Øystein Bråthen

oystein@lomedia.no

NSB krever 6,6 millioner kroner i erstatning på grunn av kostnader når tog må innstilles. I NRK Dagsrevyen ble det brukt arkivbilder av Jernbaneverkets egne mannskaper til å illustrere innslag med en sint samferdselsminister og NSBs kommunikasjonssjef Anne Rygg.

– Dette var kronen på verket. Vi kommer for å rydde opp når alt har gått galt, og blir utpekt som syndebukker, sier Baard Thorkildssen, nestleder i Elektropersonalets landsråd.

Han får støtte av Frank Woldsund, tillitsvalgt og verneombud i Oslo.

– Noen lenger ned i systemet burde gått ut og sagt fra hvordan situasjonen er. Det er en lederoppgave å støtte egne ansatte. Dette går på yrkesstoltheten vår løs og rammer arbeidsmiljøet. Vi som er ute trenger støtte fra våre overordnede. De må bidra til at ansatte har det bra, mener Woldsund.

De tillitsvalgte i Elektropersonalet har bedt Jernbaneverket sende ut en pressemelding for å rydde opp.

Ettervirkninger.

– Vårt ærend er ikke å kaste dritt på andre ansatte, men ingen har den fagkunnskapen vi sitter inne med. Jernbaneverket har som mål å bygge opp et marked med leverandører, og dette er ikke stort nok ennå. Vi ser at firmaer som gjør disse feilene hyres inn igjen fordi det ikke finnes konkurrenter, sier Thorkildssen.

Forhistorien mener de går tilbake til høsten 2004, da stortingsflertallet vedtok å si opp ansatte i Drift for å sette ut oppgavene til private. Hardt tiltrengt kompetanse forsvant.

Mangelen på folk og innsparinger er situasjonen flere steder i landet. I Drift er det planer om å redusere beredskapen fra 12 til 10 på Sørlandsbanen, og i Gudbrandsdalen og langs Bergensbanen er det allerede gjennomført kutt. Det betyr lengre reise for mannskapene når de må rykke ut, og dermed større forsinkelser for togselskapene. Unntaket er Oslo-området.

– Her er det ansatt syv nye på kontaktledning. I tillegg kommer noen lærlinger. Siste halvår har det vært en positiv trend og et klart ønske om å styrke bemanningen her, sier Thorkildssen.

Synlige utgifter.

Forbundsleder Kjell Atle Brunborg har tatt opp saken med Elisabeth Enger.

– Det er bra at NSB sender regning for store ekstrautgifter til buss og taxi når togtrafikken stopper. De har derimot ingenting med å henge ut en gruppe ansatte. Dessuten må Jernbaneverket sikre seg at de kan sende regningen videre til de som står for feilene. Ansvaret må plasseres der det hører hjemme. Muligheten for regress bør ligge i anbudskontrakten, sier Brunborg.

Erstatningssaken er til behandling ved juridisk kontor, der et mulig krav til underentreprenørene også er med i vurderingen.

Brunborg forventer flere slike hendelser, og mener NSBs regning kan bidra til å rette søkelyset mot firmaene som leies inn til jobber på infrastrukturen.

– Mange er tidligere jernbanefolk med høy kompetanse, men nå skal de tjene penger og sørge for utbytte. Da løser de oppgavene annerledes enn etatens egne folk. Svaret på problemene er at Jernbaneverket må ansette flere for å ta seg av vedlikeholdet selv, sier Brunborg.

NSB vil ha utbetalt 6 636 498 kroner totalt. Begrunnelsen er brudd på avtalen som sier at infrastrukturen skal være i en slik stand at trafikken kan avvikles etter ruteplanen.

Hendelsene skyldes uaktsomhet hos Jernbaneverket eller ”deres kontraktsmedhjelpere”, heter det i brevet.

– Kontraktsmedhjelper er et uttrykk ingen skjønner. Vi fast ansatte får skylda, mener de tillitsvalgte.

¯kte bevilgninger over statsbudsjettet har skapt stor interesse for oppdrag.

– Vi har fått mange av de problemene entreprenørbransjen for øvrig har merket tidligere, sier Baard Thorkildssen.

Må stå samlet.

Elektropersonalet har kontaktet jernbanedirektør Elisabeth Enger. Hun skjønner at dette oppleves tøft og urimelig, men ønsket ikke å fordele skyld da hun ble intervjuet på Dagsrevyen.

– Jeg er som jernbanedirektør ikke bare arbeidsgiver, men må representere Jernbaneverket utad som ansvarlig for alt som skjer i vår regi. Vi er ikke ansvarsløse selv om det er ansatte i andre firmaer vi har leid inn som har gjort feil, svarer direktøren.

Elisabeth Enger beklager NSBs framgangsmåte, og mener det er viktig at de to ikke skylder på hverandre og krangler når det skjer uhell som fører til stans i togtrafikken.

