JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Hva gjør Huitfeldt?

Hvorfor har Arbeiderpartiet nedprioritert mediepolitikken? Kanskje fordi partiet ikke eier aviser lenger, og har glemt hvor viktig avisene er for det offentlige ordskiftet? Kanskje fordi det tilsynelatende er et mediemangfold rundt rikspolitikken – i Oslo.



26.10.2010
13:37
16.12.2013 14:26

Vi har trolig vært et av verdens mest avislesende folk i hundre år. Vi leser bøker. Vi er blant verdens mest avanserte brukere av ny medieteknologi.

Vi er jumbo i Norden i OECDs målinger av elevenes kunnskaper. Men vi har verdens beste livskvalitet, mener Newsweek. Det er ikke bare flaks. Flere generasjoner nordmenn har arbeidet hardt, samarbeidet godt, organisert samfunn og bedrifter med omtanke, tatt og iverksatt fornuftige, noen ganger dristige beslutninger i fellesskap. Vi har valgt oss gode politiske ledere. De beste av dem har fått folkets mandat til å regjere lenge.

Den som leser aviser og bøker, kan og forstår mer. Kanskje tenker vi mer også? Vi leser oss til kunnskap om vår egen tid og våre medmennesker. Det vi sammen har tenkt over, forstått, diskutert, blitt enige om og gjennomført, i over hundre år, har ført til at vi er blitt verdens beste samfunn.

I 1814 fikk vi en grunnlov. Ytringsfriheten i § 100 ga alle rett til å ytre seg fritt og frimodig, uten forhåndssensur. Det var en avgrunn mellom grunnlovens ytringsfrihet og virkeligheten: Avisene måtte fortsatt ha et kongelig privilegium for å komme ut. Først da kongemakten ble brutt i 1884, begynte ytringsfriheten vi hadde gitt oss selv gjennom grunnloven å bli en realitet.

Og sannelig brukte vi den friheten!

Norge boblet av politisk diskusjon. Det ble startet arbeideraviser over hele landet, betalt med overskuddene i de to første og største, i Bergen og Oslo. Arbeiderbevegelsen besto av aviser, partilag og fagforeninger. Avis og parti var to sider av samme sak. Redaktørhoder rullet. Striden om politikk var hard, i avisene, partiet og fagbevegelsen. Men den demokratiske retningen vant til slutt.

Kanskje var det tette samlivet med avisene grunnen til at Arbeiderpartiet ble et medieparti? Kampen med kommunistene lærte partiets pionerer om hvor viktig ytringsfrihet, aviser, nyheter og fri debatt er. Da regjeringen Nygaardsvold kom til makten, ble de private kringkasterne avviklet. NRK ble opprettet. Samme år, 1935, ble avisene fritatt fra omsetningsavgiften, forløperen for merverdiavgift, etter forslag fra Finansdepartementet.

Arbeideravisene hadde knapt vunnet oppgjøret med kommunismen, da nazismen var over oss, som okkupasjonsmakt. Arbeideravisene hadde vært antinazistiske før krigen, og mange ble stengt under okkupasjonen. Konkurrentene, som kom ut alle krigsårene, hadde fått et stort forsprang da okkupasjonen var over.

Arbeiderpressen, partiet og fagbevegelsen hadde store ambisjoner om å gjenreise landet, og organiserte en gigantisk dugnad. Men da vi overvant fattigdommen og oppdaget at vi hadde penger på 60-tallet, var vi blitt et forbrukersamfunn. Det førte til at annonser og reklame ble mye viktigere for avisenes økonomi. Annonsørene, ikke leserne, bestemte etter hvert i stadig større grad hvilke aviser som skulle få økonomisk handlefrihet, og hvilke som ikke skulle overleve.

Dermed startet vår andre store mediepolitiske diskusjon. Det endte med innføring av pressestøtte for å motvirke at annonsemarkedet skulle ta knekken på nr2-avisene. Da moms avløste oms fra 1970, ble avisene fortsatt unntatt. Nullen holdt.

