JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Hva gjør Huitfeldt?

Hvorfor har Arbeiderpartiet nedprioritert mediepolitikken? Kanskje fordi partiet ikke eier aviser lenger, og har glemt hvor viktig avisene er for det offentlige ordskiftet? Kanskje fordi det tilsynelatende er et mediemangfold rundt rikspolitikken – i Oslo.



26.10.2010
13:37
16.12.2013 14:26

Vi har trolig vært et av verdens mest avislesende folk i hundre år. Vi leser bøker. Vi er blant verdens mest avanserte brukere av ny medieteknologi.

Vi er jumbo i Norden i OECDs målinger av elevenes kunnskaper. Men vi har verdens beste livskvalitet, mener Newsweek. Det er ikke bare flaks. Flere generasjoner nordmenn har arbeidet hardt, samarbeidet godt, organisert samfunn og bedrifter med omtanke, tatt og iverksatt fornuftige, noen ganger dristige beslutninger i fellesskap. Vi har valgt oss gode politiske ledere. De beste av dem har fått folkets mandat til å regjere lenge.

Den som leser aviser og bøker, kan og forstår mer. Kanskje tenker vi mer også? Vi leser oss til kunnskap om vår egen tid og våre medmennesker. Det vi sammen har tenkt over, forstått, diskutert, blitt enige om og gjennomført, i over hundre år, har ført til at vi er blitt verdens beste samfunn.

I 1814 fikk vi en grunnlov. Ytringsfriheten i § 100 ga alle rett til å ytre seg fritt og frimodig, uten forhåndssensur. Det var en avgrunn mellom grunnlovens ytringsfrihet og virkeligheten: Avisene måtte fortsatt ha et kongelig privilegium for å komme ut. Først da kongemakten ble brutt i 1884, begynte ytringsfriheten vi hadde gitt oss selv gjennom grunnloven å bli en realitet.

Og sannelig brukte vi den friheten!

Norge boblet av politisk diskusjon. Det ble startet arbeideraviser over hele landet, betalt med overskuddene i de to første og største, i Bergen og Oslo. Arbeiderbevegelsen besto av aviser, partilag og fagforeninger. Avis og parti var to sider av samme sak. Redaktørhoder rullet. Striden om politikk var hard, i avisene, partiet og fagbevegelsen. Men den demokratiske retningen vant til slutt.

Kanskje var det tette samlivet med avisene grunnen til at Arbeiderpartiet ble et medieparti? Kampen med kommunistene lærte partiets pionerer om hvor viktig ytringsfrihet, aviser, nyheter og fri debatt er. Da regjeringen Nygaardsvold kom til makten, ble de private kringkasterne avviklet. NRK ble opprettet. Samme år, 1935, ble avisene fritatt fra omsetningsavgiften, forløperen for merverdiavgift, etter forslag fra Finansdepartementet.

Arbeideravisene hadde knapt vunnet oppgjøret med kommunismen, da nazismen var over oss, som okkupasjonsmakt. Arbeideravisene hadde vært antinazistiske før krigen, og mange ble stengt under okkupasjonen. Konkurrentene, som kom ut alle krigsårene, hadde fått et stort forsprang da okkupasjonen var over.

Arbeiderpressen, partiet og fagbevegelsen hadde store ambisjoner om å gjenreise landet, og organiserte en gigantisk dugnad. Men da vi overvant fattigdommen og oppdaget at vi hadde penger på 60-tallet, var vi blitt et forbrukersamfunn. Det førte til at annonser og reklame ble mye viktigere for avisenes økonomi. Annonsørene, ikke leserne, bestemte etter hvert i stadig større grad hvilke aviser som skulle få økonomisk handlefrihet, og hvilke som ikke skulle overleve.

Dermed startet vår andre store mediepolitiske diskusjon. Det endte med innføring av pressestøtte for å motvirke at annonsemarkedet skulle ta knekken på nr2-avisene. Da moms avløste oms fra 1970, ble avisene fortsatt unntatt. Nullen holdt.

