– Vi vil vite om det er riktig at Mongstad-prosjektet ble utsatt på grunn av teknologi og ikke økonomi. Et annet spørsmål er når regjeringen ble klar over at fullskalarensingen måtte utsettes, sier Fremskrittspartiets energi- og klimapolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen til NTB.

Opposisjonspartiene er ikke tilfreds med Mongstad-redegjørelsen i revidert nasjonalbudsjett. Denne delen av dokumentet ble i forrige uke overført fra finanskomiteen til energi- og miljøkomiteen, som tirsdag vil ta stilling til kravet om en egen Mongstad-høring.

Sier trolig ja

Den rødgrønne fraksjonen i energi- og miljøkomiteen har ennå ikke vurdert kravet, men mye tyder på at det vil bli innfridd.

– Hvis opposisjonen har et sterkt ønske om en høring, er jeg i utgangspunktet åpen for det. Men vi vil først ta stilling til et slikt krav når det blir framsatt, sier komitéleder Erling Sande (Sp) til NTB.

Foreløpig er det drøftet to aktuelle datoer for høringen: Førstkommende torsdag eller påfølgende tirsdag. Opposisjonen vil be om at olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) møter, i likhet med miljøvernminister Erik Solheim (SV), Statoil, Gassnova og representanter for ulike forskningsmiljøer og bedrifter med konkurrerende teknologi.

Opposisjonen vil vite om det er realistisk eller optimistisk å stole på at et fullskala renseanlegg vil være på plass i 2018, slik regjeringen antyder.

– I tillegg vil vi vite om det kan bli nye kostnadsoverskridelser. Statsministeren har sagt at det vil koste 4 milliarder bare å prosjektere fullskalaanlegget. Det er himla mye penger når man ikke engang vet hva slags teknologi man skal benytte, sier Solvik-Olsen.

– Månelanding

Det vakte stor oppsikt da olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) tidlig i mai slo fast at det mye omtalte prosjektet for fangst og lagring av CO2 ved gasskraftverket på Mongstad måtte utsettes på ubestemt tid.

Utsettelsen av det statsministeren beskriver som en månelanding, innebærer at Mongstad-anlegget vil slippe ut urenset CO2 i minst åtte år til. I tillegg blir det langt dyrere å bygge et fullskala renseanlegg enn først anslått.

Regjeringen fikk voldsom medfart av miljøorganisasjonene og opposisjonen på Stortinget da Mongstad-sprekken ble kjent. Påstanden om at det var rene teknologiske grunner til utsettelsen, ble trukket i tvil, og den åtte sider lange redegjørelsen i revidert nasjonalbudsjett fikk strykkarakter.

– Regjeringen er ikke i stand til å gi noe klart bilde, verken av tidsplan eller kostnader for fullskalarensing, sa KrFs miljøpolitiske talskvinne Line Henriette Hjemdal. Opposisjonen gikk på et tidspunkt så langt som til å snakke om mistillitsforslag mot regjeringen, som ble beskyldt for å ha kjent til at prosjektet måtte utsettes i lengre tid.

– Tiden vil vise om mistillit er riktig og nødvendig, sa Hjemdal da regjeringen la fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett 11. mai. (ANB-NTB)

– Vi vil vite om det er riktig at Mongstad-prosjektet ble utsatt på grunn av teknologi og ikke økonomi. Et annet spørsmål er når regjeringen ble klar over at fullskalarensingen måtte utsettes, sier Fremskrittspartiets energi- og klimapolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen til NTB.

Opposisjonspartiene er ikke tilfreds med Mongstad-redegjørelsen i revidert nasjonalbudsjett. Denne delen av dokumentet ble i forrige uke overført fra finanskomiteen til energi- og miljøkomiteen, som tirsdag vil ta stilling til kravet om en egen Mongstad-høring.

Sier trolig ja

Den rødgrønne fraksjonen i energi- og miljøkomiteen har ennå ikke vurdert kravet, men mye tyder på at det vil bli innfridd.

– Hvis opposisjonen har et sterkt ønske om en høring, er jeg i utgangspunktet åpen for det. Men vi vil først ta stilling til et slikt krav når det blir framsatt, sier komitéleder Erling Sande (Sp) til NTB.

Foreløpig er det drøftet to aktuelle datoer for høringen: Førstkommende torsdag eller påfølgende tirsdag. Opposisjonen vil be om at olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) møter, i likhet med miljøvernminister Erik Solheim (SV), Statoil, Gassnova og representanter for ulike forskningsmiljøer og bedrifter med konkurrerende teknologi.

Opposisjonen vil vite om det er realistisk eller optimistisk å stole på at et fullskala renseanlegg vil være på plass i 2018, slik regjeringen antyder.

– I tillegg vil vi vite om det kan bli nye kostnadsoverskridelser. Statsministeren har sagt at det vil koste 4 milliarder bare å prosjektere fullskalaanlegget. Det er himla mye penger når man ikke engang vet hva slags teknologi man skal benytte, sier Solvik-Olsen.

– Månelanding

Det vakte stor oppsikt da olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) tidlig i mai slo fast at det mye omtalte prosjektet for fangst og lagring av CO2 ved gasskraftverket på Mongstad måtte utsettes på ubestemt tid.

Utsettelsen av det statsministeren beskriver som en månelanding, innebærer at Mongstad-anlegget vil slippe ut urenset CO2 i minst åtte år til. I tillegg blir det langt dyrere å bygge et fullskala renseanlegg enn først anslått.

Regjeringen fikk voldsom medfart av miljøorganisasjonene og opposisjonen på Stortinget da Mongstad-sprekken ble kjent. Påstanden om at det var rene teknologiske grunner til utsettelsen, ble trukket i tvil, og den åtte sider lange redegjørelsen i revidert nasjonalbudsjett fikk strykkarakter.

– Regjeringen er ikke i stand til å gi noe klart bilde, verken av tidsplan eller kostnader for fullskalarensing, sa KrFs miljøpolitiske talskvinne Line Henriette Hjemdal. Opposisjonen gikk på et tidspunkt så langt som til å snakke om mistillitsforslag mot regjeringen, som ble beskyldt for å ha kjent til at prosjektet måtte utsettes i lengre tid.

– Tiden vil vise om mistillit er riktig og nødvendig, sa Hjemdal da regjeringen la fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett 11. mai. (ANB-NTB)