JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Økt tilskudd skal gi flere læreplasser

Et offentlig utvalg ledet av Rolf Jørn Karlsen foreslår 25.000 kroner i økt tilskudd for hver lærling - i håp om å skaffe flere læreplasser.



13.10.2008
09:24
16.12.2013 07:08

frode.ronning@lomedia.no

I dag la Rolf Jørn Karlsen fram forslagene fra utvalget som har sett på hva som må gjøres for at flere skal gjennomføre yrkesfaglig utdannelse, og øke kvaliteten på utdanninga. Blant de tyngste tiltakene er å øke tilskuddet til bedrifter som tar inn lærlinger med 25.000 kroner.

Utvalget legger fram til sammen 80 tiltak, og forslaget om økt tilskudd til bedriftene er det dyreste.

- Dette vil koste 450 millioner kroner årlig, uttaler Karlsen til magasinett.org.

Bakgrunnen for forslaget er at mange ungdommer ikke får læreplass etter de to første årene på skolebenken. De som ikke får læreplass får i dag tilbud om å fortsette på skolebenken, men frafallet blant disse er stort. Karlsen håper flere læreplasser vil hjelpe på gjennomstrømningen.

80 tiltak

Hvert år faller flere tusen ungdommer ut av yrkesfaglige linjer. Karlsen-utvalget kommer med rekke tiltak som både skal øke kvaliteten på undervisningen og hjelpe elevene fram til fagbrev:

– Kvaliteten på yrkesutdanninga skal sikres blant annet ved økt kontroll fra Fylkesmannen.

– Statistikken skal bli bedre, slik at fylkene raskere ser hvilke skoler som har stort frafall og hvilke som har gode resultater.

– Det skal forskes mer på hvordan en kan øke gjennomstrømningen.

– Fellesfag som engelsk og matematikk skal yrkesrettes mer.

– Partene i arbeidslivet skal sammen jobbe fram bedre tilbud om etterutdanning.

- Hvis en gjennomfører tiltakene våre blir det høyere gjennomstrømning og mindre frafall. En vil være i stand til å fange opp trender innen fag- og yrkesutdanning i tide, og bruker forskning som viktig verktøy, uttaler Karlsen.

Bedre lærere

Norske yrkesfaglærere drar på åra og i løpet av kort tid trengs mange nye lærere til de yrkesfaglige linjene. Utvalget foreslår tiltak for å rekruttere nye lærere. I tillegg ønsker utvalget økt satsing på etter- og videreutdanning av både lærere og instruktører ute i bedriftene.

Flere kritikere at dagens skole mener det er for mye teori for yrkesfagelevene. Karlsen er bare delvis enig. Han ønsker like mye fellesfag, som matematikk og engelsk, men han ønsker at den skal være mer yrkesrettet.

- Det er kanskje noe mer teoritrøtthet på de yrkesfaglige linjene. Derfor må skolene få en plikt til å yrkesrette fellesfagene, uttaler Karlsen.

Norsk for polakker

Ett av de mer overraskende utspillene fra utvalget er forslaget om at alle utenlandske borgere i Norge skal ha rett til 250 timer norskundervisning og 50 timer samfunnsfag. Det betyr for eksempel at en polsk tømrer som kommer til Norge har rett til totalt 300 timer undervisning for den norske stats regning. Fram til nå har dette tilbudet bare vært rettet mot folk som kommer fra land utenfor EU- og EØS-landene.

- Dette er et viktig grep i kampen mot sosial dumping. Språk er avgjørende for å forstå arbeidskontrakter og regler som går på helse, miljø og sikkerhet, påpeker Karlsen.

Ikke lovfesting

Utvalget fikk i oppgave å vurdere lovfestet rett til lærlingeplasser, i tråd med LO-kongressens vedtak fra 2005. Utvalget går ikke inn for lovfesting, men foreslår i stedet å pålegge offentlig sektor å ta inn flere, samt at det skal lages en samfunnskontrakt der aktørene i arbeidslivet forplikter seg til flere læreplasser.