Den neste store mediedebatten kom på 1980-tallet og handlet mest om NRK-monopolet, som ble opphevet for radio og fjernsyn i løpet av tiåret.

Nå står vi foran vår fjerde mediepolitiske diskusjon. Nå frykter jeg at Arbeiderpartiet har glemt barnelærdommen om hvor avgjørende viktig avisene er for vår evne til å ta kloke beslutninger i fellesskap. Det krever nå som før et mangfold av aviser og åpen debatt. Tidligere var mediepolitikk en sentral del av Arbeiderpartiets program og høyt prioritert politisk. I Soria Moria I lovet den rødgrønne regjeringen å øke pressestøtten, et løfte som ikke ble holdt. I Soria Moria II er mediepolitikken knapt nevnt.

Hvorfor har Arbeiderpartiet nedprioritert mediepolitikken? Kanskje fordi partiet ikke eier aviser lenger, og har glemt hvor viktig avisene er for det offentlige ordskiftet? Kanskje fordi det tilsynelatende er et mediemangfold rundt rikspolitikken – i Oslo. Utenfor Oslo blir mediemangfoldet mindre og mindre. Kanskje tror partiets folkevalgte Twitter og Facebook vil ivareta ytringsfriheten? Kanskje er demokratiambisjonene glemt?

Google, Twitter og Facebook betaler ikke en eneste journaliststilling. Fortsatt er det avisene som gjør så å si alt arbeidet med å finne nyheter. Nesten alle nyheter i norske medier er gravd frem av en avisjournalist. Svekkes avisøkonomien, blir beskrivelsen av samtiden svekket. Da hjelper det ikke om flere medier står klar til å plukke opp og republisere de nyhetene som ikke lenger graves frem om hverdags-Norge.

Utenfor Oslo er det bare Bergen, Stavanger, Skien og Tromsø som har mer enn en dagsavis. Uten en klok mediepolitikk, og et mye bedre mediepolitisk håndverk, får vi enda færre medier, færre journalister Færre lokalaviser vil overleve, knapt noen byer utenfor Oslo vil ha mer enn en avis. Dagsorden vil monopoliseres og sentraliseres ytterligere, til noen få medier i Oslo.

Konsekvensene for politikken og debatten er dramatiske. Men endringene kommer langsomt, med små skritt. Det er kanskje ingen som savner Fremtiden eller Arbeider-Avisa lenger. Men med dem forsvant et alternativ i Drammen og Trondheim. Begge byene er for store, med for sterke samfunnsinteresser, til at det er riktig med en medievirksomhet. Alle redaksjoner, særlig store, trenger dessuten å utfordres for å gjøre en best mulig jobb for nyhetskildene og leserne i sitt lokalsamfunn.

Kan vi hindre at medieområdet svekkes og monopoliseres?

Selvsagt. Det lett å beskrive politiske rammebetingelser som fremmer mangfold og god journalistikk. Mediestøtteutvalget, der jeg er medlem, skal i høst avgi innstilling om to viktige elementer i mediepolitikken; fritaket for moms for den som kjøper avis, og pressestøtte til aviser med dårlig økonomi. Men det hjelper fint lite å flikke på disse ordningene, hvis ikke Arbeiderpartiet finner frem igjen barnelærdommen om betydningen av journalistikken og avismangfoldet.

Vi får de mediene vi fortjener. Alt vi tar for gitt, og dermed forsømmer, vil forfalle. Alt vi tar alvorlig, kan vi forbedre. Åse Kleveland viste det da hun var kulturminister og fikk ansvar for pressepolitikken. Hun gjorde en gnistrende jobb som medieminister, og fikk stor tillit i mediene. Men etter Åse Kleveland har pressepolitikken vært på ørkenvandring. Siden da har antall byer med mer enn en dagsavis falt fra 15 til 5.

