JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Veverne må tenke nytt

Skal vevfaget overleve, må det bli flere vevere.



10.04.2010
00:00
16.12.2013 12:59

– Og vi må fornye oss, ikke bare kopiere gamle åklær, sier en av landets få håndvevere med svennebrev, Karin Kristiansen.

– Til nå har norsk veving nesten utelukkende dreid seg om tradisjonelle mønstre og fargeholdninger. Det er i seg selv praktfulle saker, men det fungerer ofte dårlig i moderne miljøer. Skal vi lykkes med å rekruttere nye generasjoner til faget, må vi tenke nytt, mener håndveveren fra Årnes i Akershus.

– Også vevarbeider må tilpasses omgivelsene. Hvis det ikke passer inn der det skal brukes, er jobben dødfødt, legger hun til.

Titusenårig historie

De tekstile teknikkene er av de eldste i menneskehetens historie. Funn fra blant annet Kina og Midtøsten viser at det ble vevd tekstiler allerede i neolittisk steinalder omkring 8000 år før Kristus.

I Norge var vevede stoffer vanlig i vikingtiden. I gravgodset fra Osebergfunnet var det blant annet en oppspent brikkevev, som trolig er den eldste teknikken her til lands. Brikkeveven består av små, tynne firkantede trebrikker med et hull i hvert hjørne, og ble brukt til veving av smale pyntebånd og belter.

Takket være kvinnebunaden fra Øst-Telemark, holdes teknikken fortsatt i hevd.

Mange teknikker

Senere kom grindveven, en plate av trespiler med hull i midten. Også her var bruksområdet for det meste pyntebånd og belter. Utskårne grinder var lenge en populær friergave over hele Norden. Samene vevde blant annet sine bånd på grinder av reinsdyrbein, og folkedrakten fra Finnskogen har ennå elementer av grindvevarbeid.

Store vevstoler var trolig i bruk i Kina fra begynnelsen av Zhou-dynastiet tusen år før vår tidsregning, mens tilsvarende avansert redskap først ble tatt i bruk i Europa et par tusen år senere – mot slutten av middelalderen.

Den eldste kjente form for vevstol i Norge er oppstadveven, der renningen henger loddrett. Først på 1500-tallet ble vi kjent med flatvevsstolen, som i dag er den vanligst brukte. Oppstadveven er nå mer et spesialredskap for billedvev og tepper.

Industriell revolusjon

Den første mekaniske vevstolen ble oppfunnet England i 1787, og både spinning og veving ble i løpet av 1800-tallet storindustri.

I Norge grodde det opp en rekke bedrifter langs Akerselva i Oslo. På det meste sysselsatte de et par tusen kvinner, menn og barn som spinnere, vevere og fargere. Resultatet var at håndvevingen stagnerte, og ble i større grad en fritidssyssel enn et fag.

Men eventyret varte ikke evig. Mellom 1955 og 1975 ble alle tekstilfabrikkene ved Akerselva nedlagt, og i dag er det veldig lite industriveving igjen her i landet.

Karin Kristiansen trekker frem noen hederlige unntak: Røros Tweed, Hillevåg Ullvarefabrikk, Krivi Vev i Tingvoll på Nordmøre, og ikke minst «museumsbedriften» Sjølingstad Uldvarefabrik i Vest-Agder.

Tidkrevende håndverk

I dag importerer vi nesten alt vi behøver av tekstiler. Dermed spiller hjemmevevingen igjen en viktig rolle dersom håndverket skal overleve. I dag er det anslagsvis bare 30 håndvevere med svennebrev igjen her i landet, og langt fra alle driver aktivt.

– Det er vanskelig å leve av faget, medgir Kristiansen. Det tar tid å veve, gjerne fem-seks timer på en meter, og derfor er det ikke alltid lett å få lønnsomhet i produktene. I tillegg er det mange som kvier seg for å være selvstendig næringsdrivende, med alt hva det innebærer av byråkrati og andre ulemper.

Faget er fortsatt med i undervisningsprogrammet «Design og håndverk», og læretiden er fire år. Ideelt sett to år på skole, og to år som lærling i bedrift.

– Det største problemet er mangel på læreplasser. I Norge kan de nok telles på en hånd, tror Kristiansen.

Mange hobbyvevere

– Husflidlag og en del bygdekvinnelag gjør mye bra for å holde vevertradisjonen i hevd. Det er relativ stor interesse for kursene de arrangerer, og det er etter hvert mange som vever på hobbybasis og selger sine arbeider på lokale julemesser og lignende. Ofte til priser som bidrar til å undergrave markedet.

