– Det finnes barn som ikke får den oppfølgingen de trenger på skolen og som ikke blir fanget opp av helsevesenet. Når de kommer inn i et rusmiljø, har en del opplevd svikt i alle ledd. Som samfunn må vi ta fatt i dette og snu den skuta, sier Strøm-Erichsen til NTB.

Hun mener barn må få hjelp ut ifra det behovet de har.

Mange etterspør flere helsesøstre ute i kommunene. Skolehelsetjenesten og helsestasjoner er nesten doblet med over 750 nye stillinger de siste ti årene, men det er ikke nok. Behovet er stort.

– Mitt håp er at de kan fange opp flere som faller utenfor, framholder helseministeren.

Hun mener også det er viktig å lykkes bedre innen psykisk helsevern.

– I løpet av de siste ti årene har vi lagt inn en masse penger i distriktspsykiatriske sentre (DPS). Vi må få mer effekt ut av dette feltet. Utviklingen går i retning av å møte pasientene ute i nærmiljøet. Det er der de skal takle livet.

Hva er bra?

– Hva er det vi er gode på i Helse-Norge?

– Når man blir veldig syk, tror jeg de fleste opplever helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten som veldig god. For noen dager siden tok jeg imot en ny handlingsplan for behandling av prostatakreft. Disse pasientene har vært operert mange steder i landet. Nå samler vi all kunnskap for å kunne gi lik behandling i hele landet. Det er veldig viktig i et land som er så desentralisert som vårt, mener Strøm-Erichsen.

Hun framhever også at Norge scorer svært høyt på helsepersonells kvalitetsnivå.

– Det er utrolig viktig å holde fast i det som er bra. I kreftomsorgen blir for eksempel veldig mange mennesker helbredet.

Hun har bare vært i jobben et par måneder etter fire år i Forsvarsdepartementet. Strøm-Erichsen kom fra et område med venneforeninger og forsvarsforeninger der folk som var engasjert, var veldig engasjert. Hun tok over et departement som var i full gang med å håndtere en stor krisesituasjon – svineinfluensaen.

– Helse- og omsorgssektoren er mye nærere folk. Alle har et forhold til helsetjenesten. Kulturen i de to departementene er også forskjellig. Men jeg trives veldig godt. Det er et veldig interessant arbeid, sier hun og smiler.

Jo mer hun lærer, jo mer spennende synes hun det er.

Neste år

En av de store sakene i året som kommer, blir å forberede samhandlingsreformen, som skal tre i kraft fra 1. januar 2012. Meldingen ligger nå i Stortinget, og det er både lovarbeid og økonomi som skal på plass.

– Vi må ha økonomiske insentiver for kommunene. Det dreier seg også om kommunenes størrelse. Skal flere kommuner gå sammen med for eksempel en «vertskommune»? Det kan være flere måter å løse dette på.

Samhandlingsreformen er ment å forbedre kommunikasjon og effektivitet i Helse-Norge. Etter reformen skal kommunene ha større ansvar for sine innbyggeres helse og omsorgstilbud.

– Et eksempel på forbedringer kan være såkalte helsehus med både rehabiliteringsplasser og plasser for personer som er for friske til å være på sykehus, men for syke til å komme hjem. Trondheim har bygd to slike, og det er også kommet helsehus på Senja i Troms der fire kommuner har slått seg sammen, forteller helseministeren.

Hun mener erfaringene med dette hittil tilsier at det kan være en vei å gå.

Elektroniske frikort

En annen forbedring neste år blir innføring av elektroniske frikort. Når man har betalt utgiftene opp til frikortgrensen, vil man motta et elektronisk frikort i posten og slipper å sende inn kvitteringer, slik systemet er i dag.

– Dette er en veldig viktig reform som vil bedre rettighetene til brukerne og gjøre det lettere for dem, sier Strøm-Erichsen.

Sykehusøkonomien styrkes med 1,45 milliarder kroner, og regjeringen har dermed økt budsjettene til sykehusene med 8,3 milliarder siden 2005.

– Det har bidratt til at langt flere har fått behandling. Men vi ser at køene også øker. Vi vil se på hvordan vi kan bruke private institusjoner og justere slik at vi unngår flaskehalser. Vi vil fokusere på dette og se hva som skal til, forsikrer helseministeren.

Det høye sykefraværet og utstøting fra arbeidslivet i helse- og omsorgssektoren skal et arbeidsutvalg se på. Det er et veldig viktig arbeid, og innstillingen er planlagt i slutten av neste år, sier Strøm-Erichsen.

Den planlagte nedleggelsen av Aker sykehus i Oslo vil hun ikke uttale seg så mye om nå. Hun sier beslutningsprosessen må gå sin gang, men understreker at alle mennesker i Oslo skal ha et lokalsykehus som de hører til.

