Norge har verdens beste sykelønnsordning og verdens høyeste sykefravær. Det kommer ikke partene i arbeidslivet utenom når de og staten torsdag ettermiddag innleder de halvannen måned lange forhandlingene om ny IA-avtale.

– Vi har en felles forståelse av at sykefraværet er for høyt. Da forventer jeg at partene kommer til forhandlingsbordet med et åpent sinn, sa arbeidsminister Hanne Bjurstrøm til NTB i forkant av forhandlingene.

Svarteper

Hvem blir sittende igjen med svarteper? Må arbeidstakerne tåle en mer rigid sykmeldingspraksis eller må arbeidsgiverne ta en større del av regningen for sykefraværet? Eller må regjeringen betale seg ut av hele uføret for å holde fred med sine allierte i fagbevegelsen og ikke bryte løftet om ikke å påføre norsk næringsliv økte utgifter?

Avtalen om inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, er et sett av virkemidler for å få redusert sykefraværet. Det har den mislyktes fundamentalt i, men årsakene er sammensatte og vanskelige å konkretisere. Når partene torsdag ettermiddag innleder forhandlingene om en ny avtale, kommer de ikke utenom å vurdere flere nye og omstridte virkemidler:

Hvem betaler?

- Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) har luftet tanken på å pålegge arbeidsgiverne å betale mer av den ansattes sykelønn, mot å gi lettelser på andre områder - som i arbeidsgiveravgiften. Tanken er at det skal lønne seg for arbeidsgiverne å holde sine ansatte friske.

- NHO-sjef John G. Bernander er åpen for en omstrukturering av arbeidsgivernes betalingsmodell. For eksempel kan arbeidsgiverne gis en kortere periode med 100 prosent betaling av sykelønn, mot en lengre betalingsperiode med lavere andel.

Sykmeldinger

- Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm åpner for en viss standardisering av sykmeldinger, men ønsker ikke en like rigid ordning som i Sverige. Partene synes åpne for å se på en veiledningsordning som kan gi legene en indikasjon på hvor mange sykedager en spesiell diagnose bør gi.

- YS-leder Tore Eugen Kvalheim foreslo torsdag morgen å kutte i sykelønnen. Men regjeringen har garantert arbeidstakerne full lønn under sykdom, og LO-leder Roar Flåthen vendte samme morgen tommelen bestemt ned for et slikt grep.

Inkludering og oppfølging

- LO er opptatt av I-en i IA. Roar Flåthen mener at deler av arbeidslivet er lite inkluderende og at organiseringen av arbeidet bidrar til skape høyt sykefravær, som ved utstrakt bruk av deltid, ubekvemme vakter og turnusarbeid. Han peker også på useriøsitet i deler av varehandelen, restaurantnæringen og deler av bygg- og anleggsbransjen.

- Det ligger en del oppfølgingsmekanismer i dagens IA-avtale. Disse vil partene sette under lupen for å se på hvordan de kan bedres og følges opp. Et problem er at arbeidsgiverne ikke oppfyller kravet til dialogmøter etter tolv uker og seks måneder.

- Partene i arbeidslivet synes enige om at IA-avtalen har vært en suksess i visse sektorer, spesielt i deler av industrien. Hvis flere bedrifter blir IA-bedrifter, kan det i seg selv bidra til redusert sykefravær. (ANB-NTB)

Norge har verdens beste sykelønnsordning og verdens høyeste sykefravær. Det kommer ikke partene i arbeidslivet utenom når de og staten torsdag ettermiddag innleder de halvannen måned lange forhandlingene om ny IA-avtale.

– Vi har en felles forståelse av at sykefraværet er for høyt. Da forventer jeg at partene kommer til forhandlingsbordet med et åpent sinn, sa arbeidsminister Hanne Bjurstrøm til NTB i forkant av forhandlingene.

Svarteper

Hvem blir sittende igjen med svarteper? Må arbeidstakerne tåle en mer rigid sykmeldingspraksis eller må arbeidsgiverne ta en større del av regningen for sykefraværet? Eller må regjeringen betale seg ut av hele uføret for å holde fred med sine allierte i fagbevegelsen og ikke bryte løftet om ikke å påføre norsk næringsliv økte utgifter?

Avtalen om inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, er et sett av virkemidler for å få redusert sykefraværet. Det har den mislyktes fundamentalt i, men årsakene er sammensatte og vanskelige å konkretisere. Når partene torsdag ettermiddag innleder forhandlingene om en ny avtale, kommer de ikke utenom å vurdere flere nye og omstridte virkemidler:

Hvem betaler?

- Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) har luftet tanken på å pålegge arbeidsgiverne å betale mer av den ansattes sykelønn, mot å gi lettelser på andre områder - som i arbeidsgiveravgiften. Tanken er at det skal lønne seg for arbeidsgiverne å holde sine ansatte friske.

- NHO-sjef John G. Bernander er åpen for en omstrukturering av arbeidsgivernes betalingsmodell. For eksempel kan arbeidsgiverne gis en kortere periode med 100 prosent betaling av sykelønn, mot en lengre betalingsperiode med lavere andel.

Sykmeldinger

- Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm åpner for en viss standardisering av sykmeldinger, men ønsker ikke en like rigid ordning som i Sverige. Partene synes åpne for å se på en veiledningsordning som kan gi legene en indikasjon på hvor mange sykedager en spesiell diagnose bør gi.

- YS-leder Tore Eugen Kvalheim foreslo torsdag morgen å kutte i sykelønnen. Men regjeringen har garantert arbeidstakerne full lønn under sykdom, og LO-leder Roar Flåthen vendte samme morgen tommelen bestemt ned for et slikt grep.

Inkludering og oppfølging

- LO er opptatt av I-en i IA. Roar Flåthen mener at deler av arbeidslivet er lite inkluderende og at organiseringen av arbeidet bidrar til skape høyt sykefravær, som ved utstrakt bruk av deltid, ubekvemme vakter og turnusarbeid. Han peker også på useriøsitet i deler av varehandelen, restaurantnæringen og deler av bygg- og anleggsbransjen.

- Det ligger en del oppfølgingsmekanismer i dagens IA-avtale. Disse vil partene sette under lupen for å se på hvordan de kan bedres og følges opp. Et problem er at arbeidsgiverne ikke oppfyller kravet til dialogmøter etter tolv uker og seks måneder.

- Partene i arbeidslivet synes enige om at IA-avtalen har vært en suksess i visse sektorer, spesielt i deler av industrien. Hvis flere bedrifter blir IA-bedrifter, kan det i seg selv bidra til redusert sykefravær. (ANB-NTB)