Innen årsskiftet skal Anniken Huitfeldt få den innstillingen mediestøtteutvalget nå strever for å bli ferdig med. Det blir virkelig spennende å se hva hun vil gjøre med den. Klarer hun å løfte avispolitikken tilbake til sentrum av demokratidebatten? Det er der den hører hjemme: Midt i diskusjonen om hvordan vi får fram viktige spørsmål, belyser dem med fakta og argumenter, blir enige om hva som må gjøres, og mobiliserer handlekraft

til å gjennomføre det vi blir enige om er riktigst.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
26.10.2010
13:37
16.12.2013 14:26



Mest lest

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

Pete Webber/Flickr (CC BY-SA 2.0)

Wizz Air-lønna: Slik er pilotens kontrakt

AFP-EN RYKER: – Planen var å gå av med AFP, men det kommer bare til å mangle noen måneder på at jeg blir 62 år før jeg må slutte. Jeg får prøve å finne en jobb i en bedrift som har AFP, sier Eva Sæther.

AFP-EN RYKER: – Planen var å gå av med AFP, men det kommer bare til å mangle noen måneder på at jeg blir 62 år før jeg må slutte. Jeg får prøve å finne en jobb i en bedrift som har AFP, sier Eva Sæther.

Håvard Sæbø

Eva (60) mister jobben hun fikk som 18-åring. Nå flyttes suksessfabrikken ut av Norge

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

Yngvil Mortensen

Nav anklager lege for å bidra til trygdemisbruk: – Jeg gjør jobben min

Tyra Lillegård mener det er helt rett av Arbeidsmandsforbundet å si opp plassene til 65 lærlinger under streiken, så disse kan tas ut i streik hvis ikke bedriften endrer sin praksis.

Tyra Lillegård mener det er helt rett av Arbeidsmandsforbundet å si opp plassene til 65 lærlinger under streiken, så disse kan tas ut i streik hvis ikke bedriften endrer sin praksis.

Martin Guttormsen Slørdal

Tillitsvalgt Tyra: – Lærlinger ble brukt til å sette opp nye møbler, kaste søppel og flytte ting på kontoret

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Nanna Aanes Wolden

Frykter AAP-kuttene har bidratt på selvmordsstatstikken – krever umiddelbar kartlegging

– Det arbeidsmarkedet vi har i dag gjør det ikke lett for noen å finne jobb, men det er enda vanskeligere for dem som har helseutfordringer, sier Nav-forsker.

– Det arbeidsmarkedet vi har i dag gjør det ikke lett for noen å finne jobb, men det er enda vanskeligere for dem som har helseutfordringer, sier Nav-forsker.

Tormod Ytrehus

AAP-forlengelse løper ut: – Mange vil havne på sosialhjelp eller ingenting, sier Nav-forsker

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Håvard Sæbø

Vidar (68) skulle få 850.000 kroner etter ulykken på jobben. Så gikk selskapet konkurs

Marianne Evensen (55) ble i 2017 dømt for trygdesvindel og måtte sone 75 dager i fengsel. I ettertid har Nav konkludert med at de tolket regelverket feil. Nå håper Evensen på å bli frikjent.

Marianne Evensen (55) ble i 2017 dømt for trygdesvindel og måtte sone 75 dager i fengsel. I ettertid har Nav konkludert med at de tolket regelverket feil. Nå håper Evensen på å bli frikjent.

Amanda Iversen Orlich

Trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør

I siste episode av serien «Sånn er Norge» refererer Harald Eia til sitt eget liv for å forklare hvorfor fagorganisering er viktig.

I siste episode av serien «Sånn er Norge» refererer Harald Eia til sitt eget liv for å forklare hvorfor fagorganisering er viktig.

skjermdump, NRK TV - Sånn er Norge

Rørt Harald Eia i beste sendetid: Ber folk fagorganisere seg

Filip er foreløpig ute av bransjen. Om han vil tilbake, er han usikker på.

