Norges fiskeri- og kystminister varsler også en trinnvis økning av markedsavgiften som går til felles markedsføring av norsk sjømat. Avgiften, som trappes opp til 0,75 prosent av eksportverdien og utvides til hele sjømatnæringen, skal særlig styrke eksporten av hvitfisk.

En planlagt kapasitetsøkning i oppdrettsnæringen med 5 prosent mer fisk i merdene er blitt utsatt på grunn av de omfattende lakselusproblemene. Men dersom næringen klarer å få sykdomsproblemene under kontroll, kan det igjen være aktuelt å diskutere en kapasitetsøkning, sier fiskeriministeren.

Godtar ikke «tak»

Hun godtar dermed ikke at oppdrettsnæringen i Norge er i ferd med å stange hodet i taket og har fått et omfang som ikke er bærekraftig, slik det er blitt hevdet både fra miljøorganisasjoner og Direktoratet for naturforvaltning. DN mener tallet på oppdrettsfisk må reduseres, spesielt fra Rogaland til Nordland, dersom det politiske målet om å bevare de ville laksestammene skal nås.

Lisbeth Berg-Hansen er uenig, og mener det fortsatt er rom for vekst i oppdrettsnæringen.

Men en absolutt forutsetning for ny kapasitetsøkning er at næringen vinner kampen mot lakselus og får kontroll på rømming, sa Berg-Hansen i sin innledning på Sjømatdagene på Hell tirsdag.

Bærekraftig

– Lakselussituasjonen var grunnen til at jeg besluttet å utsette den varslede kapasitetsøkningen innenfor lakseoppdrett i 2010. Jeg ønsker å se an utviklingen utover vinteren. Miljømessig bærekraft må gå foran vekst. Det er opp til havbruksnæringa selv å vise at man kan vokse innenfor miljømessig bærekraftige rammer. Jeg har tro på at det er mulig, men vil ikke tillate videre vekst før lakselussituasjonen er vesentlig bedret, sa Berg-Hansen.

En næring som ikke er miljømessig bærekraftig er ikke liv laga, sa fiskeri- og kystministeren, og viste til sykdoms- og miljøproblemene i Chiles oppdrettsnæring.

Men hun har god tro på at næringen vil klare å løse problemene.

– Jeg har før aldri sett så mye aktivitet og engasjement, sier hun.

Torskefisket

Fiskeri- og kystministeren tok også opp problemene i den tradisjonelle fiskerinæringen, som har opplevd prisfall på torsk og store likviditetsproblemer i fiskeindustrien. Økningen i markedsavgiften er et bidrag for å styrke denne delen av næringen.

Torskefiskeriene må lære av lakseeksportørene, og finne metoder for å tilby stabile leveranser med jevn kvalitet hele året, sier hun.

– Levendelagring, oppfôring og oppdrett bør gi muligheter til å tilby fersk torsk 365 dager i året.

– Råfiskloven består

Under Sjømatdagene på Hell er det også lagt opp til en diskusjon om råfiskloven - av noen omtalt som fiskernes grunnlov. Loven stammer fra 1930-tallet, og skulle sikre fiskerne en garantert minstepris for fisken. Den blir fastsatt gjennom forhandlinger mellom fiskernes organisasjoner og fiskekjøperne.

Råfiskloven blir av noen karakterisert som gammeldags og moden for utskifting. Det er ikke aktuelt, sier Lisbeth Berg-Hansen.

– Råfiskloven består, iallfall så lenge den rødgrønne regjeringen sitter. Det er ingen vits i å kaste bort energi på å diskutere råfiskloven, sier Berg-Hansen. (ANB-NTB)

Norges fiskeri- og kystminister varsler også en trinnvis økning av markedsavgiften som går til felles markedsføring av norsk sjømat. Avgiften, som trappes opp til 0,75 prosent av eksportverdien og utvides til hele sjømatnæringen, skal særlig styrke eksporten av hvitfisk.

En planlagt kapasitetsøkning i oppdrettsnæringen med 5 prosent mer fisk i merdene er blitt utsatt på grunn av de omfattende lakselusproblemene. Men dersom næringen klarer å få sykdomsproblemene under kontroll, kan det igjen være aktuelt å diskutere en kapasitetsøkning, sier fiskeriministeren.

Godtar ikke «tak»

Hun godtar dermed ikke at oppdrettsnæringen i Norge er i ferd med å stange hodet i taket og har fått et omfang som ikke er bærekraftig, slik det er blitt hevdet både fra miljøorganisasjoner og Direktoratet for naturforvaltning. DN mener tallet på oppdrettsfisk må reduseres, spesielt fra Rogaland til Nordland, dersom det politiske målet om å bevare de ville laksestammene skal nås.

Lisbeth Berg-Hansen er uenig, og mener det fortsatt er rom for vekst i oppdrettsnæringen.

Men en absolutt forutsetning for ny kapasitetsøkning er at næringen vinner kampen mot lakselus og får kontroll på rømming, sa Berg-Hansen i sin innledning på Sjømatdagene på Hell tirsdag.

Bærekraftig

– Lakselussituasjonen var grunnen til at jeg besluttet å utsette den varslede kapasitetsøkningen innenfor lakseoppdrett i 2010. Jeg ønsker å se an utviklingen utover vinteren. Miljømessig bærekraft må gå foran vekst. Det er opp til havbruksnæringa selv å vise at man kan vokse innenfor miljømessig bærekraftige rammer. Jeg har tro på at det er mulig, men vil ikke tillate videre vekst før lakselussituasjonen er vesentlig bedret, sa Berg-Hansen.

En næring som ikke er miljømessig bærekraftig er ikke liv laga, sa fiskeri- og kystministeren, og viste til sykdoms- og miljøproblemene i Chiles oppdrettsnæring.

Men hun har god tro på at næringen vil klare å løse problemene.

– Jeg har før aldri sett så mye aktivitet og engasjement, sier hun.

Torskefisket

Fiskeri- og kystministeren tok også opp problemene i den tradisjonelle fiskerinæringen, som har opplevd prisfall på torsk og store likviditetsproblemer i fiskeindustrien. Økningen i markedsavgiften er et bidrag for å styrke denne delen av næringen.

Torskefiskeriene må lære av lakseeksportørene, og finne metoder for å tilby stabile leveranser med jevn kvalitet hele året, sier hun.

– Levendelagring, oppfôring og oppdrett bør gi muligheter til å tilby fersk torsk 365 dager i året.

– Råfiskloven består

Under Sjømatdagene på Hell er det også lagt opp til en diskusjon om råfiskloven - av noen omtalt som fiskernes grunnlov. Loven stammer fra 1930-tallet, og skulle sikre fiskerne en garantert minstepris for fisken. Den blir fastsatt gjennom forhandlinger mellom fiskernes organisasjoner og fiskekjøperne.

Råfiskloven blir av noen karakterisert som gammeldags og moden for utskifting. Det er ikke aktuelt, sier Lisbeth Berg-Hansen.

– Råfiskloven består, iallfall så lenge den rødgrønne regjeringen sitter. Det er ingen vits i å kaste bort energi på å diskutere råfiskloven, sier Berg-Hansen. (ANB-NTB)