Nytt domstol-tap for fagbevegelsen
Det strider med EU-retten å kreve at en utenlandsk tjenesteyter betaler lokal tarifflønn i offentlige byggeoppdrag. – Men det får ikke noen betydning for bransjer der tariffavtalen er allmenngjort, mener Kjell Skjærvø i Oslo Bygningsarbeiderforening.
Dommen i den såkalte Rüffert-saken mot den tyske delstaten Niedersachsen, også omtalt som en tysk Vaxholm-sak, falt i EF-domstolen i dag. Domstolen slår fast at EUs utstasjoneringsdirektiv kan være til hinder for at det stilles krav om respekt for de lokale tariffavtalenes minstelønnskrav.
Lokal overenskomst
Sakens kjerne er at i delstaten Niedersachsen er tariffavtalenes bestemmelser om minstelønn bedre enn den allmenngjorte byggeavtalen som gjelder i hele Tyskland. Da delstaten skulle bygge fengselet i Göttingen-Rosdorf krevde den, i tråd med delstatens lover om anbud på offentlige kontrakter, at de som fikk oppdraget forpliktet seg til minst å betale ut lønnen som er fastsatt i den lokale byggoverenskomsten.
Entreprenøren har også plikt til å sjekke at underleverandører respekterer dette, og brudd på kravet medfører bot. Siden viste det seg at en polsk underleverandør hadde betalt 53 sine arbeidere bare 46,57 prosent av den fastsatte minstelønna. Dermed ble kontrakten sagt opp, og konkursboet etter entreprenøren ble ilagt en bot på 85.000 euro (rundt 680.000 kroner). Da den lokale domstolen var i tvil om at dette var et brudd på prinsippet om fri flyt av tjenester, endte også denne saken i EF-domstolen.
Ulovlig
EF-domstolen slår fast at å kreve mer lønn enn den allmenngjorte minstelønna er ulovlig, og viser til utstasjoneringsdirektivet. Domstolen mener også at dette hinderet for fri bevegelse ikke er berettiget av et formål om å beskytte arbeiderne. Den godtar heller ikke at det skal være særlige krav til lønn for byggearbeidere på offentlige byggeprosjekter.
Dermed åpnes spørsmålet om EU-retten og ILO-konvensjonen om offentlige anbud kræsjer med hverandre, i og med at ILO-konvensjonen krever at offentlige myndigheter skal stille krav om at anbudsvinnere respekterer gjeldende tariffavtaler.
Truer markedet
Nå reises kravet fra fagbevegelseshold om at politikerne må si fra og gjøre reglene klarere, slik at domstolen endrer sine fortolkninger i flere viktige saker har gått mot fagbevegelsen. I en pressemelding sier den svenske LO-lederen Wanja Lundby-Wedin, som også er leder for Den europeiske samorganisasjonen, at dommen er en trussel mot hele tanken om et europeisk marked.
– EU skal forbedre innbyggernes vilkår, ikke forverre dem, sier hun.
Lundby-Wedin mener dommen gir ytterligere næring til dem som vil bruke ansattes rettigheter og lønn som konkurransemiddel.
Opp i Parlamentet
Tirsdag bestemte arbeidsmarkedskomiteen i EU-parlamentet seg for å ta opp den siste tidens nederlag for fagbevegelsen i EF-domstolen. Den svenske sosialdemokraten Jan Andersson blir ansvarlig for saken. I en pressemelding sier Andersson at saken må analyseres politisk, fordi det må få konsekvenser for lovgiver dersom domstolen ikke dømmer slik lovgiver har ment.
– Det sentrale spørsmålet i disse sakene er om balansen mellom fri flyt og fagbevegelsens muligheter til å beskytte arbeidstakerne ved å gå til streik er endret. Dersom domstolen mener ansattes rettigheter er underordnet fri flyt er det vårt ansvar som lovgivere å endre på dette snarest, sier Andersson.
EU-kommisjonen sendte i dag også ut en pressemelding med en oppfordring til medlemsstatene om å ta handle raskt for å forbedre arbeidsvilkårene for en million utstasjonerte arbeidere i Europa.
– Medlemsstatene må samarbeide bedre dersom vi effektivt skal forbedre arbeidsbetingelsene og unngå et kappløp om å ha de laveste minstelønnsatsene i EU, sier kommisjonær Vladimir Spidla.
– Et organisert angrep
Nei til EUs leder Heming Olaussen har markert seg som en kritiker av EUs linje overfor arbeidstakerne slik EF-domstolen har lagt den i flere saker som angår fagbevegelsen. Han mener det er grunn til å se på hele EU som et uttrykk for et organisert angrep på fagbevegelsen, et angrep som kommer til uttrykk i domstolens praksis.
– Denne dommen faller inn i samme sporet som Vaxholm. Det er all grunn til å skjerpe den faglige beredskapen, dette er nok et varsko, sier Olaussen. Han har liten tro på strategien til Jan Andersson, fordi det også vil svekke den nordiske tradisjonen for å overlate tariff til partene å gjøre det til en lovsak.
Glede hos arbeidsgiverne
NHOs søsterorganisasjon i Sverige, Svensk Näringsliv, jubler på sin side over domstolens beslutning.
– En bra dom for Europa. Meget tilfredsstillende og ikke særlig overraskende, sier Lars Gellner, arbeidsrettslig ansvarlig i SN. Han mener EF-domstolen her er helt på linje med sin tidligere praksis i Vaxholm-saken.
