JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Stor endring i pensjonsmarkedet

Innføringen av obligatorisk tjenestepensjon fra 2006 har medført at innskuddsbaserte ordninger nå er dominerende i privat sektor. En Fafo-rapport stiller sentrale spørsmål for debatten videre. Et slikt er om tjenestepensjon vil bli en del av det kollektive forhandlingssystemet.



28.05.2008
09:40
16.12.2013 05:25

nina.sandaas@lomedia.no

Det er hevet over enhver tvil at innskuddspensjoner har erobret privat sektor i Norge etter innføringen av obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Mer enn 750 000 arbeidstakere har via sin tjenestepensjonsordning en individuell pensjonskonto med eget investeringsvalg. Om noen år vil antallet være over en million.

Et folk av spekulanter?

Denne utviklingen har flyttet risikoen for både tap og gevinst i kapitalmarkedet fra arbeidsgiver til arbeidstaker og endret prinsippene for opptjening av pensjon. Det er ikke lenger sluttlønnen som er avgjørende, men hvor lenge man har spart og den avkastningen man oppnår, konstaterer Geir Veland og Jon M. Hippe i Fafo-rapporten ”Når tjenestepensjon er obligatorisk – hva så?”

Et flertall av de nye innskuddsordningene etablert i 2006 etter OTP-reglene tilbyr ingen forsikring for uførepensjon. For partene åpner dette et nytt felt for mulig avtalefesting av sosiale rettigheter i arbeidsforholdet, påpeker forfatterne.

Mer kamp om kundene?

OTP-innføringen ser samtidig ut til å ha gitt større kamp om kundene. Også i fripolisemarkedet er det tendenser til økende konkurranse på leverandørsiden. Ambisjonen er at dette skal gi lavere kostnader.

Så langt er prisene blitt presset nedover. De nye innskuddsordningene har klart lavere administrasjons- og forvaltningskostnader enn de første ordningen som ble lansert i markedet i 2001. Også for fripoliser er det et lavere kostnadsnivå. Men det er store forskjeller mellom selskaper i kostnadsstruktur og kostnadsnivå.

Avkastning på billigsalg?

I de nye ordningene betaler arbeidsgiver alle kostnader, utover selve sparingen på minimum 2 prosent. Avkastningen tilfaller det enkelte medlem. Arbeidsgiver har dermed en interesse av å kjøpe den billigste forvaltningsformen.

Så langt er inntrykket at bedriftene har kjøpt det produktet selskapene helst vil selge dem. Dette er innskuddsordninger hvor den enkelte arbeidstaker selv må velge mellom ulike fondsalternativer. Ifølge forfatterne er det liten bevissthet omkring valg av forvaltningsform – felles eller individuell – og forholdet mellom kostnader på kapitalforvaltning og forventet avkastning. Årsaken er sannsynligvis at det omfattende innskuddsmarkedet kom svært brått på.

De nye ordningene kan de første årene framstå som rimelige for arbeidsgiver som skal betale alle kostnader. Det lave priset kommer av prissettingsmåten; at kostnadene ved kapitalforvaltning betales i prosent av oppspart kapital og ikke i prosent av årets premie. Over tid vil denne prissettingsmodellen medføre at kostnadene vil utgjøre en betydelig del prosentandel av årets premie. Arbeidsgiversiden vil da som en kollektiv aktør ha et ris bak speilet. Ordningene kan rett og slett omdannes til fellesordninger som driftes av partene selv. Man har i realiteten mulighet til å diktere sentrale deler av markedsutviklingen, også prisstruktur.

Analysene i rapporten peker i retning av at det er betydelige stordriftsfordeler i pensjonsmarkedet. I større ordninger er det et lavere kostnadsnivå. Dette bildet finner rapporten både i den norske kostnadsundersøkelsen og fra gjennomgangen av markedet i Sverige og Danmark.

Påvirkes mobiliteten?

Forfatterne har stilt spørsmålet om ulike pensjonsinnretninger i privat og offentlig sektor vil hemme eller fremme mobiliteten i arbeidsmarkedet. Men det finnes ikke noe enkelt svar. Utfordringen er at kunnskapen i befolkningen om disse spørsmålene er liten. Det gjør det vanskelig for folk å foreta rasjonelle valg. En annen utfordring både for myndigheter og arbeidstakerorganisasjonene er at tjenestepensjonsordningene ikke er nøytrale. Ordningene i offentlig sektor er helt og holdent ytelsesbaserte og tar sikte på å gi den enkelte ansatte en pensjonsytelse som tilvarer en gitt prosent – som regel 66 prosent – av sluttlønnen.

Ny debatt?

