JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

De siste gjørtlerne

Han har støpt gallionsfigurer til skip og skulpturer for våre fremste billedhuggere. I sommer skal han gjenskape lysekronene i slottskapellet.



20.03.2010
10:00
16.12.2013 12:53

Men hvor lenge får Norge beholde hans fagkunnskap?

Bjørn Arne Røtzer (69) fra Nittedal er en av landets siste gjørtlere. Ved siden av ham er det bare fem igjen.

Dårlig kjent

Gjørtlerfaget er i dag blant våre minst kjente håndverksfag. Metallstøping er kanskje et mer forklarende begrep. Faget er urgammelt og har røtter langt tilbake i historien. Yrkestittelen stammer fra tyske gürtel (belte) og viser til at gjørtlerens opprinnelige hovedbeskjeftigelse var å lage belter og metallspenner.

Her i Norge ble det i hvert fall utført gjørtlerarbeid i vikingtiden, i form av brynjer, seletøy, beltespenner og liknende nytteredskap.

I dag handler faget om det meste av messing- og bronsegjenstander som kan støpes i sand- eller gipsformer. Alt fra vindushasper, dørskilt, håndtak, lysestaker og bunadsutstyr til store lysekroner og skulpturer.

Metalltradisjon

Metallarbeid har lange tradisjoner i Bjørn Arne Røtzers familie. Oldefar var verksmester hos den kjente gullsmeden David Andersen, farmor var emaljørske, farfar gravør og faren faglært støper.

– Selv har jeg rotet i støpesand så lenge jeg kan huske, forteller gjørtleren, som begynte i lære allerede som 15-åring.

– Etter at fagbrevet var sikret i 1959, jobbet jeg sammen med min far i ett av Oslos tre kunststøperier. På det meste var vi 11 mann, nå er det bare meg igjen, sier Røtzer.

I dag er han en av kanskje bare fem-seks faglærte gjørtlere her i landet. Det tradisjonsrike håndverksfaget er ikke bare verneverdig og truet, det er døende!

Sinkfeber

Allerede tidlig på 60-tallet begynte det å tynnes i rekkene, men den unge gjørtleren så allikevel en fremtid i faget. I mange år drev han eget kunststøperi i Maridalsveien, men virksomheten ble etter hvert problematisk i forhold til boligomgivelsene.

– Det ryker fælt når sinkinnholdet i messing brenner. Det hendte ofte at brannvesenet kom på besøk, humrer gjørtleren, selv om røyken i seg selv ikke er til å spøke med. Sinkfeber er en yrkessykdom som oppstår etter innånding av sinkoksidrøyk.

– Det arter seg som influensa, med svette og frysninger, men du blir som regel bra igjen over natta, forteller Røtzer.

I 1975 flyttet han støperiet til mer landlige omgivelser ved Kjul i Nittedal. Her driver gjørtleren fortsatt sitt håndverk, men nå bare i sommerhalvåret. Det er blitt for dyrt å fyre opp vinterstid.

Samarbeid med kunstnere

Gjennom et langt yrkesliv har veteranen støpt utallige kunstverk for billedhuggere som Arnold Haukeland, Ørnulf Bast, Arne Durban, Anne Grimdalen, Kåre Orud, Skule Vaksvik og islandske Erlingur Jönsson.

Av kjente arbeider trekker han fram Durbans statue av skøytelegenden Oscar Mathisen ved Frogner stadion, Vaksviks elg i Elverum, Tømmerhoggeren på Flisa, Durbans nattverdscene i Namsos kirke, Haukelands relieff i Stalsberghagen Krematorium på Strømmen og statuen av general Fleischer i Narvik.

Røtzer har også støpt store gallionsfigurer som har prydet baugen på kjente norske skip, blant dem 50-tallets enorme hvalkokerier «Torshammer» og «Thorshøvdi».