Den neste store mediedebatten kom på 1980-tallet og handlet mest om NRK-monopolet, som ble opphevet for radio og fjernsyn i løpet av tiåret.

Nå står vi foran vår fjerde mediepolitiske diskusjon. Nå frykter jeg at Arbeiderpartiet har glemt barnelærdommen om hvor avgjørende viktig avisene er for vår evne til å ta kloke beslutninger i fellesskap. Det krever nå som før et mangfold av aviser og åpen debatt. Tidligere var mediepolitikk en sentral del av Arbeiderpartiets program og høyt prioritert politisk. I Soria Moria I lovet den rødgrønne regjeringen å øke pressestøtten, et løfte som ikke ble holdt. I Soria Moria II er mediepolitikken knapt nevnt.

Hvorfor har Arbeiderpartiet nedprioritert mediepolitikken? Kanskje fordi partiet ikke eier aviser lenger, og har glemt hvor viktig avisene er for det offentlige ordskiftet? Kanskje fordi det tilsynelatende er et mediemangfold rundt rikspolitikken – i Oslo. Utenfor Oslo blir mediemangfoldet mindre og mindre. Kanskje tror partiets folkevalgte Twitter og Facebook vil ivareta ytringsfriheten? Kanskje er demokratiambisjonene glemt?

Google, Twitter og Facebook betaler ikke en eneste journaliststilling. Fortsatt er det avisene som gjør så å si alt arbeidet med å finne nyheter. Nesten alle nyheter i norske medier er gravd frem av en avisjournalist. Svekkes avisøkonomien, blir beskrivelsen av samtiden svekket. Da hjelper det ikke om flere medier står klar til å plukke opp og republisere de nyhetene som ikke lenger graves frem om hverdags-Norge.

Utenfor Oslo er det bare Bergen, Stavanger, Skien og Tromsø som har mer enn en dagsavis. Uten en klok mediepolitikk, og et mye bedre mediepolitisk håndverk, får vi enda færre medier, færre journalister Færre lokalaviser vil overleve, knapt noen byer utenfor Oslo vil ha mer enn en avis. Dagsorden vil monopoliseres og sentraliseres ytterligere, til noen få medier i Oslo.

Konsekvensene for politikken og debatten er dramatiske. Men endringene kommer langsomt, med små skritt. Det er kanskje ingen som savner Fremtiden eller Arbeider-Avisa lenger. Men med dem forsvant et alternativ i Drammen og Trondheim. Begge byene er for store, med for sterke samfunnsinteresser, til at det er riktig med en medievirksomhet. Alle redaksjoner, særlig store, trenger dessuten å utfordres for å gjøre en best mulig jobb for nyhetskildene og leserne i sitt lokalsamfunn.

Kan vi hindre at medieområdet svekkes og monopoliseres?

Selvsagt. Det lett å beskrive politiske rammebetingelser som fremmer mangfold og god journalistikk. Mediestøtteutvalget, der jeg er medlem, skal i høst avgi innstilling om to viktige elementer i mediepolitikken; fritaket for moms for den som kjøper avis, og pressestøtte til aviser med dårlig økonomi. Men det hjelper fint lite å flikke på disse ordningene, hvis ikke Arbeiderpartiet finner frem igjen barnelærdommen om betydningen av journalistikken og avismangfoldet.

Vi får de mediene vi fortjener. Alt vi tar for gitt, og dermed forsømmer, vil forfalle. Alt vi tar alvorlig, kan vi forbedre. Åse Kleveland viste det da hun var kulturminister og fikk ansvar for pressepolitikken. Hun gjorde en gnistrende jobb som medieminister, og fikk stor tillit i mediene. Men etter Åse Kleveland har pressepolitikken vært på ørkenvandring. Siden da har antall byer med mer enn en dagsavis falt fra 15 til 5.