Fafo-rapporten peker på to forhold som kan drive utviklingen videre. Det ene gjelder kostnadsnivået og kostnadsstrukturen. Det kan være et spørsmål om tid før en ny debatt om disse forholdene blusser opp igjen. Arbeidsgiver betaler kostnaden som er forutsigbar for innskuddsordningen, men har ingen avkastningsrisiko. Det er arbeidstakeren som har avkastningsrisikoen og som ønsker et så høyt pensjonsnivå som mulig. Her vil det være en interessekonflikt mellom arbeidsgiver og arbeidstakerne.

Det vil derfor bli en diskusjon om arbeidsgiveres og deres organisasjoners syn på styringsretten over tjenestepensjonene. Siden tjenestepensjoner tidligere ble opprettet på frivillig basis fra arbeidsgiverhold, har det vært et argument at arbeidsgiver har beslutningsrett i alle forhold som gjelder tjenestepensjon. Når mange bedrifter nå lukker sine ytelsesbaserte ordninger og går over til innskuddsordninger i stedet, er det arbeidstakerne som bærer risikoen.

Både i Danmark og Sverige er tjenestepensjonsordninger etablert og styrt i et samspill mellom partene i arbeidsmarkedet.

Tjenestepensjon kan i årene framover bli omdefinert fra et personalgode med full styringsrett fra arbeidsgiversiden til et ”lønnsgode” på lik linje med lønnsytelser. Det vil med stor sannsynlighet lede til at tjenestepensjon bli en del av det kollektive forhandlingssystemet, ifølge Fafo-rapporten.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
28.05.2008
09:40
16.12.2013 05:25



Mest lest

LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-leder Ole Erik Almlid etter at partene hadde blitt enige i lønnsoppgjøret.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-leder Ole Erik Almlid etter at partene hadde blitt enige i lønnsoppgjøret.

Håvard Sæbø

LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet

Forhandlingene mellom LO, YS og NHO i årets lønnsoppgjør er krevende. Det medgir også riksmekler Mats Ruland.

Forhandlingene mellom LO, YS og NHO i årets lønnsoppgjør er krevende. Det medgir også riksmekler Mats Ruland.

Jan-Erik Østlie

Løsning i lønnsoppgjøret, ingen streik. Her er årets økonomiske ramme

Brede Edvardsen er nestleder i Norsk Arbeidsmandsforbund. Han frykter for konsekvensene hvis lavtlønte vektere mister tillegget i lønna.

Brede Edvardsen er nestleder i Norsk Arbeidsmandsforbund. Han frykter for konsekvensene hvis lavtlønte vektere mister tillegget i lønna.

Øyvind Aukrust

4.000 vektere kan miste tillegg i lønna: – Dette er et helt hårreisende krav av NHO, mener topptillitsvalgt

Hanna Skotheim

Nav er klare for å betale ut feriepenger på dagpenger før sommerferien

Martin Guttormsen Slørdal

Gunvor (81) har slitt ut åtte motorsager: – Jeg har mange trær på samvittigheten

KAN SMITTE: Fordi forurenset tøy kan etterlate seg koronavirus i hjemmet, bør arbeidsklær, for eksempel i helsevesenet, vaskes i et profesjonelt vaskeri og ikke hjemme, mener Industri Energi og Norsk Renseri- og Vakseriforening.

KAN SMITTE: Fordi forurenset tøy kan etterlate seg koronavirus i hjemmet, bør arbeidsklær, for eksempel i helsevesenet, vaskes i et profesjonelt vaskeri og ikke hjemme, mener Industri Energi og Norsk Renseri- og Vakseriforening.

Ole Palmstrøm

Derfor advarer vaskeriene mot å vaske arbeidsklærne hjemme

KRAFTTAK: Vibeke Eriksen (48) tviholder på full jobb som lærer samtidig som hun dekker hjemmebanen og pleier sin livstruende syke mann.

KRAFTTAK: Vibeke Eriksen (48) tviholder på full jobb som lærer samtidig som hun dekker hjemmebanen og pleier sin livstruende syke mann.

Eirik Dahl Viggen

Vibeke (48) må bruke egenmeldinger for å ta seg av sin kreftsyke mann

Renholderne var blant de yrkesgruppene som fikk lavlønnstillegg i mellomoppgjøret i 2019.

Renholderne var blant de yrkesgruppene som fikk lavlønnstillegg i mellomoppgjøret i 2019.

Håvard Sæbø

Hvem kan få lavlønnstillegg i årets lønnsoppgjør? Disse fikk et ekstra løft sist

LO og NHO ble enige i  årets lønnsoppgjør. Men hva ble de egentlgi enige om? FraFagbevegelse prøver å forklare resultatet.