Herskapelige oppdrag

Karrierens største utfordring kom nok allikevel for åtte-ni år siden, da gjørtleren fikk i oppdrag å kopiere to jaktgudinner for Treschow-Fritzøe i Larvik. De opprinnelige sinkstatuene, laget av mannen bak rytterstatuen av Karl Johan på slottsplassen i Oslo, Brynjulf Bergslien, hadde fått store sprekker, og skulle gjenskapes i bronse. De to meter høye gudinnene ble støpt i flere deler, sveiset sammen og finslipt slik at ingen skjøt er synlig.

Røtzer avsluttet i fjor et større oppdrag i forbindelse med restaureringen av lystslottet Oscarshall på Bygdøy. Denne sommeren venter nok et stort oppdrag for kongehuset. Når elektrisiteten kom på 1800-tallet, kvittet nemlig Slottet seg med noe av den gamle belysningen, blant annet to stearinlysekroner i messing som hang i slottskapellet. Originalene er funnet igjen i Langesund kirke, og nå skal disse kopieres og henges opp på sine opprinnelige plasser.

Tidkrevende og kostbart

Gjørtlerfaget er tidkrevende, og jobbene blir av den grunn gjerne kostbare. Det er vanskelig å få lønnsomhet i håndverket, og nå er det nærmest umulig å konkurrere med importerte produkter fra land som Kina, India og Polen.

– Når jobben i tillegg kan være både møkkete og helsefarlig, og det praktisk talt er umulig å finne en læreplass i Norge, er det kanskje ikke så rart at faget langsomt dør ut. Det er synd om det blir borte, men man kan ikke leve av å være idealist, sier den gamle gjørtleren lakonisk.

– Meg selv er det ingen fare med. Jeg er av den nøysomme sorten og driver videre så lenge jeg kan fordi jeg fortsatt synes det er moro.

Men hvor skal Slottet, kirkene, landets kulturinstitusjoner, antikvitetshandlere og privatpersoner henvende seg i framtiden, når gamle metallklenodier skal restaureres eller gjenskapes? Og hvem skal støpe billedhuggernes skulpturer?

Det er lang vei til India og Kina... (ANB)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
20.03.2010
10:00
16.12.2013 12:53



Mest lest

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Ida Bing og husleie.no

Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

Jan Inge Haga

Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

Aina Fladset

Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

Paul S Amundsen

Vekterne Ann-Helen og Randi gikk til sak mot arbeidsgiver og reddet både jobben og AFP

Ole Palmstrøm

Permitterte får dagpenger til 1. oktober. Men det blir ikke feriepenger på dagpenger

– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.

– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.

Per Flakstad

Vant i retten: Nå får Elisabeth høyere pensjon og råd til å besøke mannens familie

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen

Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata

Håvard Sæbø

Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor

Kjersti Stenseng

Kjersti Stenseng

Jan-Erik Østlie

Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer

(Illustrasjonsfoto)

(Illustrasjonsfoto)

pressefoto, WizzAir.com

Wizz Air-ansatte i Norge er beskyttet av arbeidsmiljøloven, fastslår Luftfartstilsynet

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Jan-Erik Østlie

Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Ida Bing

Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet

Tormod Ytrehus

Klubbleder Adrian fikk sparken. Nå får han penger fra LO for å ha noe å leve av fram til rettssaken starter

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Jan-Erik Østlie

Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet

Debatt

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

Jan-Erik Østlie

«Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»

Colourbox.com

Lærere har ikke fått overtidsbetalt under pandemien. Over halvparten har vurdert ny jobb

 Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Jan-Erik Østlie

Sp lover norsk vaksineproduksjon

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Lise Åserud / NTB

FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Sissel M. Rasmussen

Frp ville ikke være med på å forlenge AAP-perioden

Bent Høie

Bent Høie

Leif Martin Kirknes

Skjenkereglene endres: – For tidlig, mener Bent Høie


Flere saker