Innen årsskiftet skal Anniken Huitfeldt få den innstillingen mediestøtteutvalget nå strever for å bli ferdig med. Det blir virkelig spennende å se hva hun vil gjøre med den. Klarer hun å løfte avispolitikken tilbake til sentrum av demokratidebatten? Det er der den hører hjemme: Midt i diskusjonen om hvordan vi får fram viktige spørsmål, belyser dem med fakta og argumenter, blir enige om hva som må gjøres, og mobiliserer handlekraft

til å gjennomføre det vi blir enige om er riktigst.

26.10.2010
13:37
16.12.2013 14:26



Mest lest

SYK: Da Jan Inge Oen jobbet nattskift offshore, gruet han seg alltid til å komme hjem igjen: – For du var så dårlig at det eneste du tenkte på var hvordan du skulle få snudd døgnet tilbake på en grei måte.

SYK: Da Jan Inge Oen jobbet nattskift offshore, gruet han seg alltid til å komme hjem igjen: – For du var så dårlig at det eneste du tenkte på var hvordan du skulle få snudd døgnet tilbake på en grei måte.

Petter Pettersen

Jan Inge ble syk av å jobbe natt: – Du føler deg helt elendig

Pensjonssystemet belønner de friske som kan jobbe til de er langt oppe i 60-åra. Men ikke alle kan det, sier Anne Skevik Grødem, sosiolog og forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

Pensjonssystemet belønner de friske som kan jobbe til de er langt oppe i 60-åra. Men ikke alle kan det, sier Anne Skevik Grødem, sosiolog og forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

Colourbox/privat

Folk som holder seg friske belønnes: – En svakhet, mener pensjonsforsker

Kommentar

Norwegian er blant flyselskapene som har måttet innstille avganger som følge av streiken blant flyteknikerne.

Norwegian er blant flyselskapene som har måttet innstille avganger som følge av streiken blant flyteknikerne.

Atle Straume

«Flyteknikerne har mistet bakkekontakten»

Alle ansatte ved sykehusene får et lønnstillegg på 12.000 kroner.

Alle ansatte ved sykehusene får et lønnstillegg på 12.000 kroner.

Frøydis Falch Urbye

Ny lønn til sykehusansatte. Se hvor mye de fikk

KALDT: I vinter var det kaldt for postbudene Bård Sundberg og Joakim Melland i Dora.

KALDT: I vinter var det kaldt for postbudene Bård Sundberg og Joakim Melland i Dora.

Nina Hanssen

Postbudene Bård og Joakim jobber i støy og søppelstank: – Innimellom er det jævlig

– At folk har stått i kampen, er grunnen til at vi har fått det såpass enkelt, mener Silje Klemetvold. Hun og Silje Heide har vært gift siden 2013.

– At folk har stått i kampen, er grunnen til at vi har fått det såpass enkelt, mener Silje Klemetvold. Hun og Silje Heide har vært gift siden 2013.

Håvard Sæbø

Silje og Silje vil skjerme barna: – De trenger ikke vite at ikke alle aksepterer vår familie

Streikevarsel, mangel på tilsette og bygging av nytt bagasjeanlegg på Oslo Lufthamn. Det er fleire grunnar til at reisande kan oppleve forseinkingar på norske flyplassar i sommar.

Streikevarsel, mangel på tilsette og bygging av nytt bagasjeanlegg på Oslo Lufthamn. Det er fleire grunnar til at reisande kan oppleve forseinkingar på norske flyplassar i sommar.

Tormod Ytrehus

I sommar kan det bli meir flykaos. Her er noko av grunnen

Satsene offshore økes med 25.000 kroner fra 1. juni 2022, opplyser Industri Energi.

Satsene offshore økes med 25.000 kroner fra 1. juni 2022, opplyser Industri Energi.

Håvard Sæbø

Ingen streik: Dette er den nye lønna til offshoreansatte i oljeservice

Stortinget har fått varsel om at det skylder arbeidsgiveravgift, mens enkeltrepresentanter får varsel om skattesmell.

