JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Hva gjør Huitfeldt?

Hvorfor har Arbeiderpartiet nedprioritert mediepolitikken? Kanskje fordi partiet ikke eier aviser lenger, og har glemt hvor viktig avisene er for det offentlige ordskiftet? Kanskje fordi det tilsynelatende er et mediemangfold rundt rikspolitikken – i Oslo.



26.10.2010
13:37
16.12.2013 14:26

Vi har trolig vært et av verdens mest avislesende folk i hundre år. Vi leser bøker. Vi er blant verdens mest avanserte brukere av ny medieteknologi.

Vi er jumbo i Norden i OECDs målinger av elevenes kunnskaper. Men vi har verdens beste livskvalitet, mener Newsweek. Det er ikke bare flaks. Flere generasjoner nordmenn har arbeidet hardt, samarbeidet godt, organisert samfunn og bedrifter med omtanke, tatt og iverksatt fornuftige, noen ganger dristige beslutninger i fellesskap. Vi har valgt oss gode politiske ledere. De beste av dem har fått folkets mandat til å regjere lenge.

Den som leser aviser og bøker, kan og forstår mer. Kanskje tenker vi mer også? Vi leser oss til kunnskap om vår egen tid og våre medmennesker. Det vi sammen har tenkt over, forstått, diskutert, blitt enige om og gjennomført, i over hundre år, har ført til at vi er blitt verdens beste samfunn.

I 1814 fikk vi en grunnlov. Ytringsfriheten i § 100 ga alle rett til å ytre seg fritt og frimodig, uten forhåndssensur. Det var en avgrunn mellom grunnlovens ytringsfrihet og virkeligheten: Avisene måtte fortsatt ha et kongelig privilegium for å komme ut. Først da kongemakten ble brutt i 1884, begynte ytringsfriheten vi hadde gitt oss selv gjennom grunnloven å bli en realitet.

Og sannelig brukte vi den friheten!

Norge boblet av politisk diskusjon. Det ble startet arbeideraviser over hele landet, betalt med overskuddene i de to første og største, i Bergen og Oslo. Arbeiderbevegelsen besto av aviser, partilag og fagforeninger. Avis og parti var to sider av samme sak. Redaktørhoder rullet. Striden om politikk var hard, i avisene, partiet og fagbevegelsen. Men den demokratiske retningen vant til slutt.

Kanskje var det tette samlivet med avisene grunnen til at Arbeiderpartiet ble et medieparti? Kampen med kommunistene lærte partiets pionerer om hvor viktig ytringsfrihet, aviser, nyheter og fri debatt er. Da regjeringen Nygaardsvold kom til makten, ble de private kringkasterne avviklet. NRK ble opprettet. Samme år, 1935, ble avisene fritatt fra omsetningsavgiften, forløperen for merverdiavgift, etter forslag fra Finansdepartementet.

Arbeideravisene hadde knapt vunnet oppgjøret med kommunismen, da nazismen var over oss, som okkupasjonsmakt. Arbeideravisene hadde vært antinazistiske før krigen, og mange ble stengt under okkupasjonen. Konkurrentene, som kom ut alle krigsårene, hadde fått et stort forsprang da okkupasjonen var over.

Arbeiderpressen, partiet og fagbevegelsen hadde store ambisjoner om å gjenreise landet, og organiserte en gigantisk dugnad. Men da vi overvant fattigdommen og oppdaget at vi hadde penger på 60-tallet, var vi blitt et forbrukersamfunn. Det førte til at annonser og reklame ble mye viktigere for avisenes økonomi. Annonsørene, ikke leserne, bestemte etter hvert i stadig større grad hvilke aviser som skulle få økonomisk handlefrihet, og hvilke som ikke skulle overleve.

Dermed startet vår andre store mediepolitiske diskusjon. Det endte med innføring av pressestøtte for å motvirke at annonsemarkedet skulle ta knekken på nr2-avisene. Da moms avløste oms fra 1970, ble avisene fortsatt unntatt. Nullen holdt.

