Selv om det er klare tegn til at den økonomiske aktiviteten er på vei opp igjen etter finanskrise og globalt tilbakeslag, fortsetter den rødgrønne regjeringen å bruke mer oljepenger enn den mener vi normalt har godt av.

Statens pensjonsfond - utland, som er oljefondets egentlige navn, tappes neste år for 154 milliarder kroner, nesten 36 milliarder mer enn i år.

Handlingsregelen overskrides med 44,6 milliarder kroner, noe som bringer det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet opp til 148,5 milliarder.

– Svært høyt, sier Halvorsen om bruken av oljeinntektene.

Mindre rom fremover

Finansministeren forsvarer bruken med å vise til at handlingsregelen åpner for å bruke mer enn fondets forventede overskudd i vanskelige tider.

– Finanskrise og økonomisk tilbakeslag har gjort det nødvendig å benytte denne handlefriheten. Det vil vi også gjøre neste år, sier Halvorsen.

Samtidig gjør hun det klart at strammere tider venter:

– Når veksten tar seg opp, må bruken igjen tilsvare oljefondets realavkastning. Dette vil begrense handlingsrommet i budsjettpolitikken fremover, varslet hun da budsjettforslaget ble lagt fram tirsdag.

Svært ekspansivt

Den rødgrønne regjeringens forrige oljerekord var 130 milliarder som ble pumpet inn i økonomien gjennom revidert budsjett i mai i fjor. Det var første gang statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og hans mannskap gikk ut over handlingsregelen.

Halvorsen sier at Norges svar på krisen – med rask dreining av den økonomiske politikken «i svært ekspansiv retning» – har gitt resultater.

– Arbeidsledigheten i Norge er den laveste i Europa, sier hun.

Stabil ledighet

Lav arbeidsledighet er et av hovedmålene for den rødgrønne regjeringen. Utsiktene til fortsatt økt ledighet, fra dagens knappe 3,25 prosent til knapt 3,75 prosent i gjennomsnitt neste år, er et argument for den massive oljesmøringen.

Halvorsen sier at ledigheten ventes å øke, selv om veksten i fastlandsøkonomien forventes å bli snudd fra en nedgang i år på 1 prosent til en oppgang på vel 2 prosent neste år.

– Regjeringen har derfor funnet det riktig å legge opp til et svakt ekspansivt budsjett for 2010, sier Halvorsen.

Lavere lønnsvekst

Anslaget over arbeidsledigheten neste år er 1 prosentpoeng lavere enn det regjeringen spådde i revidert budsjett.

Lønnsveksten ventes å avta fra 6 prosent i fjor til 4 prosent i år, og 3,5 prosent neste år.

Samlet holdes skatter og avgifter på samme nivå som i 2004.

Regjeringens forslag til nye regler for verdisetting av bolig og økt bunnfradrag i formuesskatten, skal ifølge Halvorsen redusere den samlede formuesskatten med 760 millioner kroner.

Flere i barnehage

Halvorsen peker på styrking av helse, omsorg, skole og barnehage som budsjettets hovedpunkter i tillegg til lav ledighet.

Statsbudsjettet tar høyde for 7.200 nye barnehageplasser for å dekke økt etterspørsel. Maksprisen skal heller ikke neste år endres. Regjeringen lover å fryse foreldrebetalingen helt til maksprisen tilsvarer 1.750 kroner i 2005-verdi.

Fattigpakke

Kommunene tilføres 4,2 milliarder kroner mer i frie inntekter, og samlet øker overføringene til kommunene med 8 milliarder kroner.

Halvorsen slår fast at «forskjellene i samfunnet skal reduseres». Regjeringen øker målrettede tiltak mot fattigdom med vel 1 milliard kroner.

– Vi utjevner forskjellene i levekår gjennom økt støtte til minstepensjonister og bostøttemottakere, sier Halvorsen.

Sammen med tiltak på rusfeltet og for å hjelpe innsatte i fengsler med å vende tilbake til samfunnet, mener regjeringen at den har økt tiltak mot fattigdom med 4,3 milliarder kroner fra 2006. (ANB-NTB)