JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ventemottak gir ikke flere returer

En ny rapport viser at drastisk reduksjon i standard og passiv tvang i ventemottak ikke motiverer avviste asylsøkere til å reise hjem.



07.07.2010
17:17
16.12.2013 13:43

Rapporten fra NTNU, som er laget på oppdrag av Justis- og politidepartementet, viser at den nøkterne standarden heller bidrar til at tilbudet ikke benyttes.

Istedenfor å takke ja til et passiviserende minimumstilbud på mottakene, velger avviste asylsøkere å leve utenfor systemet med hjelp fra nettverk, illegalt arbeid og i noen tilfeller kriminalitet, slår rapporten fast.

Forskerne bak rapporten gir ikke mye anerkjennelse til de få returfremmende tiltakene som gjennomføres på ventemottakene. Det store flertallet av beboerne har ingen organiserte programmer å delta i. De fleste negative prosesser vi kjenner fra ordinære mottak blir forsterket i ventemottakene, heter det.

Minimumsnivået på aktivitetene, kantinedrift og sterkt reduserte økonomiske utbetalinger, er ønsket for å presse beboerne til retur. Men denne strategien virker mot sin hensikt, mener de fleste av de 70 som er intervjuet i forbindelse med rapporten. «Den bidrar til at beboere gror fast ved mottaket».

– Trengs forbedringer

Justisminister Knut Storberget innrømmer at ordningen i dag ikke fungerer så godt.

– Jeg vil ikke si at den fungerer mot sin hensikt, men det er flere ting som kan bli bedre. Men vi skal lytte til kritikken fra NTNU Samfunnsforskning og studere rapporten nøye i den videre evalueringen av ordningen, er Storbergets kommentar til NTB etter å ha lest hovedtrekkene i rapporten.

Han påpeker at rapporten blir relevant for utvalget som ble oppnevnt i fjor for å evaluere hele mottaksordningen i Norge. Utvalget, ledet av tidligere kommunalminister Gunnar Berge, skal legge fram sitt arbeid i juni neste år.

Bare en brøkdel av de avviste asylsøkerne bor i de to ventemottakene på Lier og Fagerli som ble opprettet etter forslag fra SV. I desember i fjor var det 171 beboere ved de to mottakene. Samtidig bodde 4.300 personer med utreiseplikt i ordinære asylmottak. I tillegg bor 12.000-15.000 avviste asylsøkere privat, går det fram av rapporten.

«Dette er farlig»

Og blant beboerne er det mange som har endt opp i kriminalitet, narkotikamisbruk, alkoholmisbruk og psykiske problemer. Dette er flere av beboerne veldig opptatt av å formidle til forskerne. En 41 år gammel mann fra Etiopia siteres i rapporten på at de som har vært ved mottaket i mer enn et år blir «ubrukelige» - også når de kommer til sitt eget land.

«De er ødelagt. Derfor bør Norge forkorte tiden menneskene er på disse stedene. Når folk ikke vet hvor lenge de skal være her blir de gale. Dette er farlig. Også for andre mennesker. Å holde folk her er farlig og ikke bra. Oppholdet må være kort. Det er bedre å tvangsreturnere dem», sier etiopieren.

Bedre helsetilbud

Forskerne anbefaler å styrke helsetilbudet ved ventemottakene. Fagpersonene i mottakene og helsepersonell er overbeviste om at bedre helsestell ikke vil virke returhemmende. De mener tvert om at fysisk og mentalt friske mennesker vil være bedre i stand til å tenke på å reise tilbake enn de som er syke.

Forskerne finner det vanskelig å gi entydige råd om endringer som bør gjøres. Men de nevner utvidelse av «kompetansehevende returrettede tilbud, avskaffing av kantine og innføring av reduserte basisutbetalinger», samt flere retursamtaler som mulige tiltak.

De er ikke sikre på at økt pengestøtte til etablering i hjemlandet har bidratt til at flere avviste irakere vender hjem.

Rapporten tar til orde for en større differensiering i mottakssystemet. For eksempel kan uttransportering kanskje bli lettere dersom alle utreisepliktige sitter i utreisesentre, antyder rapporten. (ANB-NTB)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
07.07.2010
17:17
16.12.2013 13:43



Mest lest

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

Pete Webber/Flickr (CC BY-SA 2.0)

Wizz Air-lønna: Slik er pilotens kontrakt

AFP-EN RYKER: – Planen var å gå av med AFP, men det kommer bare til å mangle noen måneder på at jeg blir 62 år før jeg må slutte. Jeg får prøve å finne en jobb i en bedrift som har AFP, sier Eva Sæther.

AFP-EN RYKER: – Planen var å gå av med AFP, men det kommer bare til å mangle noen måneder på at jeg blir 62 år før jeg må slutte. Jeg får prøve å finne en jobb i en bedrift som har AFP, sier Eva Sæther.