– Men jeg ser ikke på hobbyfolket som konkurrenter. Tvert imot, all interesse rundt veving hilser jeg velkommen. Men skal faget overleve, må det bli flere som tar svennebrev og prøver å leve av det, sier Karin Kristiansen.

Selv startet hun med opplæring allerede i 1979, etablerte egen bedrift i 1989 og tok svennebrev som privatist ti år senere.

Trenger støtte

Kristiansen roser «Kulturringen», et opplæringskontor som arbeider for å verne og videreføre gamle håndverksfag. Men hun mener at politikere og myndigheter kan gjøre mer for å redde de minste og verneverdige fagene. Helst også med ren økonomisk støtte.

– Mange har også blitt lei av å konkurrere med et stadig økende innslag av billig makkverk fra Thailand, Kina og Taiwan, sier Kristiansen.

De utenlandske håndverkerne som kommer hit med sin egen kultur, ønsker hun derimot hjertelig velkommen.

– Norsk håndverk trenger kvalitetsimpulser utenifra, sier håndveveren.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
10.04.2010
00:00
16.12.2013 12:59



Mest lest

UTESTENGT: James McDonald og Kristoffer Eriksen foran bygningen i Oslo der Motvind Norge har kontorene sine. De har kontrakt på at de er ansatte der, men slipper ikke lenger inn og får heller ikke lønn for den jobben de har gjort.

UTESTENGT: James McDonald og Kristoffer Eriksen foran bygningen i Oslo der Motvind Norge har kontorene sine. De har kontrakt på at de er ansatte der, men slipper ikke lenger inn og får heller ikke lønn for den jobben de har gjort.

Ole Palmstrøm

James og Kristoffer får ikke lønn– nå er de utestengt fra jobben

Daniela Silva har grunn til å smile. Hun har klart å skaffe seg sin egen bolig i Oslo etter mange år som leietaker.

Daniela Silva har grunn til å smile. Hun har klart å skaffe seg sin egen bolig i Oslo etter mange år som leietaker.

Privat

For Daniela (37) har det vært umulig å kjøpe egen bolig. Så kom det en ny ordning

Colourbox / innfelt skjermdump

Kor mykje får permitterte i dagpengar? Sjekk kalkulatoren

Ledelsen visste om støyfaren i 2016. En ny måling i vår viste ekstrem støy – opptil 143 desibel. Et halvt år senere er bygningsmessige tiltak ikke gjort.

Ledelsen visste om støyfaren i 2016. En ny måling i vår viste ekstrem støy – opptil 143 desibel. Et halvt år senere er bygningsmessige tiltak ikke gjort.

Alf Ragnar Olsen

Postansatte må sjekkes for hørselsskader: – Svært betenkelig, sier tillitsvalgt

HJELPEARPPARAT: – Vi som jobber i Nav blir brukt som lege, psykiater og støttekontakt, sier Elenita Vik-Strandli.

HJELPEARPPARAT: – Vi som jobber i Nav blir brukt som lege, psykiater og støttekontakt, sier Elenita Vik-Strandli.

Katharina Dale Håkonsen

Elenita har blitt spyttet på og kalt «hore» på jobben i Nav

Administrerende direktør i NHO Service og Handel Anne-Cecilie Kaltenborn og forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Terje Mikkelsen.

Administrerende direktør i NHO Service og Handel Anne-Cecilie Kaltenborn og forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Terje Mikkelsen.

Tormod Ytrehus og Grethe Nygaard

Full krangel om vekterlønningene: – Vi må bare registrere at vi har ulik virkelighetsoppfatning

Jan Christian Vestre investerer i møbelfabrikk på Magnor, på denne tomta. Den skal både bli miljøvennlig og ha ordnede forhold for de ansatte.

Jan Christian Vestre investerer i møbelfabrikk på Magnor, på denne tomta. Den skal både bli miljøvennlig og ha ordnede forhold for de ansatte.

Helge Rønning Birkelund

Fabrikkeier Jan Christian Vestre vil at ansatte skal være fagorganiserte – og betaler gjerne kontingenten

FIKK IKK MEDHOLD: Den rumenske sjåføren Emilian Tudor Jetzi mente han hadde krav på 1,8 millioner norske kroner i utestående lønn fra norskeide Bring Trucking i Slovakia. Alt han fikk var drøyt 27.000 kroner i manglende feriepenger og en regning på 165.000 for å dekke Bring sine saksomkostninger.

FIKK IKK MEDHOLD: Den rumenske sjåføren Emilian Tudor Jetzi mente han hadde krav på 1,8 millioner norske kroner i utestående lønn fra norskeide Bring Trucking i Slovakia. Alt han fikk var drøyt 27.000 kroner i manglende feriepenger og en regning på 165.000 for å dekke Bring sine saksomkostninger.