Praksisbrev

Siden 2006 de svakeste elevene i enkelte fylker kunnet ta praksisbrev som en prøveordning. Det er et kortere løp enn fagbrev, og mer praktisk rettet. Karlsen-utvalget går inn for at prøveordningen utvides til alle fylkene, men må evalueres før det blir en varig ordning. Utvalget er redd dette skal bli et alternativ til fagbrev. - Hvis våre forslag til en bedre yrkesutdanning følges opp, vil det mange ha så stort behov for å ta praksisbrev, uttaler Karlsen. Karlsen vil ikke at elever skal kunne velge fritt mellom å ta fagbrev eller praksisbrev. Han mener dette tilbudet bare skal rettes mot de svakeste elevene. Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell var noe mer positiv til praksisbrev. - Vil du utelukke at elevene en gang i framtida kan søke fritt på å ta praksisbrev?

Nei, det vil jeg ikke utelukke, svarer Solhjell.

Raske tiltak

Solhjell lover at regjeringa vil følge opp Karlsen-utvalgets forslag veldig raskt. Om kort tid skal den internasjonale organisasjonen OECD legge fram sin vurdering av den norske yrkesfagopplæringa. Samme dag skal regjeringa legge fram et knippe tiltak som man håper skal redusere frafallet i videregående skole.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
13.10.2008
09:24
16.12.2013 07:08



Mest lest

Sp og statsministerkandidat Trygve Slagsvold Vedum fosser fram på ny måling etter to målinger på rad med tilbakegang.

Sp og statsministerkandidat Trygve Slagsvold Vedum fosser fram på ny måling etter to målinger på rad med tilbakegang.

Jan-Erik Østlie

Sp slår tilbake på ny måling. Nå merker partiet Vedum-effekten igjen

Transportselskapet Girteka Logistics anklages for å bedrive sosial dumping og lønnstyveri mot sine ansatte i en dokumentar publisert av produksjonsselskapet Laisves TV.

Transportselskapet Girteka Logistics anklages for å bedrive sosial dumping og lønnstyveri mot sine ansatte i en dokumentar publisert av produksjonsselskapet Laisves TV.

Stein Inge Stølen

IKEA renvasker dumping-anklaget transportbedrift

OPTIMIST: Linda Wiers Johnsen er optimist, men også sliten av all uvissheten som pandemien har ført med seg da hun ble arbeidsledig.

OPTIMIST: Linda Wiers Johnsen er optimist, men også sliten av all uvissheten som pandemien har ført med seg da hun ble arbeidsledig.

Brian Cliff Olguin

Butikkansatt Linda (53) mistet jobben under pandemien. Nå er hun lei og vurderer å bytte bransje

Ble permitterte da koronaen traff:

Ole Palmstrøm/Teknisk museum/Katharina Dale Haakonsen

For én er «ha-det-gøy-kontoen» helt tom. En annen har funnet drømmejobben

Trygve Ingstad (t.v.) Eirik Leverås (t.v.) og Trygve Ingstad kan tenke seg å bli vernepleiere. De har jobbet i åtte og ti år i Hjemmetjenesten i Levanger, i omsorgsbolig for en mann med utviklingshemming.

Trygve Ingstad (t.v.) Eirik Leverås (t.v.) og Trygve Ingstad kan tenke seg å bli vernepleiere. De har jobbet i åtte og ti år i Hjemmetjenesten i Levanger, i omsorgsbolig for en mann med utviklingshemming.

David Engmo

De to arbeidskameratene vil bli vernepleiere, men kan ikke med dagens utdanningsløp

På tirsdag ble Rødts forslag om en tannhelsereform nedstemt i Stortinget. Men Rødt-leder Bjørnar Moxnes tror tannhelse kan bli en viktig sak under høstens valgkamp.

