Streiken i kommunene er over etter at partene kom til enighet onsdag ettermiddag.

YS-leder Tore Eugen Kvalheim kaller oppgjøret «usedvanlig krevende».

– Dette oppgjøret har bydd på store utfordringer og avstanden var svært stor mellom partene da streiken ble iverksatt 28. mai. Jeg vil gi ros til både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden for at de har lagt noen prinsipper til side. Det måtte til for at det skulle være mulig å finne en løsning, sier Kvalheim.

YS-lederen sier den økonomiske rammen for oppgjøret er innenfor det man må akseptere i forhold til frontfaget.

Akademikerne er også godt fornøyd med løsningen på streiken i kommunesektoren.

– Dette bidrar til å tette noe av lønnsgapet, sier foreningens forhandlingsleder Ole Jakob Knudsen.

Hovedelementene i avtalen er et generelt tillegg på 2,1 prosent og en heving av minstelønningene for ansatte med ansiennitet på over 10 år.

– Akademikerne er glad for at det ble opprettholdt en stor lokal pott. Føringene på den lokale potten er at kvinner skal ha en større andel enn menn og at partene lokalt kan sette av midler fra denne potten til likelønnstiltak. I tillegg skal kvinnelige ledere prioriteres, sier forhandlingslederen.

– Dette er svært positivt, legger Knudsen til.

Akademikerne ser det imidlertid som beklagelig at langtidsutdannede lektorer kommer dårligst ut av det sentrale oppgjøret. Forbundet mener også den nesten to uker lange streiken kunne ha vært unngått.

– Dette var det første helhetlige tilbudet som vi ble forelagt. Akademikerne beklager at vi måtte streike i nesten to uker for at dette skulle skje, sier Knudsen.

I LO klapper man seg også på ryggen.

– Målsettingen om et sentralt likelønnsløft er nådd, sier lederen i LO Kommune, Jan Davidsen, i en kommentar til at den 13 dager lange streiken i kommunesektoren er over.

Han viser til at det er oppnådd en betydelig økning av minstelønnssatsene og et generelt tillegg på 2,1 prosent, minimum 7.100 kroner.

– Med dette sikrer vi de lavlønte og kvinnedominerte gruppene i kommunene et lønnsoppgjør som er på linje med det de fikk i staten, sier Davidsen.

Han mener at den økonomiske rammen burde vært enda høyere, ut fra den store andelen kvinner og lavlønte oppgjøret omfattet.

– I stedet måtte vi streike oss til det samme som andre tariffområder har fått gjennom forhandlinger eller mekling. Dette er ikke en situasjon vi kommer til å akseptere i fremtiden, sier LO-lederen.

Han gir medlemmene skryt for solid innsats.

Litt mer behersket er det i Unios lokaler:

– Vi streiket for et bedre resultat, og det har vi fått. Men dette ble ikke et historisk likelønnsoppgjør. Regjeringen bidro ikke til et likelønnsløft, og KS ønsket ikke ekstra penger fra regjeringen til dette. Da var det ikke mulig å komme lenger, sier forhandlingsleder Mimi Bjerkestrand i Unio-kommune.

Alle får et generelt tillegg på 2,1 prosent og minimum 7 100 kroner.

– Dette er mer enn en fordobling i forhold til KS sitt tilbud, sier forhandlingslederen. Hun sier kampen for likelønn fortsetter.

– Likelønnsproblemene vil raskt slå tilbake på regjeringen og KS som en boomerang. Framtidens rekrutteringsutfordringer er fortsatt store og økt verdsetting av de kvinnedominerte utdanningsgruppene er nøkkelen, sier Bjerkestrand.

(ANB-NTB)