Øystein Bråthen

oystein@lomedia.no

NSB krever 6,6 millioner kroner i erstatning på grunn av kostnader når tog må innstilles. I NRK Dagsrevyen ble det brukt arkivbilder av Jernbaneverkets egne mannskaper til å illustrere innslag med en sint samferdselsminister og NSBs kommunikasjonssjef Anne Rygg.

– Dette var kronen på verket. Vi kommer for å rydde opp når alt har gått galt, og blir utpekt som syndebukker, sier Baard Thorkildssen, nestleder i Elektropersonalets landsråd.

Han får støtte av Frank Woldsund, tillitsvalgt og verneombud i Oslo.

– Noen lenger ned i systemet burde gått ut og sagt fra hvordan situasjonen er. Det er en lederoppgave å støtte egne ansatte. Dette går på yrkesstoltheten vår løs og rammer arbeidsmiljøet. Vi som er ute trenger støtte fra våre overordnede. De må bidra til at ansatte har det bra, mener Woldsund.

De tillitsvalgte i Elektropersonalet har bedt Jernbaneverket sende ut en pressemelding for å rydde opp.

Ettervirkninger.

– Vårt ærend er ikke å kaste dritt på andre ansatte, men ingen har den fagkunnskapen vi sitter inne med. Jernbaneverket har som mål å bygge opp et marked med leverandører, og dette er ikke stort nok ennå. Vi ser at firmaer som gjør disse feilene hyres inn igjen fordi det ikke finnes konkurrenter, sier Thorkildssen.

Forhistorien mener de går tilbake til høsten 2004, da stortingsflertallet vedtok å si opp ansatte i Drift for å sette ut oppgavene til private. Hardt tiltrengt kompetanse forsvant.

Mangelen på folk og innsparinger er situasjonen flere steder i landet. I Drift er det planer om å redusere beredskapen fra 12 til 10 på Sørlandsbanen, og i Gudbrandsdalen og langs Bergensbanen er det allerede gjennomført kutt. Det betyr lengre reise for mannskapene når de må rykke ut, og dermed større forsinkelser for togselskapene. Unntaket er Oslo-området.

– Her er det ansatt syv nye på kontaktledning. I tillegg kommer noen lærlinger. Siste halvår har det vært en positiv trend og et klart ønske om å styrke bemanningen her, sier Thorkildssen.

Synlige utgifter.

Forbundsleder Kjell Atle Brunborg har tatt opp saken med Elisabeth Enger.

– Det er bra at NSB sender regning for store ekstrautgifter til buss og taxi når togtrafikken stopper. De har derimot ingenting med å henge ut en gruppe ansatte. Dessuten må Jernbaneverket sikre seg at de kan sende regningen videre til de som står for feilene. Ansvaret må plasseres der det hører hjemme. Muligheten for regress bør ligge i anbudskontrakten, sier Brunborg.

Erstatningssaken er til behandling ved juridisk kontor, der et mulig krav til underentreprenørene også er med i vurderingen.

Brunborg forventer flere slike hendelser, og mener NSBs regning kan bidra til å rette søkelyset mot firmaene som leies inn til jobber på infrastrukturen.

– Mange er tidligere jernbanefolk med høy kompetanse, men nå skal de tjene penger og sørge for utbytte. Da løser de oppgavene annerledes enn etatens egne folk. Svaret på problemene er at Jernbaneverket må ansette flere for å ta seg av vedlikeholdet selv, sier Brunborg.

NSB vil ha utbetalt 6 636 498 kroner totalt. Begrunnelsen er brudd på avtalen som sier at infrastrukturen skal være i en slik stand at trafikken kan avvikles etter ruteplanen.

Hendelsene skyldes uaktsomhet hos Jernbaneverket eller ”deres kontraktsmedhjelpere”, heter det i brevet.

– Kontraktsmedhjelper er et uttrykk ingen skjønner. Vi fast ansatte får skylda, mener de tillitsvalgte.

¯kte bevilgninger over statsbudsjettet har skapt stor interesse for oppdrag.

– Vi har fått mange av de problemene entreprenørbransjen for øvrig har merket tidligere, sier Baard Thorkildssen.

Må stå samlet.

Elektropersonalet har kontaktet jernbanedirektør Elisabeth Enger. Hun skjønner at dette oppleves tøft og urimelig, men ønsket ikke å fordele skyld da hun ble intervjuet på Dagsrevyen.

– Jeg er som jernbanedirektør ikke bare arbeidsgiver, men må representere Jernbaneverket utad som ansvarlig for alt som skjer i vår regi. Vi er ikke ansvarsløse selv om det er ansatte i andre firmaer vi har leid inn som har gjort feil, svarer direktøren.

Elisabeth Enger beklager NSBs framgangsmåte, og mener det er viktig at de to ikke skylder på hverandre og krangler når det skjer uhell som fører til stans i togtrafikken.