Håvard Sæbø

Eva (60) mister jobben hun fikk som 18-åring. Nå flyttes suksessfabrikken ut av Norge

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

Yngvil Mortensen

Nav anklager lege for å bidra til trygdemisbruk: – Jeg gjør jobben min

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Nanna Aanes Wolden

Frykter AAP-kuttene har bidratt på selvmordsstatstikken – krever umiddelbar kartlegging

Paul S. Amundsen

På 18 år har vekternes tillegg for natt og helg kun økt med seks kroner

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Håvard Sæbø

Vidar (68) skulle få 850.000 kroner etter ulykken på jobben. Så gikk selskapet konkurs

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

Tormod Ytrehus

Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret. Nå får sjåførene ny lønn

Marianne Evensen (55) ble i 2017 dømt for trygdesvindel og måtte sone 75 dager i fengsel. I ettertid har Nav konkludert med at de tolket regelverket feil. Nå håper Evensen på å bli frikjent.

Marianne Evensen (55) ble i 2017 dømt for trygdesvindel og måtte sone 75 dager i fengsel. I ettertid har Nav konkludert med at de tolket regelverket feil. Nå håper Evensen på å bli frikjent.

Amanda Iversen Orlich

Trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør

TALENT: Sandra Åberg Kristiansen, her under landsstyremøtet i EL og IT Forbundet i juni i fjor. I desember samme år var hun også en av dirigentene på landsstyremøtet i forbundet.

TALENT: Sandra Åberg Kristiansen, her under landsstyremøtet i EL og IT Forbundet i juni i fjor. I desember samme år var hun også en av dirigentene på landsstyremøtet i forbundet.

Leif Martin Kirknes

Sandra (23) kan bli en av Norges mektigste kvinner

FERDIGFORHANDLET: Årets lønnsoppgjør i persontogselskapene og de andre selskapene i jernbanesektoren nærmer seg ferdigforhandlet. Noen steder gjenstår fortsatt resultatet fra uravstemninger før oppgjørene anses som ferdige.

FERDIGFORHANDLET: Årets lønnsoppgjør i persontogselskapene og de andre selskapene i jernbanesektoren nærmer seg ferdigforhandlet. Noen steder gjenstår fortsatt resultatet fra uravstemninger før oppgjørene anses som ferdige.

Ole Palmstrøm

Lite penger i lønnsoppgjøret for jernbaneansatte. Så mye øker lønna

Arkivfoto.

Arkivfoto.

Håvard Sæbø

Nå må medlemmene i hotell og restaurant selv ta stilling til om de vil streike for bedre lønn

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Håvard Sæbø/Tormod Ytrehus

Bussoppgjøret: Ørjan stemte ja, Øyvind stemte nei. Nå sender begge en advarsel til arbeidsgiverne

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

Ole Palmstrøm

Nå kommer EU-loven om minstelønn

Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum

Jan-Erik Østlie

Senterpartiet mest fram på målinger i oktober

Filip er foreløpig ute av bransjen. Om han vil tilbake, er han usikker på.

Filip er foreløpig ute av bransjen. Om han vil tilbake, er han usikker på.

Marie von Krogh

Filip jobbet med å hjelpe folk tilbake i jobb. Til slutt var det han som ikke maktet mer

OPP 3,6 PROSENT: Lastebilsjåførenes minstelønn øker med nesten 3,6 prosent etter at partene meklet seg fram til enighet om ny tariffavtale. Her Ole Einar Adamsrød i Fellesforbundet.

OPP 3,6 PROSENT: Lastebilsjåførenes minstelønn øker med nesten 3,6 prosent etter at partene meklet seg fram til enighet om ny tariffavtale. Her Ole Einar Adamsrød i Fellesforbundet.

Roy Ervin Solstad

Lastebilsjåfører får ny lønn: – Var nok maksimalt av det vi kunne klare å få til

Leif Martin Kirknes

Regjeringen strammer inn: Utenlandske arbeidere fra røde land får ikke lenger unntak

Ole Palmstrøm

Både kunder og ansatte i villrede: – Hæ? Skal Trondheim postkontor legges ned?

TIL HØYESTERETT: Motstanderne av EUs jernbanepakke IV øyner nytt håp etter at Frp sluttet seg til SVs forslag om å be Høyesterett vurdere reformen.

TIL HØYESTERETT: Motstanderne av EUs jernbanepakke IV øyner nytt håp etter at Frp sluttet seg til SVs forslag om å be Høyesterett vurdere reformen.

Morten Hansen

Frp snudde og stemte med venstresida: Dette skjer videre når Høyesterett skal vurdere EUs jernbanereform

Natalia Zubillaga, NTL UiO.

Natalia Zubillaga, NTL UiO.

Jan-Erik Østlie

De lavest lønte i staten kommer dårligst ut to år på rad. Det provoserer de tillitsvalgte


Flere saker