JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Vil bore i nord for barnas skyld

Gro Brækken kaster seg nå inn i kampen for oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen, for barnas skyld.

kjell.werner@anb.no

– Hvis vi unnlater å peke på olje og gass som en løsning, så tror jeg vi gjør dagens unge en bjørnetjeneste, sier Gro Brækken (57) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Hun har nettopp sluttet som leder for Redd Barna. Fra nyttår blir hun toppsjef i Oljeindustriens landsforening. Gro Brækken er født i Narvik, er utdannet kjemiingeniør og har fortid i oljebransjen.

Etter noen år som viseadministrerende direktør i NHO skiftet Brækken beite og ble generalsekretær i organisasjonen Redd Barna. Her var hun i ti år, men nå gjør hun altså comeback i næringslivet.

– Jeg gleder meg til å arbeide med olje- og gassindustrien igjen. 2010 blir et avgjørende år. Norges framtid som olje- og gassnasjon er avhengig av nye funn og økt produksjon, sier Brækken.

Må ta ansvar

– Mange vil hevde at du nå svikter barna og de kommende generasjoner. Hva sier du til dem?

– Det er et godt spørsmål, svarer Brækken og tenker seg lenge om.

– Mange har fått en oppfatning av olje og gass som noe forferdelig. Jeg ser ikke slik på det. Som voksne er vi nødt til å ta ansvar og vise hva som er mulig å få til. Klimautfordringen er mulig å løse, men det tar kanskje noe mer tid enn de mest utålmodige ønsker.

– Så du frykter ikke å få et stempel der det heter «Fra Redd Barna til ødelegg Lofoten»?

– Nei, det er jeg ikke redd for, sier Brækken.

Er optimist

Hun mener det var en større overgang å gå til Redd Barna enn å gå tilbake til oljeindustrien. Brækken er glad for erfaringene hun har gjort i Redd Barna, der spesielt barns rettigheter og verdens fattige barn har stått i fokus.

– Jeg er stolt over Redd Barna, sier hun og roser fagmiljøet i organisasjonen.

Brækken karakteriserer seg selv som teknologioptimist.

– Men det er ikke nok. Det trengs også å gjøre politiske grep, sier hun og sikter spesielt til arbeidet med forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten. Hun har godt håp om en konsekvensutredning høsten 2010 og en åpning i 2013.

Er utålmodig

– Det haster med å komme i gang, for det har ikke vært åpnet nye områder på norsk sokkel de siste 15 årene, poengterer Brækken.

– Historien har vist at oljeindustrien har klart å innrette seg etter strenge krav, renere miljø. Norge har verdens reneste oljeproduksjon. I løpet av 40 års oljevirksomhet har det ikke vært noen utslipp som har skadet miljøet, sier Brækken.

– Olje og gass i Nord-Norge handler også om klimautfordringen. Det er frustrerende at så vidt mange mener at Nord-Norge skal være et museum for de som bodde der før. Jeg håper og tror at det blir åpnet for leting, og at det dermed kan bli gjort funn utenfor Lofoten og Vesterålen. Men det er kjempelangt fram dit, sier hun og advarer mot at områder i nord skal avspises som fritt for industri.

Distriktspolitikk

Oljeindustriens landsforening har kontor både i Oslo og Stavanger. I tillegg har OLF et lite prosjektkontor i Svolvær.

– Det er befriende å være i Stavanger. Der vet de hva olje og gass betyr kompetansemessig og i form av inntekter. I Oslo er dette så usynlig, og legger til at oljeindustrien og leverandørindustrien gir arbeidsplasser langs store deler av kysten.

– Senterpartiet burde ha vært en kjempemessig støttespiller for olje i nord. Dette er god distriktspolitikk, sier Brækken.

– Jeg oppsøker ikke konfrontasjonene, men jeg er ikke redd for å ta kampene. Olje og gass vil fortsatt være Norges største og viktigste industri.

Dårlig omdømme

– Vi må ta ansvar for at omdømmet vårt ikke er godt nok. Det er betimelig at mange er kritiske til oljeindustrien. Derfor må vi synliggjøre betydningen av oljevirksomheten, sier hun og sikter både til ressursene som ligger langs Norges kyst og pengene dette gir landet.

– Vi er over toppen, men det er lenge før det tar slutt, sier hun.

Brækken satt som representant for NHO i den grønne skattekommisjonen. Her kjempet hun imot innføring av CO2-avgift på norsk sokkel. Men nå innrømmer Brækken at hun tok feil.

– CO2-avgiften ble innført i 1991 og siden den gang har denne norske avgiften spart kloden for 40 millioner tonn i CO2-utslipp, sier Brækken. (ANB)

Annonse
Annonse