Forslaget som ble lagt fram under klimamøtet i København onsdag, er ment å bidra til å rydde av veien uenighet om hvordan slik finansiering skal skaffes og administreres.

De fire landene er enige om en modell for struktur, oppbygging og langsiktig finansiering av klimatiltak i u-land.

– Jeg kan bekrefte at det har kommer et initiativ fra disse landene, ikke om beløpet, men om hvordan vi ser for oss finansieringsstrukturen i en ny avtale, sier den norske sjefforhandleren Hanne Bjurstrøm.

Forutsigbarhet

På en pressekonferanse i København onsdag påpekte hun at dokumentet ikke sier noe konkret om hvor mye penger som skal på bordet.

– Dette er et dokument som understreker behovet for og legger til rette for forutsigbarhet for finansiering, sa Bjurstrøm.

– Men vi vet at Storbritannia har snakket om et beløp tilsvarende det EU har signalisert, hundre milliarder euro i året fram til 2020. Vi snakker om beløp i den størrelsesorden, sa Bjurstrøm.

Dokumentet tar opp ideer til hvordan et slikt fond kan hjelpe utviklingslandene med tilpasning til resultatene av klimaendringer. FNs klimapanel advarer om at global oppvarming kan føre til omfattende endringer som mer flom og tørke, stigende havnivå og utryddelse av arter.

– Konstruktivt

– Forslaget er konstruktivt, synes klimaleder Arild Skedsmo i WWF-Norge.

Han mener det likevel er langt fram til et godt resultat.

– Forslaget må konkretiseres og fylles med tallmessige forpliktelser. WWF har tidligere anslått et langsiktig finansieringsbehov på 160 milliarder dollar per år. For å sikre demokratisk kontroll med bruken av disse pengene, må FN ha det overordnede ansvaret for forvaltningen, sier han.

Også Utviklingsfondet er fornøyd med forslaget.

– Vi er spesielt fornøyde med at dokumentet sier at halvparten av overføringene skal gå til klimatilpasningstiltak, og ikke bare utslippsreduksjoner, sier Christoffer Klyve i Utviklingsfondet.

– Det er ikke sikkert 50 prosent er nok, men det er en begynnelse.

Auksjon

Mexico har tidligere foreslått at alle land betaler inn bidrag til et grønt fond som så kan fordeles til de fattigere landene. Norge har foreslått at noen CO2-kvoter kan auksjoneres bort for å skaffe penger til utviklingslandene.

– Det vi er særlig fornøyd med fra norsk side, er at det er en veldig klar referanse til det norske auksjoneringsforslaget. Det trekkes fram som et forslag som kan være med på bringe fram forutsigbar finansiering framover, sier Bjurstrøm.

FN har anslått at kampen mot klimaendringene kan koste inntil 300 milliarder dollar i året på lengre sikt.

Strid om hvem som skal betale, er en av hovedårsakene til uenigheten på toppmøtet, men også konflikt om hvor store reduksjonene i utslipp skal være skaper splittelse. (ANB-NTB)

Forslaget som ble lagt fram under klimamøtet i København onsdag, er ment å bidra til å rydde av veien uenighet om hvordan slik finansiering skal skaffes og administreres.

De fire landene er enige om en modell for struktur, oppbygging og langsiktig finansiering av klimatiltak i u-land.

– Jeg kan bekrefte at det har kommer et initiativ fra disse landene, ikke om beløpet, men om hvordan vi ser for oss finansieringsstrukturen i en ny avtale, sier den norske sjefforhandleren Hanne Bjurstrøm.

Forutsigbarhet

På en pressekonferanse i København onsdag påpekte hun at dokumentet ikke sier noe konkret om hvor mye penger som skal på bordet.

– Dette er et dokument som understreker behovet for og legger til rette for forutsigbarhet for finansiering, sa Bjurstrøm.

– Men vi vet at Storbritannia har snakket om et beløp tilsvarende det EU har signalisert, hundre milliarder euro i året fram til 2020. Vi snakker om beløp i den størrelsesorden, sa Bjurstrøm.

Dokumentet tar opp ideer til hvordan et slikt fond kan hjelpe utviklingslandene med tilpasning til resultatene av klimaendringer. FNs klimapanel advarer om at global oppvarming kan føre til omfattende endringer som mer flom og tørke, stigende havnivå og utryddelse av arter.

– Konstruktivt

– Forslaget er konstruktivt, synes klimaleder Arild Skedsmo i WWF-Norge.

Han mener det likevel er langt fram til et godt resultat.

– Forslaget må konkretiseres og fylles med tallmessige forpliktelser. WWF har tidligere anslått et langsiktig finansieringsbehov på 160 milliarder dollar per år. For å sikre demokratisk kontroll med bruken av disse pengene, må FN ha det overordnede ansvaret for forvaltningen, sier han.

Også Utviklingsfondet er fornøyd med forslaget.

– Vi er spesielt fornøyde med at dokumentet sier at halvparten av overføringene skal gå til klimatilpasningstiltak, og ikke bare utslippsreduksjoner, sier Christoffer Klyve i Utviklingsfondet.

– Det er ikke sikkert 50 prosent er nok, men det er en begynnelse.

Auksjon

Mexico har tidligere foreslått at alle land betaler inn bidrag til et grønt fond som så kan fordeles til de fattigere landene. Norge har foreslått at noen CO2-kvoter kan auksjoneres bort for å skaffe penger til utviklingslandene.

– Det vi er særlig fornøyd med fra norsk side, er at det er en veldig klar referanse til det norske auksjoneringsforslaget. Det trekkes fram som et forslag som kan være med på bringe fram forutsigbar finansiering framover, sier Bjurstrøm.

FN har anslått at kampen mot klimaendringene kan koste inntil 300 milliarder dollar i året på lengre sikt.

Strid om hvem som skal betale, er en av hovedårsakene til uenigheten på toppmøtet, men også konflikt om hvor store reduksjonene i utslipp skal være skaper splittelse. (ANB-NTB)