Den neste store mediedebatten kom på 1980-tallet og handlet mest om NRK-monopolet, som ble opphevet for radio og fjernsyn i løpet av tiåret.

Nå står vi foran vår fjerde mediepolitiske diskusjon. Nå frykter jeg at Arbeiderpartiet har glemt barnelærdommen om hvor avgjørende viktig avisene er for vår evne til å ta kloke beslutninger i fellesskap. Det krever nå som før et mangfold av aviser og åpen debatt. Tidligere var mediepolitikk en sentral del av Arbeiderpartiets program og høyt prioritert politisk. I Soria Moria I lovet den rødgrønne regjeringen å øke pressestøtten, et løfte som ikke ble holdt. I Soria Moria II er mediepolitikken knapt nevnt.

Hvorfor har Arbeiderpartiet nedprioritert mediepolitikken? Kanskje fordi partiet ikke eier aviser lenger, og har glemt hvor viktig avisene er for det offentlige ordskiftet? Kanskje fordi det tilsynelatende er et mediemangfold rundt rikspolitikken – i Oslo. Utenfor Oslo blir mediemangfoldet mindre og mindre. Kanskje tror partiets folkevalgte Twitter og Facebook vil ivareta ytringsfriheten? Kanskje er demokratiambisjonene glemt?

Google, Twitter og Facebook betaler ikke en eneste journaliststilling. Fortsatt er det avisene som gjør så å si alt arbeidet med å finne nyheter. Nesten alle nyheter i norske medier er gravd frem av en avisjournalist. Svekkes avisøkonomien, blir beskrivelsen av samtiden svekket. Da hjelper det ikke om flere medier står klar til å plukke opp og republisere de nyhetene som ikke lenger graves frem om hverdags-Norge.

Utenfor Oslo er det bare Bergen, Stavanger, Skien og Tromsø som har mer enn en dagsavis. Uten en klok mediepolitikk, og et mye bedre mediepolitisk håndverk, får vi enda færre medier, færre journalister Færre lokalaviser vil overleve, knapt noen byer utenfor Oslo vil ha mer enn en avis. Dagsorden vil monopoliseres og sentraliseres ytterligere, til noen få medier i Oslo.

Konsekvensene for politikken og debatten er dramatiske. Men endringene kommer langsomt, med små skritt. Det er kanskje ingen som savner Fremtiden eller Arbeider-Avisa lenger. Men med dem forsvant et alternativ i Drammen og Trondheim. Begge byene er for store, med for sterke samfunnsinteresser, til at det er riktig med en medievirksomhet. Alle redaksjoner, særlig store, trenger dessuten å utfordres for å gjøre en best mulig jobb for nyhetskildene og leserne i sitt lokalsamfunn.

Kan vi hindre at medieområdet svekkes og monopoliseres?

Selvsagt. Det lett å beskrive politiske rammebetingelser som fremmer mangfold og god journalistikk. Mediestøtteutvalget, der jeg er medlem, skal i høst avgi innstilling om to viktige elementer i mediepolitikken; fritaket for moms for den som kjøper avis, og pressestøtte til aviser med dårlig økonomi. Men det hjelper fint lite å flikke på disse ordningene, hvis ikke Arbeiderpartiet finner frem igjen barnelærdommen om betydningen av journalistikken og avismangfoldet.

Vi får de mediene vi fortjener. Alt vi tar for gitt, og dermed forsømmer, vil forfalle. Alt vi tar alvorlig, kan vi forbedre. Åse Kleveland viste det da hun var kulturminister og fikk ansvar for pressepolitikken. Hun gjorde en gnistrende jobb som medieminister, og fikk stor tillit i mediene. Men etter Åse Kleveland har pressepolitikken vært på ørkenvandring. Siden da har antall byer med mer enn en dagsavis falt fra 15 til 5.

