Christina Halvorsen

christina.halvorsen@anb.no

Rindal sikter til Frp-politikerne Kent Andersens og Christian Tybring-Gjeddes kronikk i Aftenposten i forrige uke om norsk kultur.

– Jeg ble svært urolig. Dette er et tegn på at Fremskrittspartiets oppgjør med sin noe grumsete fortid kanskje ikke var så grundig som de selv gir uttrykk for, mener Rindal.

Kvalme fordommer

Rindal mener hele kronikken er gjennomsyret av «kvalme fordommer og paranoiditet».

– Frp legger seg på en ganske ekstrem linje, og virker svært dogmatiske i forhold til utviklingen av det norske samfunnet og norsk kultur. De har et veldig dystert syn på framtiden til norsk kultur, som jeg mener de ikke har grunn til. Norsk kultur vil alltid være i endring, og Frps kuturpolitikk bidrar i alle fall ikke til å styrke norsk kultur, sier Rindal til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Fellesskapet forvitrer

I Frp-kronikken heter det blant annet: «Vi som er glad i Norge og som verdsetter tilhørigheten og identiteten landets kulturelle fellesskap representerer, ser med undring og uro på hvordan dette fellesskapet forvitrer og undergraves av en innvandringspolitikk uten bærekraft.»

Forfatterne skriver også: «Jo da, vi hører hylekoret som indignert hevder at Norge alltid har vært flerkulturelt, og at denne nye kulturinvasjonen derfor ikke utgjør noe nytt eller noen trussel. Ja, de kulturelle bevegelsene over landegrensene er sågar en berikelse roper de ut fra sine babelske tårn. Javel. Men det er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hodet.»

Videre heter det i kronikken blant annet:

«Vil vi hjelpe Arbeiderpartiet med å bytte ut norsk kultur med «flerkultur»? Aldri! Vil vi bidra til kultursviket? Ikke om noen satt opp plakaten «skutt blir den som ...»! vil vi noen gang føle oss «flerkulturelle»? Aldri i verden!»

Tacosausen i vrangstrupen

– Jeg regner med at både Andersen og Tybring-Gjedde får tacosausen i vrangstrupen den dagen de virkelig innser at norsk kultur har vært og alltid kommer til å være i kontinuerlig endring. Et konkret eksempel her kan være at den rotnorske poteten ble hentet fra det ellers så skumle Sør-Amerika på 1500-tallet, påpeker Rindal.

Paradoks

Rindal mener også at det finnes flere åpenbare brister i kronikkforfatternes argumentasjon. Senterungdommens leder hevder blant annet det er et paradoks at Tybring-Gjedde og Andersen er «medlemmer av det partiet på Stortinget som ønsker å bevilge minst penger for å opprettholde en levende kulturarv».

– Spør man for eksempel profesjonelle folkemusikere om hvilke praktiske konsekvenser Frp vil ha for deres yrke, vil nok svaret være ganske nedslående. Det hjelper svært lite å snakke om hvor glitrende norsk kultur er, dersom en ikke er villig til å ta de nødvendige økonomiske grepene for å opprettholde den, mener Rindal. (ANB)

Christina Halvorsen

christina.halvorsen@anb.no

Rindal sikter til Frp-politikerne Kent Andersens og Christian Tybring-Gjeddes kronikk i Aftenposten i forrige uke om norsk kultur.

– Jeg ble svært urolig. Dette er et tegn på at Fremskrittspartiets oppgjør med sin noe grumsete fortid kanskje ikke var så grundig som de selv gir uttrykk for, mener Rindal.

Kvalme fordommer

Rindal mener hele kronikken er gjennomsyret av «kvalme fordommer og paranoiditet».

– Frp legger seg på en ganske ekstrem linje, og virker svært dogmatiske i forhold til utviklingen av det norske samfunnet og norsk kultur. De har et veldig dystert syn på framtiden til norsk kultur, som jeg mener de ikke har grunn til. Norsk kultur vil alltid være i endring, og Frps kuturpolitikk bidrar i alle fall ikke til å styrke norsk kultur, sier Rindal til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Fellesskapet forvitrer

I Frp-kronikken heter det blant annet: «Vi som er glad i Norge og som verdsetter tilhørigheten og identiteten landets kulturelle fellesskap representerer, ser med undring og uro på hvordan dette fellesskapet forvitrer og undergraves av en innvandringspolitikk uten bærekraft.»

Forfatterne skriver også: «Jo da, vi hører hylekoret som indignert hevder at Norge alltid har vært flerkulturelt, og at denne nye kulturinvasjonen derfor ikke utgjør noe nytt eller noen trussel. Ja, de kulturelle bevegelsene over landegrensene er sågar en berikelse roper de ut fra sine babelske tårn. Javel. Men det er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hodet.»

Videre heter det i kronikken blant annet:

«Vil vi hjelpe Arbeiderpartiet med å bytte ut norsk kultur med «flerkultur»? Aldri! Vil vi bidra til kultursviket? Ikke om noen satt opp plakaten «skutt blir den som ...»! vil vi noen gang føle oss «flerkulturelle»? Aldri i verden!»

Tacosausen i vrangstrupen

– Jeg regner med at både Andersen og Tybring-Gjedde får tacosausen i vrangstrupen den dagen de virkelig innser at norsk kultur har vært og alltid kommer til å være i kontinuerlig endring. Et konkret eksempel her kan være at den rotnorske poteten ble hentet fra det ellers så skumle Sør-Amerika på 1500-tallet, påpeker Rindal.

Paradoks

Rindal mener også at det finnes flere åpenbare brister i kronikkforfatternes argumentasjon. Senterungdommens leder hevder blant annet det er et paradoks at Tybring-Gjedde og Andersen er «medlemmer av det partiet på Stortinget som ønsker å bevilge minst penger for å opprettholde en levende kulturarv».

– Spør man for eksempel profesjonelle folkemusikere om hvilke praktiske konsekvenser Frp vil ha for deres yrke, vil nok svaret være ganske nedslående. Det hjelper svært lite å snakke om hvor glitrende norsk kultur er, dersom en ikke er villig til å ta de nødvendige økonomiske grepene for å opprettholde den, mener Rindal. (ANB)