– Det vil være feil av meg å si noe nå. Styret i Oslo universitetssykehus og Helse Sør-Øst skal behandle saken. Jeg vil se på den når den ligger på mitt bord. Antakelig skjer ikke det før i februar, sier hun. (ANB-NTB)

– Det finnes barn som ikke får den oppfølgingen de trenger på skolen og som ikke blir fanget opp av helsevesenet. Når de kommer inn i et rusmiljø, har en del opplevd svikt i alle ledd. Som samfunn må vi ta fatt i dette og snu den skuta, sier Strøm-Erichsen til NTB.

Hun mener barn må få hjelp ut ifra det behovet de har.

Mange etterspør flere helsesøstre ute i kommunene. Skolehelsetjenesten og helsestasjoner er nesten doblet med over 750 nye stillinger de siste ti årene, men det er ikke nok. Behovet er stort.

– Mitt håp er at de kan fange opp flere som faller utenfor, framholder helseministeren.

Hun mener også det er viktig å lykkes bedre innen psykisk helsevern.

– I løpet av de siste ti årene har vi lagt inn en masse penger i distriktspsykiatriske sentre (DPS). Vi må få mer effekt ut av dette feltet. Utviklingen går i retning av å møte pasientene ute i nærmiljøet. Det er der de skal takle livet.

Hva er bra?

– Hva er det vi er gode på i Helse-Norge?

– Når man blir veldig syk, tror jeg de fleste opplever helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten som veldig god. For noen dager siden tok jeg imot en ny handlingsplan for behandling av prostatakreft. Disse pasientene har vært operert mange steder i landet. Nå samler vi all kunnskap for å kunne gi lik behandling i hele landet. Det er veldig viktig i et land som er så desentralisert som vårt, mener Strøm-Erichsen.

Hun framhever også at Norge scorer svært høyt på helsepersonells kvalitetsnivå.

– Det er utrolig viktig å holde fast i det som er bra. I kreftomsorgen blir for eksempel veldig mange mennesker helbredet.

Hun har bare vært i jobben et par måneder etter fire år i Forsvarsdepartementet. Strøm-Erichsen kom fra et område med venneforeninger og forsvarsforeninger der folk som var engasjert, var veldig engasjert. Hun tok over et departement som var i full gang med å håndtere en stor krisesituasjon – svineinfluensaen.

– Helse- og omsorgssektoren er mye nærere folk. Alle har et forhold til helsetjenesten. Kulturen i de to departementene er også forskjellig. Men jeg trives veldig godt. Det er et veldig interessant arbeid, sier hun og smiler.

Jo mer hun lærer, jo mer spennende synes hun det er.

Neste år

En av de store sakene i året som kommer, blir å forberede samhandlingsreformen, som skal tre i kraft fra 1. januar 2012. Meldingen ligger nå i Stortinget, og det er både lovarbeid og økonomi som skal på plass.

– Vi må ha økonomiske insentiver for kommunene. Det dreier seg også om kommunenes størrelse. Skal flere kommuner gå sammen med for eksempel en «vertskommune»? Det kan være flere måter å løse dette på.

Samhandlingsreformen er ment å forbedre kommunikasjon og effektivitet i Helse-Norge. Etter reformen skal kommunene ha større ansvar for sine innbyggeres helse og omsorgstilbud.

– Et eksempel på forbedringer kan være såkalte helsehus med både rehabiliteringsplasser og plasser for personer som er for friske til å være på sykehus, men for syke til å komme hjem. Trondheim har bygd to slike, og det er også kommet helsehus på Senja i Troms der fire kommuner har slått seg sammen, forteller helseministeren.

Hun mener erfaringene med dette hittil tilsier at det kan være en vei å gå.

Elektroniske frikort

En annen forbedring neste år blir innføring av elektroniske frikort. Når man har betalt utgiftene opp til frikortgrensen, vil man motta et elektronisk frikort i posten og slipper å sende inn kvitteringer, slik systemet er i dag.

– Dette er en veldig viktig reform som vil bedre rettighetene til brukerne og gjøre det lettere for dem, sier Strøm-Erichsen.

Sykehusøkonomien styrkes med 1,45 milliarder kroner, og regjeringen har dermed økt budsjettene til sykehusene med 8,3 milliarder siden 2005.

– Det har bidratt til at langt flere har fått behandling. Men vi ser at køene også øker. Vi vil se på hvordan vi kan bruke private institusjoner og justere slik at vi unngår flaskehalser. Vi vil fokusere på dette og se hva som skal til, forsikrer helseministeren.

Det høye sykefraværet og utstøting fra arbeidslivet i helse- og omsorgssektoren skal et arbeidsutvalg se på. Det er et veldig viktig arbeid, og innstillingen er planlagt i slutten av neste år, sier Strøm-Erichsen.

Den planlagte nedleggelsen av Aker sykehus i Oslo vil hun ikke uttale seg så mye om nå. Hun sier beslutningsprosessen må gå sin gang, men understreker at alle mennesker i Oslo skal ha et lokalsykehus som de hører til.

– Det vil være feil av meg å si noe nå. Styret i Oslo universitetssykehus og Helse Sør-Øst skal behandle saken. Jeg vil se på den når den ligger på mitt bord. Antakelig skjer ikke det før i februar, sier hun. (ANB-NTB)