Palestinsk bestselger
– Deler av boken er selvopplevd og har et klart politisk budskap. Men det er først og fremst en bok om kjærlighet, sier forfatteren Susan Abulhawa. Hennes debutbok ”Morgen i Jenin” har rørt en hel verden.
nina.hanssen@lomedia.no
En vakker kvinne med glimt i øyet, amerikansk aksent og et fast håndtrykk møter oss i bibliotekbaren på Bristol Hotell.
I hyllene står hundrevis av bøker hun ikke har skrevet. På bordet foran oss ligger hennes egen. ”Morgen i Jenin” er nå kommet ut på 24 språk, men ikke på hebraisk.
– Jeg er overrasket over at ikke boken er kommet ut i Israel ennå, men jeg er møtt med argumenter om at den er for ensidig, sier hun.
På reisefot
Palestinske Susan Abulhawa er kortklipt, moderne kledd og skiller seg ikke så mye ut i hovedstadsvrimmelen.
Hun er i spikersuppa for å delta på Oslo bokfestival og for å signere bøker. Men selv om hun har levert en bok som beveger verden, klarer hun ikke å konkurrere med Karl Ove Knausgård om medias oppmerksomhet.
Romanen Abulhawa reiser rundt med er sterkt preget av hennes egen historie.
Forfatteren har bodd i Kuwait, Jordan og den okkuperte delen av Øst-Jerusalem til hun flyttet til USA. Hun har alltid skrevet, men mest poesi, på arabisk.
Spiste kakelakker
Susan Abulhawas egen historie har mange likheter til romanen. Hun vokste selv opp i skyggen av seksdagerskrigen i 1967, og hennes palestinske familie ble splittet. Hun innrømmer at hele historien fra barnehjemmet i Øst-Jerusalem 1969-1973 om hovedpersonen Amal, er forfatterens egen.
– Jeg bodde på barnehjemmet i tre år og historien er sann. Vi spiste gryterett der det eneste kjøttet som fantes stammet fra kakelakkene der. Jeg og de tre colombianske søstrene konkurrerte om hvem som fant flest insekter i maten. Vi er fortsatt venner i dag, sier hun muntert, mens hun nipper kaffen.
Gravde opp lik
I april 2002 reiste Abulhawa til vestbredden etter at hun hadde fått informasjon om at det hadde skjedd en massakre i flyktningleiren i Jenin.
– Jeg har selv sett hvordan palestinske landsbyer er ødelagte og folk er blitt drept. Etter Jenin-massakren var jeg selv med å gravde opp lik sammen med blant annet norske frivillige. Det var sterkt og det endret mitt liv, forteller hun.
Etter hendelsen startet hun organisasjonen “ Playgrounds for Palestine” som har som mål å lage lekeplasser for palestinske barn i palestina og flyktningeleire i Libanon.
Trives i Norge
Susan Abulhawa sier hun kjenner seg mer hjemme i Norge enn i noen andre europeiske land.
– Det virker som nordmenn har en bedre forståelse og kunnskap om palestinernes lange kamp. Jeg er ikke sikkert på hvorfor, men kanskje det har noe med Oslo-forhandlingene å gjøre? Eller kunnskapen som ble formidlet gjennom de to legene Mads Gilbert og Fosse som var i Gaza i 2009? Det føles godt å være i Norge for en med palestinsk hjerte, sier hun.
Og forteller hun allerede har fått mange venner her. Hun trives så godt i Norge at hun gjerne skulle flyttet hit permanent, innrømmer hun. Tidligere har hun vært på litteraturfestivalen på Lillehammer.
– Men noen flytting hadde nok ikke min datter Natalie på tretten gått med på. Hun er vokst opp i USA og vil nok bli der, sier hun.
Aktivisten
Datteren har heller ikke brydd seg om å lese mammas roman fra Palestina.
– Hun er som tenåringer flest, opptatt av andre ting. Jeg vil ikke presse henne. En dag når hun er litt eldre, kan det hende at hun får lyst til å lese den. Jeg håper det, sier Abulhawa.
Selv er den engasjerte forfatteren og debattanten irritert over vestlige medienes ensidige framstilling av palestinernes situasjon.
Det var denne frustrasjonen som fikk henne til å skrive flammende innlegg og kronikker som hun sendte til ulike medier i USA. Fortsatt blander hun seg inn i unyanserte debatter der muslimer blir sammenlignet med terrorister. De siste ukene har flere av artiklene hennes handlet om de som deltar i debatten om det skal bygges en moské ved Ground Zero i New York eller ikke.
– Jeg blir bare så sint og klarer ikke å la være å blande meg inn. Målet er jo å nyansere litt, sier hun.
Kvinneperspektiv
”Morgen i Jenin” er en generasjonsfortelling som tar utgangspunkt i den ufrivillige løsrivelsen, fordrivelse fra hjemlandet, adskillelse i familien og eksilet.