Innen årsskiftet skal Anniken Huitfeldt få den innstillingen mediestøtteutvalget nå strever for å bli ferdig med. Det blir virkelig spennende å se hva hun vil gjøre med den. Klarer hun å løfte avispolitikken tilbake til sentrum av demokratidebatten? Det er der den hører hjemme: Midt i diskusjonen om hvordan vi får fram viktige spørsmål, belyser dem med fakta og argumenter, blir enige om hva som må gjøres, og mobiliserer handlekraft

til å gjennomføre det vi blir enige om er riktigst.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
26.10.2010
13:37
16.12.2013 14:26



Mest lest

LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-leder Ole Erik Almlid etter at partene hadde blitt enige i lønnsoppgjøret.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-leder Ole Erik Almlid etter at partene hadde blitt enige i lønnsoppgjøret.

Håvard Sæbø

LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet

NHOs Ole Erik Almlid og LOs Peggy Hessen Følsvik på vei inn for å bekrefte at det er brudd i årets lønnsopgjør.

NHOs Ole Erik Almlid og LOs Peggy Hessen Følsvik på vei inn for å bekrefte at det er brudd i årets lønnsopgjør.

Leif Martin Kirknes

Se lista: Her kan det bli streik i årets lønnsoppgjør

Forhandlingene mellom LO, YS og NHO i årets lønnsoppgjør er krevende. Det medgir også riksmekler Mats Ruland.

Forhandlingene mellom LO, YS og NHO i årets lønnsoppgjør er krevende. Det medgir også riksmekler Mats Ruland.

Jan-Erik Østlie

Løsning i lønnsoppgjøret, ingen streik. Her er årets økonomiske ramme

Brede Edvardsen er nestleder i Norsk Arbeidsmandsforbund. Han frykter for konsekvensene hvis lavtlønte vektere mister tillegget i lønna.

Brede Edvardsen er nestleder i Norsk Arbeidsmandsforbund. Han frykter for konsekvensene hvis lavtlønte vektere mister tillegget i lønna.

Øyvind Aukrust

4.000 vektere kan miste tillegg i lønna: – Dette er et helt hårreisende krav av NHO, mener topptillitsvalgt

RETTSHJELP: LO-advokat Jan Arild Vikan bisto arbeidstaker og forbundet i saken. Han sier saken gjelder langt ut over dette ene tilfellet og denne bedriften.

RETTSHJELP: LO-advokat Jan Arild Vikan bisto arbeidstaker og forbundet i saken. Han sier saken gjelder langt ut over dette ene tilfellet og denne bedriften.

Sissel M. Rasmussen

Nei, arbeidsgiver kan ikke bare trekke deg i lønn, selv om det står i arbeidsavtalen

Hanna Skotheim

Nav er klare for å betale ut feriepenger på dagpenger før sommerferien

Martin Guttormsen Slørdal

Gunvor (81) har slitt ut åtte motorsager: – Jeg har mange trær på samvittigheten

KRAFTTAK: Vibeke Eriksen (48) tviholder på full jobb som lærer samtidig som hun dekker hjemmebanen og pleier sin livstruende syke mann.

KRAFTTAK: Vibeke Eriksen (48) tviholder på full jobb som lærer samtidig som hun dekker hjemmebanen og pleier sin livstruende syke mann.

Eirik Dahl Viggen

Vibeke (48) må bruke egenmeldinger for å ta seg av sin kreftsyke mann

KAN SMITTE: Fordi forurenset tøy kan etterlate seg koronavirus i hjemmet, bør arbeidsklær, for eksempel i helsevesenet, vaskes i et profesjonelt vaskeri og ikke hjemme, mener Industri Energi og Norsk Renseri- og Vakseriforening.

KAN SMITTE: Fordi forurenset tøy kan etterlate seg koronavirus i hjemmet, bør arbeidsklær, for eksempel i helsevesenet, vaskes i et profesjonelt vaskeri og ikke hjemme, mener Industri Energi og Norsk Renseri- og Vakseriforening.

