Nordmenn er snart like feite som amerikanere og livsstilssykdommer som kjennetegnes av for lite kroppsbruk er i ferd med å bli vanlige i befolkningen.

I fjor døde flere enn 3.500 nordmenn av inaktivitet, mellom 7 og 8 prosent av det totale antall dødsfall i Norge. Hittil i år er tallet 2.600 ifølge statistikken, et lavt anslag, ifølge - Friluftslivets fellesorganisasjon - FRIFO. Undersøkelser viser at mange norske barn tilbringer over 40 timer i uka foran TV eller datamaskin, i tillegg til at de stort sett sitter hele skoledagen.

– Dagens generasjon nordmenn vil være den første som kommer til å leve kortere enn foreldrene sine. En passiv livsstil er ikke bra for helsen, nå må vi gjøre noe, sier Lasse Heimdal i FRIFO til NTB.

240 millioner

På vegne av 13 av de største friluftsorganisasjonene utfordrer derfor FRIFO helsepolitikerne i forkant av statsbudsjettet som legges fram tirsdag. Ved å bevilge én tusendel av sykehusbudsjettet, om lag 100 millioner kroner, til forebyggende helsearbeid, mener organisasjonene samfunnet kan spare det mangedobbelte.

– Prisen på behandling av livsstilssykdommer som diabetes er skyhøy. Ved å bruke noe på forebygging og fysisk aktivitet, kan samfunnet spare mye og mange mennesker kan slippe den reduserte livskvalitet som dårlig helse gir, sier Heimdal.

Han får imidlertid uventet støtte. Statssekretær Dagfinn Sundsbø (Sp) i Helse- og omsorgsdepartementet lover friluftslivet og norske kommuner 240 millioner kroner til forebyggende helsearbeid når statsbudsjettet legges fram tirsdag.

– Vi er helt enige med aktørene i friluftslivet og mener det er viktig med forebyggende helsearbeid og legge til rette for økt aktivitet i befolkningen. Derfor blir det denne summen en start, sier Sundsbø til NTB.

Han poengterer imidlertid at pengene ikke er tatt fra sykehusbudsjettet, som FRIFO etterspør.

Fordeles

Pengene som loves fra Helsedepartementet skal fordeles på 10 millioner kroner til forskning og oppfølging, mens de resterende 230 millionene skal fordeles blant norske kommuner. De er ikke øremerket, men kommunene må rapportere tilbake hvordan midlene er brukt.

Mens det årlig kanaliseres om lag 1,5 milliarder kroner til den organiserte idretten, får andre grupper lite midler til sin virksomhet. Heimdal mener friluftsorganisasjonene har andre forutsetninger for å nå ut til mennesker som ikke føler seg hjemme i idretten.

Sundstøl sier det blir opp til kommunene å fordele pengene, men regner med at frivillige organisasjoner vil bli tatt med på de tiltakene som kan bli iverksatt lokalt.

– God start

– Dette er god start, men ikke det nasjonale løftet vi er avhengige av for å gjøre en stor endring for framtiden. Det blir litt her, og litt der. Mange blir fortere friske av å komme i bevegelse. Jeg regner med at det følges opp videre slik at befolkningen kommer på beina, sier Heimdal.

I regjeringens samhandlingsreform som ble vedtatt før sommerferien er det nevnt at helsevesenets oppbygging er lite egnet til behandlingen av kroniske sykdommer og forebygging av dem. Det pekes imidlertid på problemer med å fordele innsatsen mot slike lidelser mellom statlige og kommunale institusjoner.

Det er noe av dette Helsedepartementet forsøker å finne en løsning på med årets bevilgning. I årene framover regner statssekretæren med at mer midler til forebygging og fysisk aktivitet blant befolkningen blir kanalisert til kommunene. (ANB-NTB)