– Farlig å være sykmeldt lenge
Dagens sykelønnsordning er en sovepute, mener overlege Sven Conradi, som mener mange blir sykere av å gå sykmeldt lenge.
Om sykmeldte ikke er tilbake i jobb etter to måneders full sykmelding, bør de automatisk sendes til grundig utredning hos et team av spesialister som kan se plagene deres i sammenheng, og få dem tilbake til arbeidslivet, mener overlege Sven Conradi.
Han jobber med å få langtidssykmeldte raskere tilbake i jobb ved Sunnaas sykehus, som har spesialisert seg på rehabilitering. Conradi mener helsepersonell ofte gjør pasienter en bjørnetjeneste ved å sykmelde dem. I stedet for å bli friske er det mange som blir sykere av å gå inn i en inaktiv, lengre sykmelding.
– Å skjerme folk for aktivitet og deltakelse i samfunnet i opptil ett år, er farlig. Depresjon, angst, smerter og tretthet behandles best ved å oppmuntre til vanlig aktivitet. Gjennom jobben får du en normal døgnrytme, struktur på hverdagen og du møter andre mennesker, sier Conradi til Dagsavisen
«Bestiller» sykmelding
At sykmeldinger skal vurderes av nettopp andre enn fastlegene er ett av regjeringens forslag for å få ned sykefraværet når IA-avtalen skal reforhandles neste år. Allmennlegene protesterer fordi de mener de kjenner pasientene og best kan avgjøre om sykmelding er nødvendig eller ikke. Men overlege Conradi mener det ofte er pasientene som «bestiller» sykmeldinger.
– Jeg tror fastlegene prøver å se helheten og holde igjen på sykmeldinger der det ikke er nødvendig, men en lege har ikke mulighet til å vurdere arbeidsevnen til en pasient objektivt. Pasientens egne beskrivelser av lidelsene vil alltid være avgjørende, sier Conradi.
De fleste pasientene som får hjelp gjennom tiltaket «Raskere tilbake» på Sunnaas sykehus lider av muskelsykdommer, lettere psykiske lidelser, smerter og tretthet. Skjulte lidelser som det er vanskelig å behandle. Mange har gått fra spesialist til spesialist uten resultat.
– Hos oss får de en grundig utredning av et team av spesialister. For mange hjelper det mye å bli sett og få høre at de ikke lider av en farlig sykdom. Vi lærer dem mestringsteknikker som hjelper dem å kutte katastrofetenkningen og heller se mulighetene, sier Conradi.
Stresset ned
Tone Blichfeldt er nå tilbake i 40 prosent stilling på politihuset, snart skal hun øke til 60 prosent. Etter å ha deltatt på stressmestringskurs på Sunnaas sykehus, har hun lært å roe ned. Blichfeldt fikk diagnosen ME etter å ha hanglet og vært utmattet i lang tid. Hun tror «Raskere tilbake» er forklaringen på at hun er på vei tilbake i jobb.
– Jeg hadde nok ikke klart å godta at jeg ikke kunne fortsette i et så høyt tempo som før, på egen hånd, sier hun.
Karl Petter Ulriksen er for tida hjemme i pappaperm. Han pleide å jobbe døgnet rundt hele uka, sto opp om natta for å sende e-poster og hadde konstant hodepine. Til slutt ble han 100 prosent sykmeldt etter å ha havnet på sykehus med mistanke om hjerneblødning.
– Flere ganger prøvde jeg å komme meg tilbake på jobb, men jeg havnet fort i det samme sporet. Helt til jeg fikk hjelp til å finne en balanse mellom jobb og fritid. (ANB)
«Raskere tilbake» er et tiltak som skal hindre unødig langtids fravær. Ordningen ble lovfestet i 2007 og skal sikre tettere oppfølging av sykmeldte og raskere henvisning til spesialisthelsetjeneste fra fastlegen.
Sunnaas sykehus har siden 2007 hatt tilbud for sykmeldte med sammensatte symptomer på en tverrfaglig poliklinikk i Askim og Oslo.
Pasientene blir utredet av en lege, psykolog, fysioterapeut og sosionom for å se i plagene i sammenheng.
Sykefraværet i Norge stiger kraftig i år, til tross for avtalen om Inkluderende Arbeidsliv (IA) der partene har forpliktet seg til å få ned fraværet 20 prosent.
I 2006 ble det rabalder da Stoltenberg forsøkte å få arbeidsgiverne til å betale mer for sykefraværet. LO og NHO mente forslaget var et brudd på IA-avtalen, og tvang regjeringen til å droppe forslaget.
For to uker siden varslet Stoltenberg på nytt endringer i sykelønnsordningen og pekte på Sverige som et eksempel å lære av. Kilde: Nav, Sunnaas sykehus (ANB)