JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Utdanning avgjør suksess i arbeidslivet

Forhold tidlig i livet, spesielt egne evner og foreldres utdanningsbakgrunn, er avgjørende for senere utdanningsnivå. Indirekte har disse tidlige forholdene stor betydning for en vellykket etablering i arbeidslivet og dermed for å forebygge sykefravær og uførhet i ung alder.



13.09.2010
13:36
16.12.2013 14:04

Vi vet at arbeid fremmer god helse og at et dårlig arbeidsmiljø kan være årsak til sykdom. For enkeltmennesket er utdanning en nøkkelfaktor for å lykkes i arbeidslivet. Dette gjelder ikke bare suksess og inntekt men også muligheten for å oppnå et godt arbeidsmiljø som fremmer god helse. Alle kjenner til enkelteksempler på gründere som droppet ut av skolen men som likevel har lykkes, men statistikken viser klart at dette er unntakene. Et klart eksempel er at risikoen for sykefravær og uførhet er større ved lavt utdanningsnivå og senere problemer i arbeidslivet. Risikoforskjellene for sykefravær og uførhet i ung alder er særlig stor mellom de som har fullført og de som ikke har fullført videregående skole.

Dette forteller oss at forhold tidlig i livet, som avgjør utdanningsløpet, er av stor betydning, ikke bare for utdanningsnivå, men også for senere arbeid og helse. Forskningen på dette området er omfattende både nasjonalt og internasjonalt. Det har vært mye diskusjon om hva som betyr mest: Er det er foreldrenes sosiale posisjon eller individets evner og motivasjon?

Forskere på STAMI har i samarbeid med professor emeritus Tor Bjerkedal ved Forsvarets Sanitet studert forholdet mellom forhold tidlig i livet og senere utdanningsnivå blant alle som ble født i Norge mellom 1967 og 1976. Dette utgjør mer enn 600 000 menn og kvinner som var unge voksne tidlig på 2000-tallet. Data på utdanning og forhold tidlig i livet ble innhentet fra ulike nasjonale registre, blant annet utdanningsregisteret i Statistisk sentralbyrå, pensjons- og inntektsregistrene i NAV og sesjonsdata i Vernepliktsverket.

Vi undersøkte i hvilken grad egenskaper hos deltakerne og foreldrene påvirket utdanningsnivå ved 28 års alder hos mennene (vi hadde ikke sesjonsdata på kvinnene). Svaret var helt entydig. De faktorene som dominerte var eget evnenivå ved sesjon (18 års alder) og foreldrenes utdanningsnivå. Når det ble tatt hensyn til disse to faktorene hadde andre forhold bare liten betydning for senere utdanningsnivå. Sannsynligheten for ikke å fullføre videregående var mindre enn 2 prosent for de som var gunstigst stilt med hensyn til de to faktorene og nær 90 prosent for de som var minst gunstig stilt. Funnene tydet på at effektene av evnenivå og foreldres utdanningsnivå til en viss grad var uavhengige av hverandre. Eksempelvis hadde en gutt som skåret gjennomsnittlig på evnenivå ved sesjon, 34 prosent risiko for ikke å ha fullført videregående ved 28 års alder dersom foreldre hadde lav utdanning men bare 13 prosent risiko dersom en eller begge foreldre hadde universitetsutdanning.

Betydningen av foreldreutdanning var også stor for de som hadde høyt evnenivå ved testen men ikke i så stor grad for de som skåret lavt på evnenivå. Forklaringen på det siste forholdet kan være at mange med lav sesjonsskår gjennomførte videregående grunnkurs ved hjelp av spesielt tilrettelagt undervisning, og at dette tilbudet ikke var avhengig av foreldres utdanningsnivå.

Vi så også nærmere på utdanningsnivået i en analyse i søskenflokker hvor også kvinnene var med. Selv om betydningen av evnenivå (hos mennene) og foreldres utdanning fortsatt dominerte var det små men klare effekter av kjønn og nummer i søskenrekkefølgen. Søstre hadde høyere utdanning enn sine brødre og denne kjønnsforskjellen økte på over tid. Kvinner født i 1976 hadde således et dobbelt så stort fortrinn i forhold til kvinner som var født i 1967. Resultatene kan også tyde på en virkning over generasjonene: Forskjellen mellom søster og bror var særlig stor når mor, men ikke far, hadde høy utdanning. Noe tilsvarende fortrinn for broren var ikke tilfelle når far var eneste forelder med høy utdanning. I andre studier har det vært pekt på at kjønnsforskjellene kan skyldes at jenter er bedre tilpasset dagens skole enn gutter, alternativt at dagens skole er bedre tilpasset for jenter enn gutter. Våre resultater gir ikke holdepunkter for at forskjellen kan forklares av kjønnsforskjeller i evnenivå.

