Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

15 dager før valget er det helt åpent om Labour vil vinne sitt 4. valg på rad eller om de konservative vil gå av med seieren etter 13 år i opposisjon. Det har nemlig dukket opp et tredje alternativ.

For nå er også liberaldemokratenes leder Nicholas William Peter Clegg, med kallenavnet Nick, med i teten foran innspurten på valgkampen. Han kjemper mot den konservative opposisjonslederen David Cameron og statsminister Gordon Brown fra Labour Party.

En meningsmåling etter partilederdebatten, publisert i avisa «Mail on Sunday» denne uka, skapte et aldri så lite jordskjelv i britisk politisk historie. Over natten ble Nick Clegg britenes nye politiske superstjerne.

Liberaldemokratene ligger foran med 32 % oppslutning, mens Toryene ligger en prosent under og statsminister Gordon Browns Labour kun har 28 %. En måling i The Times viser nå at 72 % av velgerne støtter Clegg.

Men avisens overskrift «Clegg, den mest populære politikeren siden Winston Churchill», må være den mest latterlige avisoverskrift siden 2. verdenskrig. Selv om Clegg etter TV-debatten har fått rockestjernestatus i mediene har han lite å vise til fra sin tid i parlamentet. Tidligere statsminister Winston Churchill er regnet som en av de viktigste lederne i moderne tid og fikk også nobelprisen i litteratur for sine bøker om britisk historie. Han var en fremragende taler, og hadde en karriere som offiser, forfatter og politiker.

Riktignok scoret 43-årige Clegg høyt etter TV-debatten og har i blant annet vært partileder siden 2007. Men å vinne en debatt i valgkampen er ikke det samme som å vinne et valg. Hans parti har tydelig sagt at de ønsker en mer liberal innvandringspolitikk og også en mer liberal kriminalomsomsorg og har en offensiv EU-tilnærming. Det er spesielt knyttet stor spenning til hvordan Clegg vil klare seg i torsdagens debatt om utenrikspolitiske spørsmål. Særlig vil nok Cameron la seg hisse opp i EU-debatten i morgen.

Toryenes unge leder, David Cameron, hadde satset på at det var han som skulle være det nye unge ansiktet i britisk politikk, men nå har Nick Clegg entret scenen for å lokke unge velgere. David Cameron, som blant annet er i slekt med dronning Elizabeth, har lovet å gi britene skattelette, men har også sagt at han ønsker å bruke inntektene fra økonomisk vekst til å styrke den offentlige sektor.

De fleste britiske medier spekulerer nå i hvordan denne Cleggmaniaen vil slå ut for de andre partiene og mulige koalisjoner. Alle partiene jakter nå på kjernevelgeren som de kaller «the Motorway man». Velgeren som er i 30-årene, bor i en to-mannsbolig, trener og reiser på utelandsferie og bor mellom Motorveiene M1 og M6 et sted mellom London og Manchester.

Den som når fram til «the Motorway man», vinner sannsynnligvis valget, sier valgekspertene i år.

Nå spekuleres det om Gordon Brown vil lokke lillebror Nick Clegg inn i en koalisjonsregjering hvis hans oppslutning nå fortsetter. Selv om det er kjent at Clegg ikke akkurat er noen stor fan av Brown. Men det partiene har felles er at de ønsker å endre valgsystemet og Toryene har sagt klart ifra at de ikke ønsker dette.

Brown understreker at det nå først er opp til velgerne å bestemme seg for parti, før han går inn i et slikt framtidsscenario. Men Brown avviser det ikke.

Det er ikke lett å være i posisjon og forsvare egen politikk og samtidig fri til nye velgere under valgkampen. Brown vet at han ikke vinner TV-debatter eller er den mest aktive på sosiale medier, men satser nå på å få oppslutning på innhold, fremfor stil og tv-prestasjoner. Han tror velgerne er på jakt etter noe mer enn et X-faktorshow.

Før han selv overtok statsministerposten styrte han landet sammen med Tony Blair og det var forventet at han ville føre en mer mer venstrevridd politikk enn forgjengerene. Det har ikke skjedd.

Liberaldemokratene står i skattepolitikken lenger til venstre enn Labour og bankene spår at det vil komme flere bankreguleringen med Clegg enn med Brown. Men finanskrisen gav også Brown et popularitetsløft og en ny troverdighet i den økonomiske politikken.

Alle partiene er i valgkampen nødt til å svare på hvordan de skal løse den økonomiske krisen i landet. Brown snakker om «hi-tech»-økonomi, modernisering av infrastruktur med blant annet høyhastighetstog, en grønn investeringsbank, bredbånd til alle - og ikke minst at han vil skape en million flere arbeidsplasser de neste fem årene.

Brown har til tross for streiker og aksjoner mot regjeringens politikk, fortsatt store deler av fagbevegelsen bak seg. «Unions Together» er en felles kampanje fra 15 fagforbund som representerer tre millioner medlemmer. Disse støtter Labour Party.

Brown er derfor optimist både på og utenfor TV-skjermen. Med slagordet «en rettferdig fremtid for alle» ønsker han å fortsette i statsministerstolen.

Spørsmålet er imidlertid ikke det hamletske «to be or not to be», men med eller uten Clegg.

Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

15 dager før valget er det helt åpent om Labour vil vinne sitt 4. valg på rad eller om de konservative vil gå av med seieren etter 13 år i opposisjon. Det har nemlig dukket opp et tredje alternativ.

For nå er også liberaldemokratenes leder Nicholas William Peter Clegg, med kallenavnet Nick, med i teten foran innspurten på valgkampen. Han kjemper mot den konservative opposisjonslederen David Cameron og statsminister Gordon Brown fra Labour Party.

En meningsmåling etter partilederdebatten, publisert i avisa «Mail on Sunday» denne uka, skapte et aldri så lite jordskjelv i britisk politisk historie. Over natten ble Nick Clegg britenes nye politiske superstjerne.

Liberaldemokratene ligger foran med 32 % oppslutning, mens Toryene ligger en prosent under og statsminister Gordon Browns Labour kun har 28 %. En måling i The Times viser nå at 72 % av velgerne støtter Clegg.

Men avisens overskrift «Clegg, den mest populære politikeren siden Winston Churchill», må være den mest latterlige avisoverskrift siden 2. verdenskrig. Selv om Clegg etter TV-debatten har fått rockestjernestatus i mediene har han lite å vise til fra sin tid i parlamentet. Tidligere statsminister Winston Churchill er regnet som en av de viktigste lederne i moderne tid og fikk også nobelprisen i litteratur for sine bøker om britisk historie. Han var en fremragende taler, og hadde en karriere som offiser, forfatter og politiker.

Riktignok scoret 43-årige Clegg høyt etter TV-debatten og har i blant annet vært partileder siden 2007. Men å vinne en debatt i valgkampen er ikke det samme som å vinne et valg. Hans parti har tydelig sagt at de ønsker en mer liberal innvandringspolitikk og også en mer liberal kriminalomsomsorg og har en offensiv EU-tilnærming. Det er spesielt knyttet stor spenning til hvordan Clegg vil klare seg i torsdagens debatt om utenrikspolitiske spørsmål. Særlig vil nok Cameron la seg hisse opp i EU-debatten i morgen.

Toryenes unge leder, David Cameron, hadde satset på at det var han som skulle være det nye unge ansiktet i britisk politikk, men nå har Nick Clegg entret scenen for å lokke unge velgere. David Cameron, som blant annet er i slekt med dronning Elizabeth, har lovet å gi britene skattelette, men har også sagt at han ønsker å bruke inntektene fra økonomisk vekst til å styrke den offentlige sektor.

De fleste britiske medier spekulerer nå i hvordan denne Cleggmaniaen vil slå ut for de andre partiene og mulige koalisjoner. Alle partiene jakter nå på kjernevelgeren som de kaller «the Motorway man». Velgeren som er i 30-årene, bor i en to-mannsbolig, trener og reiser på utelandsferie og bor mellom Motorveiene M1 og M6 et sted mellom London og Manchester.

Den som når fram til «the Motorway man», vinner sannsynnligvis valget, sier valgekspertene i år.

Nå spekuleres det om Gordon Brown vil lokke lillebror Nick Clegg inn i en koalisjonsregjering hvis hans oppslutning nå fortsetter. Selv om det er kjent at Clegg ikke akkurat er noen stor fan av Brown. Men det partiene har felles er at de ønsker å endre valgsystemet og Toryene har sagt klart ifra at de ikke ønsker dette.

Brown understreker at det nå først er opp til velgerne å bestemme seg for parti, før han går inn i et slikt framtidsscenario. Men Brown avviser det ikke.

Det er ikke lett å være i posisjon og forsvare egen politikk og samtidig fri til nye velgere under valgkampen. Brown vet at han ikke vinner TV-debatter eller er den mest aktive på sosiale medier, men satser nå på å få oppslutning på innhold, fremfor stil og tv-prestasjoner. Han tror velgerne er på jakt etter noe mer enn et X-faktorshow.

Før han selv overtok statsministerposten styrte han landet sammen med Tony Blair og det var forventet at han ville føre en mer mer venstrevridd politikk enn forgjengerene. Det har ikke skjedd.

Liberaldemokratene står i skattepolitikken lenger til venstre enn Labour og bankene spår at det vil komme flere bankreguleringen med Clegg enn med Brown. Men finanskrisen gav også Brown et popularitetsløft og en ny troverdighet i den økonomiske politikken.

Alle partiene er i valgkampen nødt til å svare på hvordan de skal løse den økonomiske krisen i landet. Brown snakker om «hi-tech»-økonomi, modernisering av infrastruktur med blant annet høyhastighetstog, en grønn investeringsbank, bredbånd til alle - og ikke minst at han vil skape en million flere arbeidsplasser de neste fem årene.

Brown har til tross for streiker og aksjoner mot regjeringens politikk, fortsatt store deler av fagbevegelsen bak seg. «Unions Together» er en felles kampanje fra 15 fagforbund som representerer tre millioner medlemmer. Disse støtter Labour Party.

Brown er derfor optimist både på og utenfor TV-skjermen. Med slagordet «en rettferdig fremtid for alle» ønsker han å fortsette i statsministerstolen.

Spørsmålet er imidlertid ikke det hamletske «to be or not to be», men med eller uten Clegg.