TOR SANDBERG

Eksosen ligger tung over Møllergata i Oslo sentrum. En lang kø av biler med tålmodig ventede byråkrater. De av dem som får plass i parkeringsanlegget under Regjeringskvartalet, slipper unna med å betale 45 kroner dagen. Det er 195 kroner billigere enn i nærmeste parkeringshus.

Enda gunstigere er det for politikerne som har fått innpass på Stortinget. I garasjeanlegget der er det 165 parkeringsplasser for dem og ansatte. Alle er gratis.

– Nå er det på tide at Staten gjennomgår sin egen parkeringspolitikk, sier Susanne Bratli, medlem av Stortingets transport- og kommunikasjonskomité for Ap, til Dagsavisen.

Iver Johansen Aastebøl, talsmann for Kollektivkampanjen, støtter henne i det.

– Vi kan ikke ha det sånn at politikerne sørger for billige parkeringsplasser for seg selv og de som jobber for dem. Reglene må være de samme for dem som for alle andre, sier han.

Kveles av biltrafikken

Norske byer er i ferd med å kveles av privatbilen. I vinter har lufta vært så helsefarlig i Bergen at det ble innført omfattende restriksjoner i bilbruken.

Det samme burde ha skjedd i Oslo, for også her har utslippene vært massive. Stavanger har slitt med tilsvarende problemer, mens det er svevestøv folk har slitt med i Tromsø.

Samtidig leter regjeringen med lys og lykte etter nye tiltak som kan bidra til å begrense biltrafikken i byene. Innføring av avgift på private parkeringsplasser blir nå vurdert.

Parallelt med dette gjøres det underlig nok omtrent ingenting for å redusere bilkjøringen til og fra politikernes, byråkratenes og de statsansattes egne arbeidsplasser.

Derfor fortsetter den daglige rutinen i Møllergata. Hver morgen i minuttene fram mot klokka 09.00, danner en lang kø av biler seg der. Det som lokker er 150 billige parkeringsplasser i det underjordiske parkeringsanlegget.

Fram til 08.45 er det om lag 300 ansatte i departementene med såkalt «behovsprøvd rettighet», som kjemper om plassene. Det siste kvarteret er det fritt fram for alle og enhver som jobber der å slåss om de gjenværende «godbitene».

Ønsker likhet for alle

– Det burde vært like vanskelig for dem som jobber i Regjeringskvartalet, som for alle andre, å parkere i Oslo sentrum. Da måtte en del av dem som jobber i departementene ha begynt å ta bussen, og da ville de kanskje ha fått større interesse av å bygge ut busstilbudet, sier Aastebøl.

Han sliter med å forstå hvorfor dagsprisen er 45 kroner. I Sentrum parkeringshus, som tidligere var kjent som Ibsen, må man ut med 240 kroner dagen, får Dagsavisen opplyst.

Ole Peder Nordheim er avdelingsdirektør i Departementenes servicesenter, som fordeler parkeringsplassene under Regjeringskvartalet. I en epost forklarer han bakgrunnen for den lave prisen.

– Denne kostnaden er beregnet med grunnlag i forutsetning om dekning for løpende drifts- og vedlikeholdskostnad for plassene, skriver Nordheim.

Hvem er det så som har behovsprøvd rettighet til parkeringsplass? Jo, Nordheims liste omfatter forståelig nok funksjonshemmede og syke, men også gravide, ansatte som har barn, men mangler barnehageplass og ansatte med lang reisevei, som må levere barn i barnehage.

Altså folk i samme situasjon som mange av dem som tar bussen.

TOR SANDBERG

Eksosen ligger tung over Møllergata i Oslo sentrum. En lang kø av biler med tålmodig ventede byråkrater. De av dem som får plass i parkeringsanlegget under Regjeringskvartalet, slipper unna med å betale 45 kroner dagen. Det er 195 kroner billigere enn i nærmeste parkeringshus.

Enda gunstigere er det for politikerne som har fått innpass på Stortinget. I garasjeanlegget der er det 165 parkeringsplasser for dem og ansatte. Alle er gratis.

– Nå er det på tide at Staten gjennomgår sin egen parkeringspolitikk, sier Susanne Bratli, medlem av Stortingets transport- og kommunikasjonskomité for Ap, til Dagsavisen.

Iver Johansen Aastebøl, talsmann for Kollektivkampanjen, støtter henne i det.

– Vi kan ikke ha det sånn at politikerne sørger for billige parkeringsplasser for seg selv og de som jobber for dem. Reglene må være de samme for dem som for alle andre, sier han.

Kveles av biltrafikken

Norske byer er i ferd med å kveles av privatbilen. I vinter har lufta vært så helsefarlig i Bergen at det ble innført omfattende restriksjoner i bilbruken.

Det samme burde ha skjedd i Oslo, for også her har utslippene vært massive. Stavanger har slitt med tilsvarende problemer, mens det er svevestøv folk har slitt med i Tromsø.

Samtidig leter regjeringen med lys og lykte etter nye tiltak som kan bidra til å begrense biltrafikken i byene. Innføring av avgift på private parkeringsplasser blir nå vurdert.

Parallelt med dette gjøres det underlig nok omtrent ingenting for å redusere bilkjøringen til og fra politikernes, byråkratenes og de statsansattes egne arbeidsplasser.

Derfor fortsetter den daglige rutinen i Møllergata. Hver morgen i minuttene fram mot klokka 09.00, danner en lang kø av biler seg der. Det som lokker er 150 billige parkeringsplasser i det underjordiske parkeringsanlegget.

Fram til 08.45 er det om lag 300 ansatte i departementene med såkalt «behovsprøvd rettighet», som kjemper om plassene. Det siste kvarteret er det fritt fram for alle og enhver som jobber der å slåss om de gjenværende «godbitene».

Ønsker likhet for alle

– Det burde vært like vanskelig for dem som jobber i Regjeringskvartalet, som for alle andre, å parkere i Oslo sentrum. Da måtte en del av dem som jobber i departementene ha begynt å ta bussen, og da ville de kanskje ha fått større interesse av å bygge ut busstilbudet, sier Aastebøl.

Han sliter med å forstå hvorfor dagsprisen er 45 kroner. I Sentrum parkeringshus, som tidligere var kjent som Ibsen, må man ut med 240 kroner dagen, får Dagsavisen opplyst.

Ole Peder Nordheim er avdelingsdirektør i Departementenes servicesenter, som fordeler parkeringsplassene under Regjeringskvartalet. I en epost forklarer han bakgrunnen for den lave prisen.

– Denne kostnaden er beregnet med grunnlag i forutsetning om dekning for løpende drifts- og vedlikeholdskostnad for plassene, skriver Nordheim.

Hvem er det så som har behovsprøvd rettighet til parkeringsplass? Jo, Nordheims liste omfatter forståelig nok funksjonshemmede og syke, men også gravide, ansatte som har barn, men mangler barnehageplass og ansatte med lang reisevei, som må levere barn i barnehage.

Altså folk i samme situasjon som mange av dem som tar bussen.