Førstefødte hadde høyere utdanning enn andrefødte, og andrefødte høyere utdanning enn tredjefødte. Denne effekten var omtrent like sterk som kjønnsforskjellene, og funnet er i tråd med tidligere rapporterte effekter på evnenivå mellom brødre. Effekten av søskenrekkefølge var svak og forteller lite om situasjonen i den enkelte familie. Likevel kan den ha befolkningsmessig betydning: Vi beregnet at dersom sannsynligheten for å fullføre videregående skole hadde vært like god for andre- og tredjefødte som for førstefødte ville det ha vært omtrent 2000 flere som hadde fullført videregående enn det som var tilfelle i den undersøkte befolkningen. Vi har ikke data som kan forklare denne effekten, men resultater internasjonalt tyder på at den har sin årsak i den psykologiske dynamikken i familier og hvor forhold som læring og stimulering spiller en rolle.

Evnenivå og foreldres utdanningsbakgrunn er nøkkelfaktorer for egen utdanning og dermed for arbeidskarriere og senere helse. Det var noe overraskende at foreldres bakgrunn spiller så stor rolle også etter justering for evnenivå. Mange moderne vestlige land har satt seg mål å bli meritokratier, det vil si samfunn hvor den enkeltes personlige egenskaper, spesielt evner og motivasjon, er bestemmende for hvor langt man skal nå i livet. Meritokratiet har også vært formulert som et ideal av sosialdemokratiet, klarest av Tony Blair og New Labour. Det er lett å se negative sider ved et samfunn hvor posisjon i voksenlivet arves fra foreldre, men det har også vært pekt på skadeeffekter av meritokratiet. En slik negativ side er at man blir sin egen lykkes smed. Taperne har ikke andre å skylde enn seg selv, noe som kan være en årsak til mental sykdom. Dersom posisjoner arves kan man i det minste forklare problemene senere i livet med noe annet enn egne personlige egenskaper.

Utdanningsmessig er kvinnene vinnere og mennene tapere. Dette er en tendens som ser ut til å forsterkes over tid. Dersom jenters ekstra fordel ved å ha en velutdannet mor fortsetter, kan dette bli en spiraleffekt som vil øke kjønnsforskjellene ytterligere.

Våre funn gir klare indikasjoner på at forhold tidlig i livet som er knyttet til individet og familien betyr mye for oppnådd utdanningsnivå i ung voksen alder. Selv om sammenhengene mellom disse tidlige faktorene og oppnådd utdanningsnivå til dels var svake, kan de ha en viss samfunnsmessig betydning. Indirekte har disse tidlige forholdene stor betydning for en vellykket etablering i arbeidslivet og dermed for å forebygge sykefravær og uførhet i ung alder. Arbeidet for å forhindre at ungdom dropper ut av videregående skole må inkludere disse forholdene tidlig i livet. Det samme gjelder også arbeidet for et inkluderende arbeidsliv og tiltak for å redusere risiko for sykefravær og uførhet.

13.09.2010
13:36
16.12.2013 14:04



Mest lest

Butikken utlyste fire stillinger på 20 prosent. Da slo Grethe alarm

ORDNA FORHOLD: Med tariffavtale fikk Lars Hansen bedre lønn og ulempetillegg for å jobbe kvelder og helger.

ORDNA FORHOLD: Med tariffavtale fikk Lars Hansen bedre lønn og ulempetillegg for å jobbe kvelder og helger.

Brian Cliff Olguin

Lars ble tilbudt 100.000 kroner i bonus, men sa nei. Han angrer ikke

HELSEPLAGER: Etter å ha operert begge tomlene, er Hege Sundsetviks gripeevne redusert.

HELSEPLAGER: Etter å ha operert begge tomlene, er Hege Sundsetviks gripeevne redusert.

André Kjernsli

Hege (54) tapte tusener i feriepenger som sykmeldt

UTSLITTE: – Arbeidspresset har bare økt og økt, og pakkene er blitt flere og tyngre. Men det er folk som har det verre enn meg. Noen kommer hjem helt utslitt, og klarer ingenting, sier Vigdis Pedersen. Nå ser hun frem til å gå av med pensjon til sommeren.

UTSLITTE: – Arbeidspresset har bare økt og økt, og pakkene er blitt flere og tyngre. Men det er folk som har det verre enn meg. Noen kommer hjem helt utslitt, og klarer ingenting, sier Vigdis Pedersen. Nå ser hun frem til å gå av med pensjon til sommeren.

Alf Ragnar Olsen

Vigdis har jobba i Posten siden 1981. Nå blir hun sett på som en byrde

 Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen forteller at karensåret har ført

 Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen forteller at karensåret har ført

Nanna Aanes Wolden

Regjeringen skroter «året uten penger» for syke og skadde som ikke er ferdig avklart i Nav

KUNDERÅDGIVER: Sandra Tamnes har gått fra verkstedet til kontorpulten. Hun får gode råd fra avdelingssjef Steffen Grafsrønningen (bak).

KUNDERÅDGIVER: Sandra Tamnes har gått fra verkstedet til kontorpulten. Hun får gode råd fra avdelingssjef Steffen Grafsrønningen (bak).

Sandra (22) hjelper bilkunder: – Det er flest kvinner som er skeptiske

MEKLING: Ved midnatt 23, mai går fristen for meklinga i statsoppgjøret ut. Dermed kan det være streik i staten fra morgenen etter.

