Dette er kjernen i den tidligere amerikanske utenriksminister Madelaine Albrights oppskrift for morgendagens allianse.

NATO er midt i arbeidet med å formulere en oppdatert strategi, et såkalt strategisk konsept, om hvilke målsettinger og verdier medlemslandene skal kjempe for framover, og hvilke politiske og militære midler som skal brukes for å nå dem.

Utenriksministeren til tidligere president Bill Clinton leder ekspertgruppen som skal komme med sine anbefalinger i april. Torsdag var den norske regjering vert for et bredt anlagt seminar som særlig tok for seg NATOs framtidige forhold til land som ikke er medlemmer, blant dem Russland.

Det forrige settet med kjøreregler stammer fra 1999, en tid da bølgen av frigjorte, tidligere kommunistland ennå ikke hadde rullet inn over NATO og EU, og 11. september 2001 og den påfølgende kamp mot terror fortsatt var ukjent framtid.

Venterom

Partnerskap var i utgangspunktet ment som et venterom for land som hadde søkt medlemskap, men som måtte gjennom en overgangsperiode mens de gradvis innførte og finpusset sine nye, demokratiske styresett. Sverige og Finland er også NATO-partnerne, men av en helt annen kategori.

– Vi må tilpasse alliansen dagens og morgendagens utfordringer. De har skiftet helt karakter fullstendig det siste tiåret. NATO må derfor finne hensiktsmessige former for samarbeid med land og grupper av land som deler våre mål, sa Albright.

Gjennom de siste 20 årene har alliansen utviklet partnerskap med land i Øst-Europa, Sentral-Asia, Midtøsten og Nord-Afrika. Dette er land med ytterst ulike oppfatninger om NATOs kjerneverdier som fred, rettsstat og demokrati. Ett av spørsmålene som drøftes i Oslo, er derfor hvor mye NATO skal se gjennom fingrene med i samarbeid med slike land, så lenge de kjemper mot en felles fiende.

Skreddersy

– Har partnerskapene gitt full uttelling? Skal NATO bruke de samme virkemidler overfor alle, eller skal vi skreddersy ordninger for det enkelte partnerland? Et det et krav at de deler våre verdier, eller er det nok at vi står sammen mot en felles trussel? Slike spørsmål må vi svare på for å kunne formulere en strategi for det neste tiåret, sa Albright.

Hun understreket at ekspertgruppen er i lyttefasen og at den først om noen måneder kommer med sine anbefalinger. Planen er at de 28 NATO-landene skal vedta det nye strategiske konseptet på et toppmøte i Lisboa i desember.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) understreket i sin åpningsinnlegg at verden har endret seg fullstendig siden 1999. Han trakk fram internasjonal terrorisme, klimaendringer og store folkeforflytninger som eksempler på fenomener NATO ikke kan håndtere alene.

– Vi må samarbeide med våre partnere. Gjensidig avhengighet gir felles styrke. Vi må bruke partnerskapsordningen og samarbeidsprogrammene slik at de gir mening for begge parter. Partnerskap har vært en suksess, og nå ber vi partnerne om innspill for å utvikle ordningen i takt med tiden, sa Støre.

Russland

Albright sa at det framtidige forholdet til Russland er et av hovedspørsmålene.

– Det er ingenting i veien for at NATO kan ha gode forbindelser til russerne og samtidig inkludere alle de nye medlemmene i artikkel-5-garantien om felles forsvar. Vi må finne det riktige forholdet til Russland, sa den tidligere utenriksministeren.

Norge ønsker at det strategiske konseptet skal finne en ny balanse mellom utenlandsoppdrag av typen Afghanistan og forsvar av nasjonalt territorium. Dette forsiktige kursendringen ble framført av statssekretær Espen Barth Eide da arbeidet med det strategiske konseptet ble lansert i juli i fjor og gjentatt av forsvarsminister Grete Faremo i Det Militære Samfund begynnelsen av januar.

Støre vil ikke gå nærmere inn på hva som ligger i dette, men understreker at det å skape sikkerhet ute, også øker sikkerheten hjemme. (ANB-NTB)