På tirsdag ble Rødts forslag om en tannhelsereform nedstemt i Stortinget. Men Rødt-leder Bjørnar Moxnes tror tannhelse kan bli en viktig sak under høstens valgkamp.

Jan-Erik Østlie

Rødt og SV fikk ikke flertall for tannhelsereform: – De andre har det i kjeften, sier Bjørnar Moxnes

ØVELSE: Her fra en samøvelse mellom politi og fengselsbetjenter i Trondheim fengsel i 2017: Politifolkene kledd i rosa vester spiller oppviglere og gyver løs på fengsels- og politibetjenter med kraftige spark. De skriker og kaster tennisballer mot veggen av skjold som kommer mot dem. Betjentene bak skjoldene er bevæpnet med øvelseskøller. Kommer oppviglerne nærme nok, slår de til. Ingen kom til skade.

ØVELSE: Her fra en samøvelse mellom politi og fengselsbetjenter i Trondheim fengsel i 2017: Politifolkene kledd i rosa vester spiller oppviglere og gyver løs på fengsels- og politibetjenter med kraftige spark. De skriker og kaster tennisballer mot veggen av skjold som kommer mot dem. Betjentene bak skjoldene er bevæpnet med øvelseskøller. Kommer oppviglerne nærme nok, slår de til. Ingen kom til skade.

Ole Palmstrøm

Lovfester forskjellsbehandling ved yrkesskade: – Skammelig, sier NFF-leder Asle Aase

– Det er alvorlig av en arbeidsminister som selv unnlater å fortelle hele sannheten, sier Fagforbundets leder Mette Nord.

– Det er alvorlig av en arbeidsminister som selv unnlater å fortelle hele sannheten, sier Fagforbundets leder Mette Nord.

Jan-Erik Østlie

Du kan tape opptil 70.000 kroner årlig i pensjon når regjeringen endrer særaldersgrensa, ifølge Fagforbundet

KUNDENE VURDERER: Var den ansatte smilende, imøtekommende eller kunnskapsrik? Det kan kundene krysse av for etter et besøk hos Jysk.

KUNDENE VURDERER: Var den ansatte smilende, imøtekommende eller kunnskapsrik? Det kan kundene krysse av for etter et besøk hos Jysk.

Jysk

Jysk oppfordrer kundene til å evaluere enkeltansatte: – Alt står og faller på kundens dagsform, sier HKs nestleder

Bakgrunn: Ole Palmstrøm

Unge har fått dårligere oppfølging etter at Nav-reformen ble innført, konkluderer forskere

KRITISK TIL LOVENDRING: Gustav Landsverk har jobbet som kokk på sjøen siden han var 16 år. Som ansatt i Kystverket har han rett og plikt til å gå av med pensjon når han er 60 år, etter dagens regelverk.

KRITISK TIL LOVENDRING: Gustav Landsverk har jobbet som kokk på sjøen siden han var 16 år. Som ansatt i Kystverket har han rett og plikt til å gå av med pensjon når han er 60 år, etter dagens regelverk.

Tri Nguyen Dinh

Skipskokken er opprørt etter at Stortinget stemte for endring av særalder-reglene: – Kan bli starten på slutten

IKKE SÅ LIKE SOM VI TROR: Det er en myte at holdningene til økonomisk utjevning står sterkere i Norge enn i andre land, mener Knut Halvorsen og Steinar Stjernø.

IKKE SÅ LIKE SOM VI TROR: Det er en myte at holdningene til økonomisk utjevning står sterkere i Norge enn i andre land, mener Knut Halvorsen og Steinar Stjernø.

Sissel M. Rasmussen

At Norge er et samfunn med små forskjeller, er langt på vei en myte, hevder professorer

Debatt

Disse fire budene som er foreslått her er ikke en fullstendig liste, men det er en begynnelse, skriver Mímir Kristjánsson.

Disse fire budene som er foreslått her er ikke en fullstendig liste, men det er en begynnelse, skriver Mímir Kristjánsson.