Stortinget har fått varsel om at det skylder arbeidsgiveravgift, mens enkeltrepresentanter får varsel om skattesmell.

Ole Palmstrøm

28 stortingspolitikere får skattesmell – partiene vil ikke si noe om hvem de er

NHO-sjef Ole Erik Almlid

NHO-sjef Ole Erik Almlid

Jan-Erik Østlie

Flyteknikerne blir stengt ute fra jobb. NHO varsler lockout i streiken

Jan-Erik Østlie

SAS driver hærverk på den nordiske modellen, mener pilot-leder

Josefine Weiby Koller (22) mener politikerne må sørge for bedre bemanning i barnehagene for å unngå at barnehageansatte sliter seg ut lenge før en stadig økende pensjonsalder.

Josefine Weiby Koller (22) mener politikerne må sørge for bedre bemanning i barnehagene for å unngå at barnehageansatte sliter seg ut lenge før en stadig økende pensjonsalder.

Ole Martin Wold

Josefine (22): – Får følelsen av at jeg ikke blir verdsatt nok til å fortjene å pensjonere meg

Kommentar

Varselklokkene bør ringe hos Sp-strategene, skriver Kjell Werner.

Varselklokkene bør ringe hos Sp-strategene, skriver Kjell Werner.

Jan-Erik Østlie

«Mange velgere ser nå en annen Vedum enn de så i fjor»

Jan-Erik Østlie

LO frykter flere ledige etter rentehopp: – Jeg er bekymret

Voss-anlegget blir nedlagt i løpet av 2022, har Tines konsernstyre besluttet.

Voss-anlegget blir nedlagt i løpet av 2022, har Tines konsernstyre besluttet.

Erlend Angelo

Tine legger ned sitt meieri på Voss: – En trist dag

Lanseringen ble gjort midt i produksjonshallen til Rosenberg verft. Her er statsminister Jonas Gahr Støre sammen med Ap-veteran Gunnar Berge.

Lanseringen ble gjort midt i produksjonshallen til Rosenberg verft. Her er statsminister Jonas Gahr Støre sammen med Ap-veteran Gunnar Berge.

Helge Rønning Birkelund

Regjeringen gir inntil 60 milliarder til grønn industri

ALLIERTE: Unge homofile vil finne naturlige allierte på venstresiden, sier Per Østvold, tidligere leder i Norsk Transportarbeiderforbund.

ALLIERTE: Unge homofile vil finne naturlige allierte på venstresiden, sier Per Østvold, tidligere leder i Norsk Transportarbeiderforbund.

Håvard Sæbø

Per var åpen homofil på arbeidsplassen: – Du måtte regne med kraftig trakassering

Lockout er definert i arbeidstvistloven av 2012.

Lockout er definert i arbeidstvistloven av 2012.

Sissel M. Rasmussen

Her er en kort forklaring på hva lockout er

FLYTTE: Anne-Lise Vang er ein av 100 som bur i Trikkebyen i Bergen. Ei rettssak kan føre til at alle må flytte får heimane sine.

FLYTTE: Anne-Lise Vang er ein av 100 som bur i Trikkebyen i Bergen. Ei rettssak kan føre til at alle må flytte får heimane sine.

Eivind Senneset

Anne-Lise kan bli tvungen til å selje heimen sin. Det skulle være ein billig bustad for fagorganiserte

Klubbledere i Elektroarbeidernes Fagforening Vestland samlet til streikemøte i Bergen i mai før meklingen. Nå er uravstemningen i havn og i foreningen avga nesten 80 prosent av medlemmene sin stemme, godt over landsgjennomsnittet.

Klubbledere i Elektroarbeidernes Fagforening Vestland samlet til streikemøte i Bergen i mai før meklingen. Nå er uravstemningen i havn og i foreningen avga nesten 80 prosent av medlemmene sin stemme, godt over landsgjennomsnittet.

Paul S. Amundsen

Et solid flertall av elektrikerne stemte ja til meklingsresultatet


Flere saker