LO og NHO ble enige i årets lønnsoppgjør. Men hva ble de egentlgi enige om? FraFagbevegelse prøver å forklare resultatet.

Håvard Sæbø

Hvordan kan 2,25 kroner i timen bli 2,7 prosent? Lønnsoppgjøret forklart

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO kan se fram til to intense dager når årets lønnsoppgjør skal avgjøres

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO kan se fram til to intense dager når årets lønnsoppgjør skal avgjøres

Leif Martin Kirknes

Lønnsoppgjøret: Slik foregår meklingen

Noen av dagens koronaordninger gjelder ut juni, andre gjelder ut september. Her får du oversikten.

Noen av dagens koronaordninger gjelder ut juni, andre gjelder ut september. Her får du oversikten.

Emmie Olivia Kristiansen

16 støtteordninger du kan ha krav på nå. Her er den samlede oversikten

FÅR FERIEPENGER: Ørjan Strømhaug er glad for de ekstra pengene som vil tikke inn på kontoen. Han var permittert fra jobben på et personbilverksted fra mai til desember i 2020.

FÅR FERIEPENGER: Ørjan Strømhaug er glad for de ekstra pengene som vil tikke inn på kontoen. Han var permittert fra jobben på et personbilverksted fra mai til desember i 2020.

Tormod Ytrehus

Nå blir det likevel feriepenger på dagpenger for småbarnspappa Ørjan. Så mye kan han få

Kommentar

Ihne Pedersen

«Norske journalister kjøper NHOs skambud til vanlige folk», skriver Mímir Kristjánsson

Debatt

Man blir sittende igjen med inntrykket av at sykepleierne alltid har blitt hengende etter på lønna. Det er feil, skriver Torgny Hasås. (Illustrsjonsfoto)

Man blir sittende igjen med inntrykket av at sykepleierne alltid har blitt hengende etter på lønna. Det er feil, skriver Torgny Hasås. (Illustrsjonsfoto)

Colourbox.com

«Lederen i Sykepleierforbundet mener jeg har misforstått sykepleierlønna. Det er feil»

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ble utfordret av SV-leder Audun Lysbakken om de voksende køene utenfor Fattighuset og hos Frelsesarmeen under pandemien. (Arkivfoto)

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ble utfordret av SV-leder Audun Lysbakken om de voksende køene utenfor Fattighuset og hos Frelsesarmeen under pandemien. (Arkivfoto)

Håvard Sæbø

Røe Isaksen: – Det skal ikke være flaut å be om hjelp for å få mat på bordet

Administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid, riksmekler Mats Ruland og LO-leder Peggy Hessen Følsvik kommer til å ha mye med hverandre å gjøre gjennom meklingsinnspurten som foregår fredag og lørdag. Frist er natt til søndag.

Administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid, riksmekler Mats Ruland og LO-leder Peggy Hessen Følsvik kommer til å ha mye med hverandre å gjøre gjennom meklingsinnspurten som foregår fredag og lørdag. Frist er natt til søndag.

Leif Martin Kirknes

Innspurten på lønnsoppgjøret er i gang: – Streik er en mulighet, sier LO-lederen

Ansatte som har vært permittert risikerer at store deler av ferietillegget spises opp av skattetrekk, hevder HR-selskapet Simployer.

Ansatte som har vært permittert risikerer at store deler av ferietillegget spises opp av skattetrekk, hevder HR-selskapet Simployer.

Colourbox.com

Feriepenger på dagpenger blir ikke trukket i skatt i juni

Asfaltarbeidere er blant dem som står klare til å streike.

Asfaltarbeidere er blant dem som står klare til å streike.

Dorthe Karlsen

2500 medlemmer av Arbeidsmandsforbundet kan gå ut i streik søndag

JUBLER: Peter Barkar, hovedtillitsvalgt i Implenia fram t il 15. april, jubler over at utenlandske anleggsarbeidere som ikke kommer seg på jobb, skal få kompensasjon med etterbetaling fra 29. januar. Bildet er tatt før korona en kom, da han fortsatt kunne møte opp på kontoret på Lysaker.

JUBLER: Peter Barkar, hovedtillitsvalgt i Implenia fram t il 15. april, jubler over at utenlandske anleggsarbeidere som ikke kommer seg på jobb, skal få kompensasjon med etterbetaling fra 29. januar. Bildet er tatt før korona en kom, da han fortsatt kunne møte opp på kontoret på Lysaker.

Sissel M. Rasmussen

De kom seg ikke på jobb: Nå skal EØS-pendlerne få kompensasjon for inntektstapet

Ole Erik Almlid og Peggy Hessen Følsvik.

Ole Erik Almlid og Peggy Hessen Følsvik.

Leif Martin Kirknes

LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet


Flere saker