Eline Lønnå, LO-Aktuelt.no

Dommen i den såkalte Rüffert-saken mot den tyske delstaten Niedersachsen, også omtalt som en tysk Vaxholm-sak, falt i EF-domstolen i dag. Domstolen slår fast at EUs utstasjoneringsdirektiv kan være til hinder for at det stilles krav om respekt for de lokale tariffavtalenes minstelønnskrav.

Lokal overenskomst

Sakens kjerne er at i delstaten Niedersachsen er tariffavtalenes bestemmelser om minstelønn bedre enn den allmenngjorte byggeavtalen som gjelder i hele Tyskland. Da delstaten skulle bygge fengselet i Göttingen-Rosdorf krevde den, i tråd med delstatens lover om anbud på offentlige kontrakter, at de som fikk oppdraget forpliktet seg til minst å betale ut lønnen som er fastsatt i den lokale byggoverenskomsten.

Entreprenøren har også plikt til å sjekke at underleverandører respekterer dette, og brudd på kravet medfører bot. Siden viste det seg at en polsk underleverandør hadde betalt 53 sine arbeidere bare 46,57 prosent av den fastsatte minstelønna. Dermed ble kontrakten sagt opp, og konkursboet etter entreprenøren ble ilagt en bot på 85.000 euro (rundt 680.000 kroner). Da den lokale domstolen var i tvil om at dette var et brudd på prinsippet om fri flyt av tjenester, endte også denne saken i EF-domstolen.

Ulovlig

EF-domstolen slår fast at å kreve mer lønn enn den allmenngjorte minstelønna er ulovlig, og viser til utstasjoneringsdirektivet. Domstolen mener også at dette hinderet for fri bevegelse ikke er berettiget av et formål om å beskytte arbeiderne. Den godtar heller ikke at det skal være særlige krav til lønn for byggearbeidere på offentlige byggeprosjekter.

Dermed åpnes spørsmålet om EU-retten og ILO-konvensjonen om offentlige anbud kræsjer med hverandre, i og med at ILO-konvensjonen krever at offentlige myndigheter skal stille krav om at anbudsvinnere respekterer gjeldende tariffavtaler.

Truer markedet

Nå reises kravet fra fagbevegelseshold om at politikerne må si fra og gjøre reglene klarere, slik at domstolen endrer sine fortolkninger i flere viktige saker har gått mot fagbevegelsen. I en pressemelding sier den svenske LO-lederen Wanja Lundby-Wedin, som også er leder for Den europeiske samorganisasjonen, at dommen er en trussel mot hele tanken om et europeisk marked.

– EU skal forbedre innbyggernes vilkår, ikke forverre dem, sier hun.

Lundby-Wedin mener dommen gir ytterligere næring til dem som vil bruke ansattes rettigheter og lønn som konkurransemiddel.

Opp i Parlamentet

Tirsdag bestemte arbeidsmarkedskomiteen i EU-parlamentet seg for å ta opp den siste tidens nederlag for fagbevegelsen i EF-domstolen. Den svenske sosialdemokraten Jan Andersson blir ansvarlig for saken. I en pressemelding sier Andersson at saken må analyseres politisk, fordi det må få konsekvenser for lovgiver dersom domstolen ikke dømmer slik lovgiver har ment.

– Det sentrale spørsmålet i disse sakene er om balansen mellom fri flyt og fagbevegelsens muligheter til å beskytte arbeidstakerne ved å gå til streik er endret. Dersom domstolen mener ansattes rettigheter er underordnet fri flyt er det vårt ansvar som lovgivere å endre på dette snarest, sier Andersson.

EU-kommisjonen sendte i dag også ut en pressemelding med en oppfordring til medlemsstatene om å ta handle raskt for å forbedre arbeidsvilkårene for en million utstasjonerte arbeidere i Europa.

– Medlemsstatene må samarbeide bedre dersom vi effektivt skal forbedre arbeidsbetingelsene og unngå et kappløp om å ha de laveste minstelønnsatsene i EU, sier kommisjonær Vladimir Spidla.

– Et organisert angrep

Nei til EUs leder Heming Olaussen har markert seg som en kritiker av EUs linje overfor arbeidstakerne slik EF-domstolen har lagt den i flere saker som angår fagbevegelsen. Han mener det er grunn til å se på hele EU som et uttrykk for et organisert angrep på fagbevegelsen, et angrep som kommer til uttrykk i domstolens praksis.

– Denne dommen faller inn i samme sporet som Vaxholm. Det er all grunn til å skjerpe den faglige beredskapen, dette er nok et varsko, sier Olaussen. Han har liten tro på strategien til Jan Andersson, fordi det også vil svekke den nordiske tradisjonen for å overlate tariff til partene å gjøre det til en lovsak.

Glede hos arbeidsgiverne

NHOs søsterorganisasjon i Sverige, Svensk Näringsliv, jubler på sin side over domstolens beslutning.

– En bra dom for Europa. Meget tilfredsstillende og ikke særlig overraskende, sier Lars Gellner, arbeidsrettslig ansvarlig i SN. Han mener EF-domstolen her er helt på linje med sin tidligere praksis i Vaxholm-saken.

– Betyr lite for allmenngjøring

Kjell Skjærvø i Oslo Bygningsarbeiderforening og Fellesforbundet jobber med spørsmål knyttet til sosial dumping i bransjen. Han mener det virker som om EF-domstolen i Rüffert-saken fortsetter der den slapp i Vaxholm/Laval-saken.

– Men det får ikke noen betydning for muligheten til å gjøre minstelønnsbestemmelser i tariffavtalene gjeldende for utstasjonerte arbeidstakere der tariffavtalen er allmenngjort, sier Skjærvø.

Han peker på at en mulig tolkning av Rüffert-dommer kan være at ILO-konvensjon 94 ikke står på egne bein.

– Om krav til tariffavtalens minstelønnsbestemmelser skal gjøres gjeldende i kontrakter med utenlandske tjenesteytere om bygge- og anleggsoppdrag for det offentlige, så må tariffavtalen være allmenngjort. Og det er den, men bare for byggeplasser, og ikke for alle overenskomster. Og om tariffavtalen ikke er allmenngjort, er det mulig at offentlige byggherrer heller ikke kan stille kontraktskrav til at minstelønnsbestemmelsene i tariffavtalen blir etterlevd.