Rapporten fra NTNU, som er laget på oppdrag av Justis- og politidepartementet, viser at den nøkterne standarden heller bidrar til at tilbudet ikke benyttes.

Istedenfor å takke ja til et passiviserende minimumstilbud på mottakene, velger avviste asylsøkere å leve utenfor systemet med hjelp fra nettverk, illegalt arbeid og i noen tilfeller kriminalitet, slår rapporten fast.

Forskerne bak rapporten gir ikke mye anerkjennelse til de få returfremmende tiltakene som gjennomføres på ventemottakene. Det store flertallet av beboerne har ingen organiserte programmer å delta i. De fleste negative prosesser vi kjenner fra ordinære mottak blir forsterket i ventemottakene, heter det.

Minimumsnivået på aktivitetene, kantinedrift og sterkt reduserte økonomiske utbetalinger, er ønsket for å presse beboerne til retur. Men denne strategien virker mot sin hensikt, mener de fleste av de 70 som er intervjuet i forbindelse med rapporten. «Den bidrar til at beboere gror fast ved mottaket».

– Trengs forbedringer

Justisminister Knut Storberget innrømmer at ordningen i dag ikke fungerer så godt.

– Jeg vil ikke si at den fungerer mot sin hensikt, men det er flere ting som kan bli bedre. Men vi skal lytte til kritikken fra NTNU Samfunnsforskning og studere rapporten nøye i den videre evalueringen av ordningen, er Storbergets kommentar til NTB etter å ha lest hovedtrekkene i rapporten.

Han påpeker at rapporten blir relevant for utvalget som ble oppnevnt i fjor for å evaluere hele mottaksordningen i Norge. Utvalget, ledet av tidligere kommunalminister Gunnar Berge, skal legge fram sitt arbeid i juni neste år.

Bare en brøkdel av de avviste asylsøkerne bor i de to ventemottakene på Lier og Fagerli som ble opprettet etter forslag fra SV. I desember i fjor var det 171 beboere ved de to mottakene. Samtidig bodde 4.300 personer med utreiseplikt i ordinære asylmottak. I tillegg bor 12.000-15.000 avviste asylsøkere privat, går det fram av rapporten.

«Dette er farlig»

Og blant beboerne er det mange som har endt opp i kriminalitet, narkotikamisbruk, alkoholmisbruk og psykiske problemer. Dette er flere av beboerne veldig opptatt av å formidle til forskerne. En 41 år gammel mann fra Etiopia siteres i rapporten på at de som har vært ved mottaket i mer enn et år blir «ubrukelige» - også når de kommer til sitt eget land.

«De er ødelagt. Derfor bør Norge forkorte tiden menneskene er på disse stedene. Når folk ikke vet hvor lenge de skal være her blir de gale. Dette er farlig. Også for andre mennesker. Å holde folk her er farlig og ikke bra. Oppholdet må være kort. Det er bedre å tvangsreturnere dem», sier etiopieren.

Bedre helsetilbud

Forskerne anbefaler å styrke helsetilbudet ved ventemottakene. Fagpersonene i mottakene og helsepersonell er overbeviste om at bedre helsestell ikke vil virke returhemmende. De mener tvert om at fysisk og mentalt friske mennesker vil være bedre i stand til å tenke på å reise tilbake enn de som er syke.

Forskerne finner det vanskelig å gi entydige råd om endringer som bør gjøres. Men de nevner utvidelse av «kompetansehevende returrettede tilbud, avskaffing av kantine og innføring av reduserte basisutbetalinger», samt flere retursamtaler som mulige tiltak.

De er ikke sikre på at økt pengestøtte til etablering i hjemlandet har bidratt til at flere avviste irakere vender hjem.

Rapporten tar til orde for en større differensiering i mottakssystemet. For eksempel kan uttransportering kanskje bli lettere dersom alle utreisepliktige sitter i utreisesentre, antyder rapporten. (ANB-NTB)