MEKLING: Ved midnatt 23, mai går fristen for meklinga i statsoppgjøret ut. Dermed kan det være streik i staten fra morgenen etter.

Jan-Erik Østlie

Her kan det bli streik i staten om to uker

LEI AV Å BLI LURT: Sylwester Niznik sier han må sjekke alt, og kjempe for seg selv.  Han skulle gjerne byttet ut jobben i bemanningsbyrå med fast jobb hos en stor entreprenør.  

LEI AV Å BLI LURT: Sylwester Niznik sier han må sjekke alt, og kjempe for seg selv. Han skulle gjerne byttet ut jobben i bemanningsbyrå med fast jobb hos en stor entreprenør.  

Håvard Sæbø

Sylwester (34) vet bare når han har ferie, ikke om han skal jobbe i morgen eller neste uke

– Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger, råder Gunnar.

– Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger, råder Gunnar.

Werner Juvik

Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp

– Dagens pensjonssystem rammer dem med de tyngste jobbene, fastslår NNN-leder Anne Berit Aker Hansen.

– Dagens pensjonssystem rammer dem med de tyngste jobbene, fastslår NNN-leder Anne Berit Aker Hansen.

Helge Rønning Birkelund

Folk med de tyngste jobbene har ikke råd til å gå av med pensjon, mener forbundsleder

Ifølge valgforsker Johannes Bergh har Ap og Sp mistet oppslutning mye raskere enn det som er vanlig etter et regjeringsskifte.

Ifølge valgforsker Johannes Bergh har Ap og Sp mistet oppslutning mye raskere enn det som er vanlig etter et regjeringsskifte.

Tri Nguyen Dinh

Ny måling: Velgerne svikter de rødgrønne – flertallet ryker

Rentenivået vil påvirke alle som har boliglån. Her er et knippe boliger på Grefsen i Oslo

Rentenivået vil påvirke alle som har boliglån. Her er et knippe boliger på Grefsen i Oslo

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Revidert nasjonalbudsjett: Slik påvirker det lommeboken

NY LØNN: Økt kjøpekraft var et hovedkrav da forhandlingene startet for over 3 200 industriarbeidere. Bildet er tatt hos Trelleborg Offshore.

NY LØNN: Økt kjøpekraft var et hovedkrav da forhandlingene startet for over 3 200 industriarbeidere. Bildet er tatt hos Trelleborg Offshore.

Arkivfoto: Tonje Paulsen Solem

Her er den nye lønna til industriarbeiderne

KLUBBLEDER. Kim Olav Johansen er klubbleder for EL og IT Forbundet ved el- og automasjonsavdelinga ved Norske Skogs fabrikk i Skogn.

KLUBBLEDER. Kim Olav Johansen er klubbleder for EL og IT Forbundet ved el- og automasjonsavdelinga ved Norske Skogs fabrikk i Skogn.

Knut Viggen

Nestleder i elektriker-fagforening risikerer å få sparken i Norske Skog

SKANDINAVISK FENGSEL: Arnett og Eddie bor på den nye avdelingen i fengselet i Pennsylvania i over to år, og førstnevnte sier det har vært en drastisk endring av livet bak murene.

SKANDINAVISK FENGSEL: Arnett og Eddie bor på den nye avdelingen i fengselet i Pennsylvania i over to år, og førstnevnte sier det har vært en drastisk endring av livet bak murene.

Nina Hanssen

Arnett og Eddie soner i «norsk» fengsel i USA. De mener livet har forandret seg helt

Pål Lønseth, sjef for Økokrim, viser til flere eksempler der flyktninger arbeider svart.

Pål Lønseth, sjef for Økokrim, viser til flere eksempler der flyktninger arbeider svart.

Guro Gulstuen Nordhagen

Ukrainske flyktninger havner i kriminelle nettverk når de skal skaffe seg jobb, frykter politiet

Krister Sørbø, VG/NTB

Ut mot lønninger i næringslivet: – Grådigheten nærmer seg et nivå vi ikke har sett før

Kommentar

Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) vil ikke love økte bostøtte.

Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) vil ikke love økte bostøtte.

Leif Martin Kirknes

«Det er på høy tid å forbedre ordningen med bostøtte»

Kommentar

Frontfagsforhandlingene gir en retning som bidrar til å holde prisveksten nede og lønningene oppe., skriver Jørn Eggum.

Frontfagsforhandlingene gir en retning som bidrar til å holde prisveksten nede og lønningene oppe., skriver Jørn Eggum.

Håvard Sæbø

«Vi øker lønna mest til de som har minst», skriver Jørn Eggum

OLJESERVICE: Forhandlingene for oljeserviceansatte starter i dag. Blant dem er de ansatte ved Aker Solutions i Ågotnes. Bildet er fra Aker Solutions i Egersund, og er kun en illustrasjon.

OLJESERVICE: Forhandlingene for oljeserviceansatte starter i dag. Blant dem er de ansatte ved Aker Solutions i Ågotnes. Bildet er fra Aker Solutions i Egersund, og er kun en illustrasjon.

Arkivfoto: Erlend Angelo

Brudd i forhandlingene for flere tusen oljearbeidere


Flere saker