Ole Palmstrøm

Derfor advarer vaskeriene mot å vaske arbeidsklærne hjemme

Renholderne var blant de yrkesgruppene som fikk lavlønnstillegg i mellomoppgjøret i 2019.

Renholderne var blant de yrkesgruppene som fikk lavlønnstillegg i mellomoppgjøret i 2019.

Håvard Sæbø

Hvem kan få lavlønnstillegg i årets lønnsoppgjør? Disse fikk et ekstra løft sist

Håvard Sæbø

Over 11.000 Fellesforbundet-medlemmer kan gå ut i streik søndag. Sjå lista

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO kan se fram til to intense dager når årets lønnsoppgjør skal avgjøres

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO kan se fram til to intense dager når årets lønnsoppgjør skal avgjøres

Leif Martin Kirknes

Lønnsoppgjøret: Slik foregår meklingen

Problemet er særlig stort i produksjonen av agurker. Der kreves det nemlig seks-åtte måneders opplæring.

Problemet er særlig stort i produksjonen av agurker. Der kreves det nemlig seks-åtte måneders opplæring.

Sissel M. Rasmussen

Færre utenlandske arbeidere kan gi færre norske agurker

Kommentar

Ihne Pedersen

«Norske journalister kjøper NHOs skambud til vanlige folk», skriver Mímir Kristjánsson

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ble utfordret av SV-leder Audun Lysbakken om de voksende køene utenfor Fattighuset og hos Frelsesarmeen under pandemien. (Arkivfoto)

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ble utfordret av SV-leder Audun Lysbakken om de voksende køene utenfor Fattighuset og hos Frelsesarmeen under pandemien. (Arkivfoto)

Håvard Sæbø

Røe Isaksen: – Det skal ikke være flaut å be om hjelp for å få mat på bordet

Administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid, riksmekler Mats Ruland og LO-leder Peggy Hessen Følsvik kommer til å ha mye med hverandre å gjøre gjennom meklingsinnspurten som foregår fredag og lørdag. Frist er natt til søndag.

Administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid, riksmekler Mats Ruland og LO-leder Peggy Hessen Følsvik kommer til å ha mye med hverandre å gjøre gjennom meklingsinnspurten som foregår fredag og lørdag. Frist er natt til søndag.

Leif Martin Kirknes

Innspurten på lønnsoppgjøret er i gang: – Streik er en mulighet, sier LO-lederen

Debatt

Man blir sittende igjen med inntrykket av at sykepleierne alltid har blitt hengende etter på lønna. Det er feil, skriver Torgny Hasås. (Illustrsjonsfoto)

Man blir sittende igjen med inntrykket av at sykepleierne alltid har blitt hengende etter på lønna. Det er feil, skriver Torgny Hasås. (Illustrsjonsfoto)

Colourbox.com

«Lederen i Sykepleierforbundet mener jeg har misforstått sykepleierlønna. Det er feil»

Asfaltarbeidere er blant dem som står klare til å streike.

Asfaltarbeidere er blant dem som står klare til å streike.

Dorthe Karlsen

2500 medlemmer av Arbeidsmandsforbundet kan gå ut i streik søndag

Ansatte som har vært permittert risikerer at store deler av ferietillegget spises opp av skattetrekk, hevder HR-selskapet Simployer.

Ansatte som har vært permittert risikerer at store deler av ferietillegget spises opp av skattetrekk, hevder HR-selskapet Simployer.

Colourbox.com

Feriepenger på dagpenger blir ikke trukket i skatt i juni

HJEMMEKONTOR: Med pc, headset og stabil nettforbindelse kan Ingunn Arnesen få gjort mye av kunderådgiverjobben hjemmefra. Det kommer godt med i disse tider.

HJEMMEKONTOR: Med pc, headset og stabil nettforbindelse kan Ingunn Arnesen få gjort mye av kunderådgiverjobben hjemmefra. Det kommer godt med i disse tider.

Anita Arntzen

Engstelige kunder ringer til Ingunn. Noen av dem ender med å gråte av glede


Flere saker