Filip er foreløpig ute av bransjen. Om han vil tilbake, er han usikker på.

Marie von Krogh

Filip jobbet med å hjelpe folk tilbake i jobb. Til slutt var det han som ikke maktet mer

TALENT: Sandra Åberg Kristiansen, her under landsstyremøtet i EL og IT Forbundet i juni i fjor. I desember samme år var hun også en av dirigentene på landsstyremøtet i forbundet.

TALENT: Sandra Åberg Kristiansen, her under landsstyremøtet i EL og IT Forbundet i juni i fjor. I desember samme år var hun også en av dirigentene på landsstyremøtet i forbundet.

Leif Martin Kirknes

Sandra (23) kan bli en av Norges mektigste kvinner

FERDIGFORHANDLET: Årets lønnsoppgjør i persontogselskapene og de andre selskapene i jernbanesektoren nærmer seg ferdigforhandlet. Noen steder gjenstår fortsatt resultatet fra uravstemninger før oppgjørene anses som ferdige.

FERDIGFORHANDLET: Årets lønnsoppgjør i persontogselskapene og de andre selskapene i jernbanesektoren nærmer seg ferdigforhandlet. Noen steder gjenstår fortsatt resultatet fra uravstemninger før oppgjørene anses som ferdige.

Ole Palmstrøm

Lite penger i lønnsoppgjøret for jernbaneansatte. Så mye øker lønna

Arkivfoto.

Arkivfoto.

Håvard Sæbø

Nå må medlemmene i hotell og restaurant selv ta stilling til om de vil streike for bedre lønn

Leif Martin Kirknes

Regjeringen strammer inn: Utenlandske arbeidere fra røde land får ikke lenger unntak

Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum

Jan-Erik Østlie

Senterpartiet mest fram på målinger i oktober

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

Ole Palmstrøm

Nå kommer EU-loven om minstelønn

OPP 3,6 PROSENT: Lastebilsjåførenes minstelønn øker med nesten 3,6 prosent etter at partene meklet seg fram til enighet om ny tariffavtale. Her Ole Einar Adamsrød i Fellesforbundet.

OPP 3,6 PROSENT: Lastebilsjåførenes minstelønn øker med nesten 3,6 prosent etter at partene meklet seg fram til enighet om ny tariffavtale. Her Ole Einar Adamsrød i Fellesforbundet.

Roy Ervin Solstad

Lastebilsjåfører får ny lønn: – Var nok maksimalt av det vi kunne klare å få til

AAP-REGELVERKET: Er du ikke tilbake i jobb eller ferdig utredet etter tre år, faller du helt ut av systemet og må gå på sosialen.

AAP-REGELVERKET: Er du ikke tilbake i jobb eller ferdig utredet etter tre år, faller du helt ut av systemet og må gå på sosialen.

Colourbox.com

Karensperioden fra AAP skaper fortvilelse. Frp sikrer regjeringen flertallet for å beholde den

SV-leder Audun Lysbakken etterlyser nye dagpengetiltak. Regjeringen glemmer krisetiltakene for arbeidsfolk, mener han.

SV-leder Audun Lysbakken etterlyser nye dagpengetiltak. Regjeringen glemmer krisetiltakene for arbeidsfolk, mener han.

Jan-Erik Østlie

Fra nyttår får permitterte og arbeidsledige flere tusen kroner mindre å leve av i måneden: – En hån

Vekterstreiken har pågått siden 15. september, og fra mandag 2. november er totalt 2.390 vektere her i landet i streik.

Vekterstreiken har pågått siden 15. september, og fra mandag 2. november er totalt 2.390 vektere her i landet i streik.

Jan-Erik Østlie

NHO hevder at nytt tilbud til vekterne oppfyller alle krav. Helt feil, svarer forbundsleder


Flere saker