Sykelønn spiser mindre av kaka
Staten bruker en mindre andel av sine inntekter på sykelønn i dag enn på begynnelsen av 2000-tallet.
Magnus Marsdal i Manifest Analyse ber nå regjeringen avblåse krisealarmen, skriver Dagsavisen.
Torsdag kveld satte arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) seg ned ved forhandlingsbordet sammen med partene i arbeidslivet. Innen 1. mars skal de bli enige om tiltak som skal få ned sykefraværet med 20 prosent.
Disse forhandlingene er meningsløse og bygger på et konstruert krisebilde som ikke har noen rot i virkeligheten, mener utreder Magnus Marsdal i den venstreorienterte tankesmia Manifest Analyse. Han er spesielt oppgitt over Michael Tetzschner fra Oslo Høyre som sa til NRK onsdag at sykelønna er blitt en «gjøkunge» som fortrenger andre velferdsgoder, og at man derfor må kutte i utbetalingene til syke.
– Det er skapt et inntrykk i det siste at man er nødt til å gjøre noe med sykelønna av hensyn til andre velferdstjenester. Derfor er det et interessant funn at utgiftene som andel av BNP var mye høyere for noen år siden. Norsk velferdsstat overlevde jo dette uten noen problemer, påpeker Marsdal.
I slutten av januar gir han ut boka «Sykelønn ABC» med flere argumenter for å ikke røre sykelønnsordningen.
Les også kommentar: Ikke tusk med sykelønna
Lite troverdig
Beregninger Manifest Analyse har gjort med grunnlag i tall fra Nasjonalregnskapet viser at staten brukte en langt mindre andel av Fastlands-Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) i 2008 enn på begynnelsen av 2000-tallet.
I toppåret 2003 måtte staten ut med over 2,2 prosent av sine inntekter til sykelønn, mens andelen i 2008 var på 1,7 prosent (se graf). Utgiftene til sykelønn har økt i denne perioden, men statens inntekter har altså økt enda mer.
– Disse tallene gjør at høyresidens krisealarm blir lite troverdig. Jeg tviler på at det er bekymring for andre velferdsordninger som driver Høyre og Tetzschner i denne saken. Man aner at det de egentlig vil er å dele ut deler av trygdebudsjettet til skatteletter, sier Marsdal.
– Dropp prosentmålet
Han mener statsminister Jens Stoltenberg burde droppe målet om å kutte i sykefraværet.
– Jens Stoltenberg har selv påpekt at når en høy andel av befolkningen er lønnsmottakere, har man også mange sykelønnsmottakere. Et av målene i IA-avtalen er å få et mer inkluderende arbeidsliv. Får man til dette, kan det hende sykefraværet vil gå opp - men det vil likevel være positivt for samfunnsøkonomien. Målene om mer inkluderende arbeidsliv og 20 prosents reduksjon i sykefraværet er selvmotsigende, mener utrederen.
Et kutt i sykelønna på 20 prosent vil gi 7,5 milliarder kroner mer i statskassa. Marsdal mener det er mange andre steder staten kan hente disse inntektene hvis man mener det er nødvendig for å opprettholde velferdstilbudet.
Han peker på innføring av omsetningsavgift på Oslo Børs eller å sløyfe rentefradraget på lån over to millioner kroner som to mulige virkemidler.
Øker i 2009
Endelige tall for 2009 finnes verken for BNP eller sykefravær, men det er klart at sykefraværet har økt kraftig.
Ifølge Statistisk sentralbyrås prognose ligger BNP som følge av finanskrisen an til å gå ned med 1,1 prosent, mens sykepengeutgiftene ligger an til å øke med hele 17 prosent. Om dette slår til, vil statens utgifter til sykepenger som andel av BNP øke kraftig til rundt 2,0 prosent. Andelen ligger likevel fortsatt godt under nivået i 2002 og 2003.
Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm har ingen planer om å avlyse målet om kutt i sykefraværet. Etter det første forhandlingsmøtet i går gjentok hun at ambisjonen er å redusere sykefraværet med 20 prosent. (ANB)