Dermed sikrer partiet flertall sammen med Ap. Alle de andre partiene, både i og utenfor regjering, sier nei.

Partileder Erna Solberg er ikke klar til å gi sin endelige tilslutning og kritiserer regjeringen sterkt for ikke å ha lagt fram politiske vurderinger av utfordringene for personvernet i direktivet.

– Regjeringen har heller ikke drøftet mulige konsekvenser for EØS-avtalen av at Norge eventuelt bruker reservasjonsretten. De rødgrønne virker helt lammet i denne saken, siden både SV og Sp har varslet dissens, sier Solberg til NTB.

Høyres nye stortingsgruppe har ikke behandlet direktivet og dets konsekvenser, men Solberg viser til at Høyres representanter i forrige stortingsperiode klart gikk inn for å godta det.

Høyre-lederen legger til at Norge nærmest har tryglet om å få bli med i Schengen-samarbeidet og andre typer politisamarbeid i EU. Derfor kan det gi et noe underlig signal å reservere seg mot et direktiv som ble innført etter bombeangrepet mot Madrid i 2004, som har kamp mot terror som begrunnelse. Det ble vedtatt av EU-parlamentet for tre år siden.

Kartlegge

Forut for valget i september sendte Nei til EU spørsmål til stortingskandidater fra alle partiene for å kartlegge deres holdninger til kommende EØS-saker. Noen få Høyre-representanter signaliserte nei til datalagringsdirektivet.

Tidligere Unge Høyre-leder Torbjørn Røe Isaksen er blant en håndfull representanter som er så bekymret for direktivets krav til lagring av data fra telefon- og internettrafikk i minst seks måneder og maksimum to år at han vil bruke reservasjonsretten. Det er uvisst om SVs appell til Høyre om hjelp til å stanse direktivet har noen utstrakt virkning.

Solberg vil ikke kommentere om Høyre vil bruke partipisken i denne saken eller stille sine representanter fritt. Ap og Høyre har til sammen 94 mandater, og tåler eventuelt noe frafall.

– Men Norges forhold til EU er ikke et spørsmål om personlig overbevisning i enkeltsaker, slår Solberg fast.

Hun legger til at det eventuelt er aktuelt å innføre direktivets minimumsstandarder og at negative virkninger må avbøtes med andre tiltak.

– Men regjeringen har altså ikke produsert noe notat om dette. Høyre vil beskytte personvernet, men vil ikke bidra til at Norge skal bli noen frisone for kriminalitet, sier partilederen.

Dissens

I regjeringsdokumentet fra Soria Moria varsler SV og Sp at de av personvernhensyn vil gå mot implementering av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett. Venstre stiller seg bak kravet om at reservasjonsretten må brukes, og KrF er også svært skeptisk.

Dessuten er Fremskrittspartiet, som normalt ønsker å gjøre alt politiet ber om, trygt plassert blant motstanderne av direktivet. Partiet mener at det åpner for mer overvåking av enkeltindivider enn i det gamle Sovjetunionen og DDR og går inn for bruk av reservasjonsretten.

Denne sikkerhetsklausulen er nedfelt i EØS-avtalen, men er aldri brukt av Norge, uavhengig av regjering. Det er en utbredt oppfatning at den skal forbeholdes pålegg fra EU som Norge ikke kan leve med, og den situasjonen har ennå ikke oppstått.

Justisminister Knut Storberget (Ap) betegner det som «avgjørende» for politiet at Norge godtar direktivet. Til Aftenposten sier han at Norge kan havne i bakleksa i kampen mot narkotika, organisert kriminalitet og grove overgrepssaker hvis det settes til side.

Mye av den informasjonen direktivet omfatter, har nettverksoperatørene i dag tillatelse til å lagre. Forskjellen er at dette vil bli en plikt. (ANB-NTB)

Dermed sikrer partiet flertall sammen med Ap. Alle de andre partiene, både i og utenfor regjering, sier nei.

Partileder Erna Solberg er ikke klar til å gi sin endelige tilslutning og kritiserer regjeringen sterkt for ikke å ha lagt fram politiske vurderinger av utfordringene for personvernet i direktivet.

– Regjeringen har heller ikke drøftet mulige konsekvenser for EØS-avtalen av at Norge eventuelt bruker reservasjonsretten. De rødgrønne virker helt lammet i denne saken, siden både SV og Sp har varslet dissens, sier Solberg til NTB.

Høyres nye stortingsgruppe har ikke behandlet direktivet og dets konsekvenser, men Solberg viser til at Høyres representanter i forrige stortingsperiode klart gikk inn for å godta det.

Høyre-lederen legger til at Norge nærmest har tryglet om å få bli med i Schengen-samarbeidet og andre typer politisamarbeid i EU. Derfor kan det gi et noe underlig signal å reservere seg mot et direktiv som ble innført etter bombeangrepet mot Madrid i 2004, som har kamp mot terror som begrunnelse. Det ble vedtatt av EU-parlamentet for tre år siden.

Kartlegge

Forut for valget i september sendte Nei til EU spørsmål til stortingskandidater fra alle partiene for å kartlegge deres holdninger til kommende EØS-saker. Noen få Høyre-representanter signaliserte nei til datalagringsdirektivet.

Tidligere Unge Høyre-leder Torbjørn Røe Isaksen er blant en håndfull representanter som er så bekymret for direktivets krav til lagring av data fra telefon- og internettrafikk i minst seks måneder og maksimum to år at han vil bruke reservasjonsretten. Det er uvisst om SVs appell til Høyre om hjelp til å stanse direktivet har noen utstrakt virkning.

Solberg vil ikke kommentere om Høyre vil bruke partipisken i denne saken eller stille sine representanter fritt. Ap og Høyre har til sammen 94 mandater, og tåler eventuelt noe frafall.

– Men Norges forhold til EU er ikke et spørsmål om personlig overbevisning i enkeltsaker, slår Solberg fast.

Hun legger til at det eventuelt er aktuelt å innføre direktivets minimumsstandarder og at negative virkninger må avbøtes med andre tiltak.

– Men regjeringen har altså ikke produsert noe notat om dette. Høyre vil beskytte personvernet, men vil ikke bidra til at Norge skal bli noen frisone for kriminalitet, sier partilederen.

Dissens

I regjeringsdokumentet fra Soria Moria varsler SV og Sp at de av personvernhensyn vil gå mot implementering av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett. Venstre stiller seg bak kravet om at reservasjonsretten må brukes, og KrF er også svært skeptisk.

Dessuten er Fremskrittspartiet, som normalt ønsker å gjøre alt politiet ber om, trygt plassert blant motstanderne av direktivet. Partiet mener at det åpner for mer overvåking av enkeltindivider enn i det gamle Sovjetunionen og DDR og går inn for bruk av reservasjonsretten.

Denne sikkerhetsklausulen er nedfelt i EØS-avtalen, men er aldri brukt av Norge, uavhengig av regjering. Det er en utbredt oppfatning at den skal forbeholdes pålegg fra EU som Norge ikke kan leve med, og den situasjonen har ennå ikke oppstått.

Justisminister Knut Storberget (Ap) betegner det som «avgjørende» for politiet at Norge godtar direktivet. Til Aftenposten sier han at Norge kan havne i bakleksa i kampen mot narkotika, organisert kriminalitet og grove overgrepssaker hvis det settes til side.

Mye av den informasjonen direktivet omfatter, har nettverksoperatørene i dag tillatelse til å lagre. Forskjellen er at dette vil bli en plikt. (ANB-NTB)