Fagbladet 3F

I fem år kjørte Emilian for Bring på slovakisk lønn. Helt greit, har retten nå slått fast

OFRET FOR KONKURRANSEN: Togrenholderne i Trafikkservice fikk valget mellom dårligere betingelser eller å risikere at selskapet tapte anbud da jernbanereformen ble innført.

OFRET FOR KONKURRANSEN: Togrenholderne i Trafikkservice fikk valget mellom dårligere betingelser eller å risikere at selskapet tapte anbud da jernbanereformen ble innført.

Morten Hansen

Renholder Ellinor og kollegene fikk kutt i nattillegget: – Det er alltid hos oss det skal spares

Jan-Erik Østlie

Kristian og Monika er eksperter på å være «usynlige». Nå må de kjempe for å bli sett

Mats Løvstad

Kontrakter avslører: Wizz Air-piloter kan sies opp på dagen

Per Olaf Lundteigen

Per Olaf Lundteigen

Jan-Erik Østlie

Sp mener SV og Frp har valgt en for dårlig modell for pensjonistene

Debatt

Vekterbransjen er spesiell og arbeiderne i den er sårbare på sine måter fordi vi jobber på anbud, skriver Joakim Møllersen. (Illustrasjonsfoto)

Vekterbransjen er spesiell og arbeiderne i den er sårbare på sine måter fordi vi jobber på anbud, skriver Joakim Møllersen. (Illustrasjonsfoto)

Sissel M. Rasmussen

«Det er forferdelig å se på det som utvilsomt må kalles streikebryteri», skriver vekter Joakim

Kommentar:

Trygve Slagsvold Vedum holder fast på mantraet om å ønske seg en Sp/Ap-basert regjering.

Trygve Slagsvold Vedum holder fast på mantraet om å ønske seg en Sp/Ap-basert regjering.

Jan-Erik Østlie

«Vedum bør avklare»

LO krever at Adrian Dumitrescu får erstatning og at arbeidsgiveren idømmes saksomkostningene.

LO krever at Adrian Dumitrescu får erstatning og at arbeidsgiveren idømmes saksomkostningene.

Tormod Ytrehus

Adrian organiserte sine rumenske kollegaer og sørget for tariffavtale. Nå er han sagt opp

Tormod Ytrehus

Nå selger staten unna eierskapet i kontorbygg til svensk eiendomsgigant

KREVENDE: Renholderne som sørger for at de ulike universitetsbyggene i Tromsø fortsatt kan holde åpent, har hatt hektiske dager etter at pandemien brøt ut. I forgrunnen står tillitsvalgt Elina Nilsen, bak henne fra venstre: Snefrid Martinsen, Hanna Lecka og Janthima S. Olsen.

KREVENDE: Renholderne som sørger for at de ulike universitetsbyggene i Tromsø fortsatt kan holde åpent, har hatt hektiske dager etter at pandemien brøt ut. I forgrunnen står tillitsvalgt Elina Nilsen, bak henne fra venstre: Snefrid Martinsen, Hanna Lecka og Janthima S. Olsen.

Lars Åke Andersen

Universitetet hadde ikke kunnet holde åpent uten renholder Elina og kollegene. Det vises bare ikke på lønna

– Det er særlig vanskelig å forstå at KrF kan leve med at disse kuttene rammer så mange sårbare mennesker, ikke minst midt inne i en pandemikrise, hvor mange sliter ekstra tungt, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

– Det er særlig vanskelig å forstå at KrF kan leve med at disse kuttene rammer så mange sårbare mennesker, ikke minst midt inne i en pandemikrise, hvor mange sliter ekstra tungt, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Jan-Erik Østlie

Venstresiden ville forlenge AAP-støtten. Regjeringen og Frp sier nei

JUBEL: De ansatte i B-hallen ved Hydro Husnes kan juble for at produksjonen nå er i gang igjen i hallen.

JUBEL: De ansatte i B-hallen ved Hydro Husnes kan juble for at produksjonen nå er i gang igjen i hallen.

Geir Berntzen/Hydro

Over ti år etter at Hydro stoppet produksjonen, kan de ansatte starte elektrolyseovnene igjen

Harald Baardseth har lang fartstid på poliklinikk og synes utviklingen er negativ.

Harald Baardseth har lang fartstid på poliklinikk og synes utviklingen er negativ.

Hanna Skotheim

Harald har kjent jaget mot klokka i helsevesenet i 19 år: - Hele systemet har blitt et stemplingsur


Flere saker