Veverne må tenke nytt
Skal vevfaget overleve, må det bli flere vevere.
– Og vi må fornye oss, ikke bare kopiere gamle åklær, sier en av landets få håndvevere med svennebrev, Karin Kristiansen.
– Til nå har norsk veving nesten utelukkende dreid seg om tradisjonelle mønstre og fargeholdninger. Det er i seg selv praktfulle saker, men det fungerer ofte dårlig i moderne miljøer. Skal vi lykkes med å rekruttere nye generasjoner til faget, må vi tenke nytt, mener håndveveren fra Årnes i Akershus.
– Også vevarbeider må tilpasses omgivelsene. Hvis det ikke passer inn der det skal brukes, er jobben dødfødt, legger hun til.
Titusenårig historie
De tekstile teknikkene er av de eldste i menneskehetens historie. Funn fra blant annet Kina og Midtøsten viser at det ble vevd tekstiler allerede i neolittisk steinalder omkring 8000 år før Kristus.
I Norge var vevede stoffer vanlig i vikingtiden. I gravgodset fra Osebergfunnet var det blant annet en oppspent brikkevev, som trolig er den eldste teknikken her til lands. Brikkeveven består av små, tynne firkantede trebrikker med et hull i hvert hjørne, og ble brukt til veving av smale pyntebånd og belter.
Takket være kvinnebunaden fra Øst-Telemark, holdes teknikken fortsatt i hevd.
Mange teknikker
Senere kom grindveven, en plate av trespiler med hull i midten. Også her var bruksområdet for det meste pyntebånd og belter. Utskårne grinder var lenge en populær friergave over hele Norden. Samene vevde blant annet sine bånd på grinder av reinsdyrbein, og folkedrakten fra Finnskogen har ennå elementer av grindvevarbeid.
Store vevstoler var trolig i bruk i Kina fra begynnelsen av Zhou-dynastiet tusen år før vår tidsregning, mens tilsvarende avansert redskap først ble tatt i bruk i Europa et par tusen år senere – mot slutten av middelalderen.
Den eldste kjente form for vevstol i Norge er oppstadveven, der renningen henger loddrett. Først på 1500-tallet ble vi kjent med flatvevsstolen, som i dag er den vanligst brukte. Oppstadveven er nå mer et spesialredskap for billedvev og tepper.
Industriell revolusjon
Den første mekaniske vevstolen ble oppfunnet England i 1787, og både spinning og veving ble i løpet av 1800-tallet storindustri.
I Norge grodde det opp en rekke bedrifter langs Akerselva i Oslo. På det meste sysselsatte de et par tusen kvinner, menn og barn som spinnere, vevere og fargere. Resultatet var at håndvevingen stagnerte, og ble i større grad en fritidssyssel enn et fag.
Men eventyret varte ikke evig. Mellom 1955 og 1975 ble alle tekstilfabrikkene ved Akerselva nedlagt, og i dag er det veldig lite industriveving igjen her i landet.
Karin Kristiansen trekker frem noen hederlige unntak: Røros Tweed, Hillevåg Ullvarefabrikk, Krivi Vev i Tingvoll på Nordmøre, og ikke minst «museumsbedriften» Sjølingstad Uldvarefabrik i Vest-Agder.
Tidkrevende håndverk
I dag importerer vi nesten alt vi behøver av tekstiler. Dermed spiller hjemmevevingen igjen en viktig rolle dersom håndverket skal overleve. I dag er det anslagsvis bare 30 håndvevere med svennebrev igjen her i landet, og langt fra alle driver aktivt.
– Det er vanskelig å leve av faget, medgir Kristiansen. Det tar tid å veve, gjerne fem-seks timer på en meter, og derfor er det ikke alltid lett å få lønnsomhet i produktene. I tillegg er det mange som kvier seg for å være selvstendig næringsdrivende, med alt hva det innebærer av byråkrati og andre ulemper.
Faget er fortsatt med i undervisningsprogrammet «Design og håndverk», og læretiden er fire år. Ideelt sett to år på skole, og to år som lærling i bedrift.
– Det største problemet er mangel på læreplasser. I Norge kan de nok telles på en hånd, tror Kristiansen.
Mange hobbyvevere
– Husflidlag og en del bygdekvinnelag gjør mye bra for å holde vevertradisjonen i hevd. Det er relativ stor interesse for kursene de arrangerer, og det er etter hvert mange som vever på hobbybasis og selger sine arbeider på lokale julemesser og lignende. Ofte til priser som bidrar til å undergrave markedet.
– Men jeg ser ikke på hobbyfolket som konkurrenter. Tvert imot, all interesse rundt veving hilser jeg velkommen. Men skal faget overleve, må det bli flere som tar svennebrev og prøver å leve av det, sier Karin Kristiansen.
Selv startet hun med opplæring allerede i 1979, etablerte egen bedrift i 1989 og tok svennebrev som privatist ti år senere.
Trenger støtte
Kristiansen roser «Kulturringen», et opplæringskontor som arbeider for å verne og videreføre gamle håndverksfag. Men hun mener at politikere og myndigheter kan gjøre mer for å redde de minste og verneverdige fagene. Helst også med ren økonomisk støtte.