Ihne Pedersen

«Med dagens regjering og deres statsfobi hadde vi nok vært oljerikdommen foruten», skriver Mímir Kristjánsson

FORHANDLERE: Ragne Opsahl og Bente Opheim Sving tror alt skal gå bra på Ullersmo, men savner bedre styring med flyttinga.

FORHANDLERE: Ragne Opsahl og Bente Opheim Sving tror alt skal gå bra på Ullersmo, men savner bedre styring med flyttinga.

Eirik Dahl Viggen

Forhandlinger om ny turnus og lengre reisevei tærer på kreftene for tillitsvalgte ved Ila fengsel

PLAN FRA 2015: – Min beslutning om å sitte fram til 2023 har vært planen fra jeg ble valgt i 2015, sier forbundsleder Jan Olav Andersen.

PLAN FRA 2015: – Min beslutning om å sitte fram til 2023 har vært planen fra jeg ble valgt i 2015, sier forbundsleder Jan Olav Andersen.

Knut Viggen

Jan Olav Andersen går av som forbundsleder i 2023

PRINSIPPER: Tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik i Riksrevisjonen mener det er viktig at det finnes noen prinsipper for når hjemmekontor er ønskelig, slik at det ikke kun blir opp til virksomheten og den enkelte leder.

PRINSIPPER: Tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik i Riksrevisjonen mener det er viktig at det finnes noen prinsipper for når hjemmekontor er ønskelig, slik at det ikke kun blir opp til virksomheten og den enkelte leder.

Ole Palmstrøm

Regjeringens hjemmekontor-forskrift er for svak, mener NTL: – Ansatte må ikke bli presset til å jobbe hjemmefra

FORTSETTER: Nestleder Vidar Hennum (øverst t.v.),er i tenkeboksen, mens Monica Derbakk, Odd-Helge Reppe (nederst t.v.) og Bjørn Fornes alle sier de ønsker å fortsette i ledelsen i forbundet etter landsmøtet i 2023.

FORTSETTER: Nestleder Vidar Hennum (øverst t.v.),er i tenkeboksen, mens Monica Derbakk, Odd-Helge Reppe (nederst t.v.) og Bjørn Fornes alle sier de ønsker å fortsette i ledelsen i forbundet etter landsmøtet i 2023.

EL og IT Forbundet

Forbundslederen i EL og IT varsler sin avgang. Slik reagerer resten av ledelsen

ENDELIG PUNKTUM: I mai 2013 blokkerte havnearbeidere i Drammen lossing og lasting av skip til havneoperatøren Holship. Siden har saken vært innom alle rettsnivåer i Norge, og nå har også Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen sagt sitt.

ENDELIG PUNKTUM: I mai 2013 blokkerte havnearbeidere i Drammen lossing og lasting av skip til havneoperatøren Holship. Siden har saken vært innom alle rettsnivåer i Norge, og nå har også Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen sagt sitt.

Vegard Holm

Nå har Holship-saken fått sin endelige dom

STORT OG VANSKELIG: «Glidestøp»-prosessen som skal få disse understellene til å stikke 90 meter under havoverflaten er krevende og sårbar. Den kan ikke stoppes når den først er i gang.

STORT OG VANSKELIG: «Glidestøp»-prosessen som skal få disse understellene til å stikke 90 meter under havoverflaten er krevende og sårbar. Den kan ikke stoppes når den først er i gang.

Håvard Sæbø

Her er industri-arbeidsplassene som kan bidra til å redde klimaet

LO-sekretær Trude Tinnlund (nærmest) mener regjeringa ikke har gjort noe for å følge opp ILOs kritikk mot Norge om overdreven bruk av tvungen lønnsnemnd.

LO-sekretær Trude Tinnlund (nærmest) mener regjeringa ikke har gjort noe for å følge opp ILOs kritikk mot Norge om overdreven bruk av tvungen lønnsnemnd.

Leif Martin Kirknes

LO mener domstolene bør avgjøre tvungen lønnsnemnd


Flere saker