– Betyr lite for allmenngjøring
Kjell Skjærvø i Oslo Bygningsarbeiderforening og Fellesforbundet jobber med spørsmål knyttet til sosial dumping i bransjen. Han mener det virker som om EF-domstolen i Rüffert-saken fortsetter der den slapp i Vaxholm/Laval-saken.
– Men det får ikke noen betydning for muligheten til å gjøre minstelønnsbestemmelser i tariffavtalene gjeldende for utstasjonerte arbeidstakere der tariffavtalen er allmenngjort, sier Skjærvø.
Han peker på at en mulig tolkning av Rüffert-dommer kan være at ILO-konvensjon 94 ikke står på egne bein.
– Om krav til tariffavtalens minstelønnsbestemmelser skal gjøres gjeldende i kontrakter med utenlandske tjenesteytere om bygge- og anleggsoppdrag for det offentlige, så må tariffavtalen være allmenngjort. Og det er den, men bare for byggeplasser, og ikke for alle overenskomster. Og om tariffavtalen ikke er allmenngjort, er det mulig at offentlige byggherrer heller ikke kan stille kontraktskrav til at minstelønnsbestemmelsene i tariffavtalen blir etterlevd.
Mest lest
Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.
Ida Bing og husleie.no
Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre
STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.
Lene Svenning
Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert
SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.
Jan Inge Haga
Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte
RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.
Tormod Ytrehus
Sjåfør Monica får etterbetalt 82.000 kroner: – Det er ikke gøy å gå til sak, men det skal være lov å være syk
Det var under dette arbeidet dødsulykken skjedde på Metallco Aluminium i november 2017. Bildet er fra en video avdøde Sverre Aandahl lagde to år før ulykken der han dokumenterte arbeidet sitt. Hjullasteren til høyre i bilde har skuffa full av skrapmetall som den heller i kassa foran på det andre kjøretøyet. Dette kjøretøyet kjører så skuffa inn i smelteovnen, og metallet blir skjøvet inn i ovnen. Temperaturen i ovnen kan være opp mot 950 grader. Hvis en får vann i støpen, kan ovnen eksplodere. Det var det som skjedde, da ulykken inntraff.
Privat, skjermdump fra YouTube
Verneombud og ansatt døde etter eksplosjon på arbeidsplassen. Daglig leder dømt til fengsel
Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.
Lise Åserud / NTB
FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon
LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og nestleder Peggy Hessen Følsvik jobber i tospann for å få innført pensjon fra første krone.
Jan-Erik Østlie
Pensjon fra første krone: Derfor sier LO nei til NHOs forslag
UTSATT: Tall fra Folkehelseinstituttet viser at siste halvår i fjor var det ansatte i serveringsbransjen den yrkesgruppa med mest koronasmitte. (Illustrasjonsfoto)
colourbox.com
Smittet på jobb: 611 har søkt Nav om å få covid-19 godkjent som yrkessykdom
STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.
Erlend Angelo
Permitteringer i vente i ytterligere 15 kommuner: – Det er dramatisk å stenge ned kjøpesentrene
Pensjonspolitiske talsperson Lise Christoffersen i Ap
Jan-Erik Østlie
Ap og Rødt vil ha omkamp på omstridte pensjonsforslag
Uten lønn: Operatør Sandra Roksøy og de andre ansatte ved Norwegian Crystals har gått gjennom to krevende år, men har valgt å bli værende i bedriften.
Mads Tindvik
Sandra jobbet flere måneder uten lønn: – Vi er evige optimister
Kronikk
De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.
Tormod Ytrehus
«Laksemilliardæren betaler Høyres valgkamp, men ikke lønn til sine polske ansatte»
Hovedtillitsvalgt Gro-Irene Hobber Hansen
Brian Cliff Olguin
Opptil 45.000 kan bli permittert på Østlandet: – Det er trist, vi håper det ikke blir langvarig, sier tillitsvalgt
LO-advokat Atle Sønsteli Johansen. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Skal det være to eller 14 dagers varslingsfrist for permitteringer? LO-advokatene svarer
Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mener at såkalte ostehøvelkutt ikke kan forklare hvorfor Danmark tester flere virusprøver for mutasjoner enn Norge.
Leif Martin Kirknes
Høie forsvarer budsjettkuttene i Folkehelseinstituttet (FHI)
KLAR TALE: – Det burde hete nødundervisning, som de kaller det i Danmark, for det er det det er – ikke skole, sier Henriette Sofie Selnæs. Hun mener vårens eksamener bør droppes.
Sissel M. Rasmussen
Ungdomsskolelærer Henriette (48) er forbanna: – Det burde hete nødundervisning, ikke skole
Leif Martin Kirknes
450 Widerøe-piloter bytter fagforbund
Debatt
Hvorfor glemmer vi de som er syke og mottakerne av arbeidsavklaringspenger?, spør Svein-Arild Gullvåg. (Illustrasjonsfoto)
Emmie Olivia Kristiansen
«Hva skjedde med at VI ivaretok VÅRE syke og svake?», skriver tillitsvalgt i Nav
FHI-direktør Camilla Stoltenberg
NordForsk
FHI advarte om konsekvenser av nedbemanning allerede i 2017
Vlantanas 1500 lastebiler har blitt et kjent syn på motorveier over hele Europa. Vlantana Norge gikk bedriften konkurs i 2020. Selv etter konkursen fortsatte Vlantana å kjøre i Norge. Her er en litauisk Vlantana lastebil fotografert på døgnhvileplassen i Lier i sutten av juli 2020.
Roy Ervin Solstad