JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Studenter vil trene med laservåpen

Etter endringene av politiutdanningen er behovet for mer våpentrening prekært. Nå vil studentene ha laservåpen.



07.03.2010
12:56
16.12.2013 12:46

– Etter bare fire uker med kurs kan vi i realiteten stå i en væpnet situasjon allerede første dag på jobb, sier politistudent Sindre Kolstad .

I fjor strøk én av ti politistudenter på den obligatoriske skyteprøven. For dagens kull betyr det at flere enn 50 polititjenestemenn går fra studier til jobb uten bestått skyteprøve. Det igjen betyr at de ikke har den nødvendige godkjenning for å jobbe fullt ut i operativ tjeneste.

Kolstad er leder av studentrådet på Politihøgskolen i Oslo. Sammen med politistudentene i Bodø tar nå elevene til orde for mer trening med skarpe våpen og at laservåpen innføres for å øke studentenes mengdetrening når det gjelder skyting på blink og hvordan en skal fungere på skarpe oppdrag.

– Våpenbruk krever mest av oss. Det kan være et spørsmål om liv eller død, fortsetter Kolstad.

– Forslag levert

Geir Normann Valaker er leder for grunnutdanningen på Politihøgskolen. Han er helt enig i at studentene burde få mer erfaring fra våpentrening. Han tenker ikke bare på ren trening i å skyte på blink, men også de taktiske sidene og situasjonsbetingede sidene rundt våpenbruk. Øvingsvåpen, der risikoelementene som kuler og krutt er fjernet, vil være et godt supplement til trening på skytebane.

– Det er levert inn et forslag til ledelsen ved skolen om innkjøp av slike våpen, sier Valaker til NTB.

Skolens ledelse har saken til vurdering, men har ikke tatt endelig stilling til forslaget. Valaker forklarer at våpnene det er snakk om er identiske med pistolene politifolk er utstyrt med – Heckler og Koch P30. Forskjellen er at de ikke skyter kuler, men at en laserstråle til enhver tid indikerer siktepunkt.

– De har samme trykkpunkt for avtrekk og samme rekyl, så opplevelsen for studentene vil langt på vei være den samme som å skyte. Forskjellen er at det er mulig å trene uten spesielle sikkerhetstiltak, forklarer han.

– Uansvarlig

Før politiutdanningen ble lagt om i 1992 kom de fleste politistudentene fra Forsvaret. Lenge var det også et krav om at studenter som søkte opptak, måtte ha gjennomført militær førstegangstjeneste. Av den grunn hadde de fleste god erfaring i å skyte.

Etter at dette kravet ble tatt vekk og politiutdanningen ble definert som et vanlig studium på linje med andre, kommer imidlertid mange rett inn på skolen uten noensinne å ha tatt i et våpen.

I løpet av de tre årene politiutdannelsen varer har studentene bare fire ukers trening med skytevåpen. En ukes trening på bane og et kurs på tre uker med operativ tjeneste med våpen er alt.

– Etter tre år på Politihøgskolen, med kun fire ukers trening med skytevåpen, skal man altså ta den vanskeligste avgjørelsen man kan ta som politibetjent. En kan vel si at det virker noe uansvarlig, sier Paul Fritdjof Henriksen i styret for Studentlaget i Bodø. (ANB-NTB)

* Norsk politi er i alminnelighet og i den ordinære daglige tjeneste ubevæpnet.

* Tillatelse til bevæpning kan i det enkelte tilfelle tilstedes politibetjent av politimesteren i det enkelte politidistrikt etter nærmere regler. Vedkommende polititjenestemann må være godkjent for aktuell våpentype i henhold til eget fastsatt øvingsprogram og bestått skytegodkjenningsprøve.

* Forutsatt den nødvendige godkjenning kan tillatelse til bevæpning gis til polititjenestemenn i den ordinære mannskapsstyrken i politidistriktene.

* Politidistriktene er ikke pålagt å innrapportere til Politidirektoratet alle tilfeller av bevæpninger. Det er bare i de tilfeller politiets våpen er brukt eller det er truet med bruk av våpen at politidistriktene rapporterer til Politidirektoratet.

* Tall som direktoratet likevel har samlet inn viser at det ble gitt beordring til bevæpning 2.666 ganger i 2005, 2.170 ganger i 2008 og 2.358 i 2009.

* Fra 2002 til 2009 truet politiet med å bruke våpen i 514 situasjoner. I samme periode er det avfyrt skudd i 16 situasjoner.