– Mange har også blitt lei av å konkurrere med et stadig økende innslag av billig makkverk fra Thailand, Kina og Taiwan, sier Kristiansen.
De utenlandske håndverkerne som kommer hit med sin egen kultur, ønsker hun derimot hjertelig velkommen.
– Norsk håndverk trenger kvalitetsimpulser utenifra, sier håndveveren.
Mest lest
Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen
Jan-Erik Østlie
Jan Davidsen hadde håpet på mer til minstepensjonistene: Slik blir den nye pensjonen
Butikken utlyste fire stillinger på 20 prosent. Da slo Grethe alarm
Solfrid Alstad opplevde ikke at ledelsen var interessert i det hun hadde å si.
Hanna Skotheim
Etter 40 år i barnevernet gikk Solfrid til lokalavisa og slo alarm. Så sa hun opp jobben
KJEMPER: Anna Maria Magnusson har lenge kjempet for å få en lønn som hun kan forsørge familien med mens hun er lærling i anleggsgartnerfaget. Hun mener lønna er for dårlig for voksenlærlinger.
Ole Palmstrøm
Anna (27) fikk 0 kroner i lærlinglønn: – Jeg har fått låne penger av mamma siden september i fjor
De nye pensjonene er klare. Etterbetaling kommer på ulike tidspunkter i mai og juni.
Hanna Skotheim
Trygdene øker fra 1. mai. Se når den blir etterbetalt
Elizabeth (19) har bodd i fosterhjem hos Tone Granaas siden hun var 17 år.
Anne Myklebust Odland
Tone kaller Elizabeth for datter, men vegrer seg for å bli fostermor en gang til
VENTET IKKE FORGJEVES: Fem år tok det før klubbleder Christian Ekstrøm og resten av de ansatte fikk den tariffavtalen de krevde. Det gir opptil 100.000 kroner i lønnsøkning for de ansatte.
Håvard Sæbø
Christian jubler etter fem års kamp: Nå får lageransatte i opptil 100.000 mer i lønn
Du har plikt til å ta ferie. Nå nærmer det seg sommer og et avbrekk fra jobb.
Colourbox
Kan arbeidsgiver bestemme når jeg skal ha sommerferie? 10 spørsmål og svar
SKANDINAVISK FENGSEL: Arnett og Eddie bor på den nye avdelingen i fengselet i Pennsylvania i over to år, og førstnevnte sier det har vært en drastisk endring av livet bak murene.
Nina Hanssen
Arnett og Eddie soner i «norsk» fengsel i USA. De mener livet har forandret seg helt
– Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger, råder Gunnar.
Werner Juvik
Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp
Per Flakstad
Disse blir tatt ut hvis det blir kommunestreik 24. mai
Oljearbeider Øyvind Akselsen møter sin tidligere arbeidsgiver i retten. Utfallet av rettsaken kan få konsekvenser for mange oljearbeidere som i perioder jobber fra skip.
Jan Kåre Ness
Øyvind går til sak for å få betalt overtid: – Burde ikke vært tema i 2022
Krister Sørbø, VG/NTB
Ut mot lønninger i næringslivet: – Grådigheten nærmer seg et nivå vi ikke har sett før
PRESTASJONEN AVGJØR: Marte Rian Aarnes har levd på lønn og provisjon i hele sitt yrkesaktive liv. Her sammen med sønnen Oskar (12).
Ylva Seiff Berge
Martes årslønn er 500.000 kroner. Men med en ekstra innsats kan hun tjene langt mer
SNART GODKJENT: Bilpleie, dekkskift og dekklager blir fra 1. juli omfattet av den samme godkjenningsordningen som renovasjonsbransjen har. Hos MS Bilpleie i Skien der Thomas Johansen jobber, er alt på stell allerede.
Tormod Ytrehus
Snart må du vaske bilen selv, om du skal ha det ordentlig billig
Nå er streikeuttaket klart. Se hele lista for hvor det blir streik fra 23. mai.
Erlend Angelo, Magasinet for fag
Her kan det bli elektrikerstreik fra 23. mai
FORNØYD HUND: Puddelen Busia får besøk av Mattilsynets veterinær Inna Vinningland på hundepensjonatet. Selv om det bare ett døgn siden han måtte forlate eieren sin, virker han rolig og fornøyd i armene på pensjonateier Terje Bjelland.
Ole Palmstrøm
Kjæledyr og eiere på flukt fra krigen får trøst på ukrainsk av Inna i Sandnes
Kronikk
Mens lønnsøkningen er på 3,7 prosent, er sosialhjelpssatsene bare justert opp med 1,4 prosent fra i fjor til i år, skriver Mimmi Kvisvik i denne kronikken.
Colourbox
«Velferdsstatens fallitt: Offentlige ytelser løfter ikke folk ut av fattigdom»
Debatt
Unio er misfornøyd med lønnsutviklingen til sine medlemmer. Vi stusser over at LO får ansvaret, skriver Elisabeth Steen.
Ole Palmstrøm
«Svar til Unio om lønn i staten»
Alf Ragnar Olsen