Fortellerstemmen veksler mellom ulike personer, men er myk selv om den formidler brutale hendelser og opplevelser.
Mye handler om mor-datter forhold, og vi kommer tett på kvinneskikkelsene i boken. Men Abulhawa har ikke tenkt på kvinner som en spesiell målgruppe for boken.
– Jeg hadde en historie og et budskap jeg ønsket å formidle til verden og trengte ulike karakterer. Noen målgruppe tenkte jeg aldri på. Jeg ville formidle konkrete, historiske hendelser gjennom en sammenhengende fortelling. Noen kapitler er hentet fra egne opplevelser andre bygger på historier jeg har blitt fortalt, sier hun.
Kjærlighetsroman
Boken er inspirert av kjærlighet, sinne og frustrasjoner – mest førstnevnte.
– Kjærligheten mellom mor og barn, mellom søsken og mellom venner, sier hun. Abulhawa innrømmer at selv om hun bor i USA, er hennes hjerte hos det palestinske folket. I USA er det få som har hørt om hennes bok, men de som har lest boken, har gitt henne gode tilbakemeldinger.
Selvsikker og sterk
Selv om hun er tynn og kortvokst, er det en svært selvsikker kvinne som sitter ovenfor oss. Inspirasjonen til boken fikk Abulhawa av den palestinske kvinnelige politikeren Dr Hanan Ashrawi.
– Jeg fikk en mail fra Dr Ashrawi etter en artikkel jeg hadde skrevet der hun oppfordret meg til å skrive bok. Det var starten på bokprosjektet. Debutboken kom først ut på et lite forlag med navnet ”The Scar of David”, men det er etter at hun byttet forlag at salget har tatt av.
– Personlig likte jeg første bokversjonen bedre, innrømmer hun, men er stolt over at folk vil lese den.
Lang prosess
Men å skrive bok har til tider vært en tung og vanskelig prosess. Ikke minst gikk det hardt utover økonomien til biologen og alenemammaen som har fast jobb innen medisinsk forskning i USA.
– Jeg jobber fortsatt full tid. Det har jeg gjort hele tiden. Fortsatt har jeg en enorm gjeld å betjene. Men nå vet jeg at det vil komme noen penger inn snart på grunn av boksalget, smiler hun. Inntil det skjer, vil hun fortsette i jobben.
Bare boikott virker
– Hva er ditt viktigste budskap til verden?
– At bare boikott og sanksjoner slik det ble brukt mot Sør-Afrika under apartheid kan virke mot Israels okkupasjon, sier hun.
Susan Abulhawa kaller seg gjerne en aktivist og sammenligner gjerne situasjonen i Israel med apartheidsregimet i Sør-Afrika.
Hun støtter gruppen http://bdsmovement.net/ og skulle ønske det internasjonale samfunnet innfører en handelsboikott, men også kulturell og akademisk boikott mot Israel.
– Norsk LO bør gå i front, foreslår hun.
– Tror du romaner kan forandre verden eller løse konflikten i Midtøsten?
– Ja jeg tror forfattere, kunstnere, musikere, poeter og filmskapere i samfunn med konflikter spiller en viktig rolle. Kunsten og litteratur viser oss at det er mennesker med følelser lik oss selv som blir rammet av konflikter og krig. Det er det fine med romansjangeren, i motsetning til sterile lærebøker, sier hun.
Du har bare én stemme, men i boken taler du på vegne av hele den palestinske befolkningen. Har du noen ganger følt at dette er en tung byrde?
– Nei, for det første er det mange sterke palestinske røster. Jeg er stolt over å være palestiner, sier hun.
Kanskje kommer filmen
Flere filmselskaper har allerede vært ute etter å kjøpe filmrettighetene til ”Morgen i Jenin”. Men dette er ikke Abulhawa så veldig glad for. Hun har ikke lyst til å la noen andre slippe til og ødelegge hennes historie historie.
Skal det lages film, vil hun helst ha kontrollen selv og er da opptatt av at karaktene i boka skal beholde sin integritet.
I disse dager skriver hun på en ny bok fra Palestina, men det er ikke en oppfølger.
– Tror du de pågående fredsforhandlinger om Palestina initiert av president Barack Obama fører fram?
Nå ler hun høyt. Forfatteren har ingen tro på mennene som nå sitter ved forhandlingsbordet.
– Jeg var glad da Amerika fikk sin første svarte president, men i Midt-østen spørsmålet har ikke Barack Obama imponert meg. Allerede tidlig signaliserte han at han var pro-Israel. Forhandlinger fører ikke fram. Det ser vi jo allerede, sier hun.
Men vil bevare håpet.
– Løsningen er åpenbar. Det er at palestinerne skal få like rettigheter som alle andre i verden. Vesten hevder å holde prinsipper om menneskeverd og likeverd høyt, men lukker øynene for det som skjer i Israel. Det er en skam, sier hun.
–Tror du det vil bli en palestinsk nasjon?
- Ikke med det første nei, sier Susan Abdulhawa.