det en stygg voldsepisode i Horten fengsel.

Fire fanger rømmer, to fengselsbetjenter blir skadd. Hva med bemanningen etter denne episoden? ville en aspirant fra salen vite.

Da blir justisministeren stram i maska. Og ber innstendig om at det ikke blir dratt for hastige slutninger i denne saken, et synspunkt som også Bjørkli støtter.

Deretter legger Storberget til:

– Vi har planer om å se på bemanningen, men det at vi har styrket kriminalomsorgen bredt, for eksempel utdanningen og bibliotektjenesten, kommer da også alle ansatte til gode. Vi skal utdanne flere. Og når vi nå har fått ned soningskøen, vil belegget bli senket. Da blir det færre innsatte per ansatt.

Mange sosionomer på en fengselsbetjent

Debatten om ressurssituasjonen i kriminalomsorgen får temperaturen til å stige flere hakk i auditoriet.

Storberget, som har en annen avtale og skal reise videre, glemmer hele avtalen og blir sittende.

– Hvilken relasjonsbygging skal de ansatte gjøre når to fengselsbetjenter sitter på vakt i 12 timer med 20 innsatte? Dere må jo gi fengslene økonomi til å ansette fagutdannete betjenter, sier Bjørkli med klar adresse til justisdepartementet.

– Har LO-forbundet NFF gått i kompaniskap med FrP nå? spør møteleder Hanssen.

– Vi søker støtten der vi kan få den. Får vi støtte fra FrP for å få gjennomført det vi tror på, er det bare bra for NFF. Vi har verken venner eller fiender, bare interesser, sier han. Og får raskt støtte av Sletner.

Også Storberget besinner seg noe, han er jo tross alt i løvens – altså fengselsbetjentenes – hule.

– Det var vel advokat Hestnes som en gang sa at det går mange sosionomer på en fengselsbetjent. Den får dere ta til dere, sier han.

Forebygging

Så var det høyskolesaken – hvor står den?

NFF er slett ikke fornøyde med den foreslåtte 2-årige ordningen med muligheter for å bygge ut med en bachelor-grad. Dette er ifølge Bjørkli i beste fall bare et lite stykke på vei.

Men verken Storberget eller FrP er villige til å love noe mer. Det Horne imidlertid kunne love, var at om FrP kommer til makta, vil det bli oppklart flere straffesaker. Og dermed trengs det flere fengselsplasser.

– Jeg savner et spørsmål i denne debatten, nemlig spørsmålet hva det er som virker. For også ofrene, som FrP er så ivrige etter å tilfredsstille, må være spesielt interessert i én ting: At den kriminelle handlingen ikke må skje igjen, sier Bjørkli.

– For SV er målet at færre kommer innenfor murene. Derfor må vi bruke alle tilgjengelige ressurser på forebygging, sier Chaudhry.

Bjørkli skuffet

Så begynner det å klø kraftig i buksa til justisministeren. Han MÅ videre for å holde et foredrag på universitetet. Det er tid for oppsummering.

– Denne debatten har vist at når det gjelder kriminalomsorgspolitikken, er det et vannskille mellom FrP og de rødgrønne. Stem på et parti som klarer å ha flere tanker i hue samtidig, sier Knut Storberget.

– Om jeg vil ha jobben til Knut? Klart, jeg vil, sier Solveig Horne, og mener at det ikke er noen justisminister som har hatt så mange penger til rådighet for kriminalomsorgen som Storberget har hatt.

– Jeg hører at justisministeren sier vi trenger ufaglært arbeidskraft i kriminalomsorgen. Skuffet er jeg også over at Storberget fortsatt er altfor vag når det gjelder spørsmålet om bedre bemanning, sier Geir Bjørkli.