* Fra 2002 til 2009 er to personer drept av væpnet politi. Totalt er seks personer skadd og en mulig kommet til skade under trefninger med politiet i samme tidsrom.

(Kilde: Politidirektoratet)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
07.03.2010
12:56
16.12.2013 12:46



Mest lest

Kommentar

Erna Solberg og Sylvi Listhaug må ta ansvar for to perioder med borgerlig styre.

Erna Solberg og Sylvi Listhaug må ta ansvar for to perioder med borgerlig styre.

Jan-Erik Østlie

«Politikere kan ikke rømme fra sin historie»

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

Hanna Skotheim

Vernepleier Anne fikk beskjeden: «Får du jobb i Oslo, må du aldri finne på å slutte»

Håvard Sæbø

Prisene har løpt fra lønna. Nå er det kroner og øre som gjelder, ifølge Eggum

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Tri Nguyen Dinh

Hanne er permittert for tredje gang på to år. – Jeg har 2000 kroner igjen å leve for

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Håvard Sæbø

Klubbleder Lars Olav saksøker matgiganten Tine: – Oppfølginga gjorde meg syk

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Håvard Sæbø

Bedrifter har fått femdoblet strømregningen: Dette mener Norsk Industri-sjefen vi må gjøre nå

BITTER: Anne Kallset har jobbet som kontor- og arkivmedarbeider i 40 år, men avspises med NAVs minstesats for uføre.

BITTER: Anne Kallset har jobbet som kontor- og arkivmedarbeider i 40 år, men avspises med NAVs minstesats for uføre.

Ole Martin Wold

Anne (58) gikk i uførefelle: – Verden falt i grus da jeg fikk brevet fra Nav

Tonje Paulsen Solem

De ansatte har ventet på avgjørelsen i fire måneder: På tirsdag får de svar

HAVNET I RIKSDAGEN: Postnord-avsløringene i Norge ble debattert i den svenske Riksdagen 20. januar.

HAVNET I RIKSDAGEN: Postnord-avsløringene i Norge ble debattert i den svenske Riksdagen 20. januar.

Frilanser

Svensk riksdagspolitiker mener Sverige bør skamme seg over Postnord-skandalen i Norge

POLITIKARANE MÅ GRIPE INN: Staten må ta ei større del av straumrekninga og finne ei løysing med normale straumprisar, krev industriarbeidar Eric Andre Olsen.

POLITIKARANE MÅ GRIPE INN: Staten må ta ei større del av straumrekninga og finne ei løysing med normale straumprisar, krev industriarbeidar Eric Andre Olsen.

Privat

Industriarbeidar Eric Andre slit med straumrekningane: – Har aldri hatt det så trongt økonomisk

SENDT PÅ LAND: Regjeringens uklarheter sendte både skip og ansatte på land.

SENDT PÅ LAND: Regjeringens uklarheter sendte både skip og ansatte på land.

Tri Nguyen Dinh/Jarl Fr. Erichsen/NTB

Hundrevis av sjøfolk kan ha blitt permittert fordi regjeringen var for treige med å svare

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Ole Martin Wold

Inger og Jon Rune kunne tjent opptil 40.000 kroner mer i staten

Trond Giske var invitert til årsmøtet i Byåsen Arbeiderlag for å holde innledning om den politiske situasjonen. Her fra Trøndelag Arbeiderpartis fylkesårsmøte i 2020. 

Trond Giske var invitert til årsmøtet i Byåsen Arbeiderlag for å holde innledning om den politiske situasjonen. Her fra Trøndelag Arbeiderpartis fylkesårsmøte i 2020. 

Heiko Junge / NTB

Trond Giske: Velgerne forlater oss

Tonje Paulsen Solem

Nå er det avgjort: Norgesplaster blir i Norge, men varsler endringer

Jei kontrolės metu ( žr. nuotrauką) nustatoma, kad darbuotojams nemokama tiek, kiek jiems priklauso, darbdaviui gresia iki šešerių metų kalėjimo.

Jei kontrolės metu ( žr. nuotrauką) nustatoma, kad darbuotojams nemokama tiek, kiek jiems priklauso, darbdaviui gresia iki šešerių metų kalėjimo.

Håvard Sæbø

Už darbuotojų darbo užmokesčių vagystę dabar gali būti baudžiama iki šešerių metų kalėjimu


Flere saker