Av leder i El & IT Forbundet, Hans Felix og leder i Fellesforbundet, Arve Bakke

Elektrisk energi er et nødvendighetsgode. Uten tilstrekkelig tilgang på strøm ville aldri vårt moderne samfunn ha fungert. Kraftforedlende industri er helt avhengig av gode vilkår på strøm for å konkurrere. I tillegg er det ut fra et fordelingsperspektiv viktig at prisen på strøm ikke blir for høy, fordi folk med de laveste inntektene bruker størst andel av sine inntekter på strøm.

Vi trenger debatten. Men vi er helt uenig med virkemidlet som IE lanserte om at myndighetene skal bestemme at kraftprodusentene skal forbys å selge kraft til utlandet fram til at dekningsgraden i vannmagasinene er økt betraktelig. Virkningen av et slikt forslag vil bli motsatt av hva hensikten med det er. Det vil gjøre vår el-forsyning mer sårbar og gi høyere og et enda mer svingende prisnivå. Så langt i år har vi importert for 6,2 terrawattimer mer enn vi har eksportert, og med den kulda vi har hatt mot slutten av året kan importen bli større. Uten denne importen hadde vi gått vinteren mer bekymret i møte med hensyn til leveringssikkerhet og strømpris. Derfor vil det være svært uklokt å boikotte våre naboland med hensyn til strømutveksling. Tenk om de svarer med samme mynt overfor oss?

Påstanden om at vår eksport av kraft betyr høyere priser i Norge samsvarer overhodet ikke med virkeligheten. Det kan nok tenkes at uten forbindelser mot utlandet ville vi hatt noe lavere priser i Norge når magasinene er fulle. Men motsatsen ville vært høyere priser når våre magasiner har lite vann. Og vi ville tapt på ikke å kunne ha den fleksibilitet i forsyningen kraftutveksling gir.

Norge er et vannkraftland og det vil vi også bli selv med betydelig økt satsing på andre fornybare energikilder. Ca 95 prosent av vår el-produksjon er fra vannkraft. Det har mange fordeler, men også den ulempen at vi er sårbare ved nedbørfattige år. De siste 10 åra har produksjonen variert fra den laveste på 106 TWh i 2003 til den høyeste på 142 TWh i 2000. Det gir et spenn på 36 TWh som tilsvarer om lag hele forbruket til norsk industri. Vi mener strømproduksjonen i Norge bør økes bl a fordi vi skal være enda bedre rustet til å møte situasjoner med lav strømproduksjon i Norge. Men da må vi også ha tanker om hvordan vi vil bruke overskuddsstrømmen i mer nedbørsrike år. Har vi ikke gode tanker om det, vil vi sløse kolossalt med denne viktige ressursen, og strømmen vil bli langt dyrere fordi vi ikke får solgt overskuddskrafta. Kraftutveksling er en vinn-vinn situasjon.

Både EU og de fleste EU-land har store planer om utbygging av mer fornybar og ny fornybar kraft. EU-kommisjonen har utarbeidet plan for å knytte det europeiske strømnettet tettere sammen for å møte behovet for fornybar kraft. Det vil være å skusle bort Norges interesser dersom vi lar være å henge oss på dette. En slik tilkopling vil gjøre det lettere å selge vår overskuddskraft, samtidig som det vil gjøre oss mindre sårbare når det kommer mindre nedbør i Norge.

Hvorfor blir det kraftunderskudd i Norge i 2010? Det viktigste svaret er at det har vært mindre nedbør i et normalår og at den ikke har falt på de rette stedene i forhold til vannmagasinene som vi er avhengig av for å kunne produsere elkraft. Derfor er det i de siste månedene satt negativ rekord i produksjon av kraft i Norge. Produsentene har rett og slett vært nødt til å økonomisere med det vannet som er. Uten import ville situasjonen vært dramatisk.

Vi har etterlyst en mer helhetlig energipolitikk der vi ser energiproduksjon og energiforsyning i sammenheng, og der energipolitikken blir sett i sammenheng med Norges klimapolitiske mål. Vi er overbevist om at Norge kan oppnå flere mål samtidig. Vi har god tro på at regjeringa vil lytte på oss.

Av leder i El & IT Forbundet, Hans Felix og leder i Fellesforbundet, Arve Bakke

Elektrisk energi er et nødvendighetsgode. Uten tilstrekkelig tilgang på strøm ville aldri vårt moderne samfunn ha fungert. Kraftforedlende industri er helt avhengig av gode vilkår på strøm for å konkurrere. I tillegg er det ut fra et fordelingsperspektiv viktig at prisen på strøm ikke blir for høy, fordi folk med de laveste inntektene bruker størst andel av sine inntekter på strøm.

Vi trenger debatten. Men vi er helt uenig med virkemidlet som IE lanserte om at myndighetene skal bestemme at kraftprodusentene skal forbys å selge kraft til utlandet fram til at dekningsgraden i vannmagasinene er økt betraktelig. Virkningen av et slikt forslag vil bli motsatt av hva hensikten med det er. Det vil gjøre vår el-forsyning mer sårbar og gi høyere og et enda mer svingende prisnivå. Så langt i år har vi importert for 6,2 terrawattimer mer enn vi har eksportert, og med den kulda vi har hatt mot slutten av året kan importen bli større. Uten denne importen hadde vi gått vinteren mer bekymret i møte med hensyn til leveringssikkerhet og strømpris. Derfor vil det være svært uklokt å boikotte våre naboland med hensyn til strømutveksling. Tenk om de svarer med samme mynt overfor oss?

Påstanden om at vår eksport av kraft betyr høyere priser i Norge samsvarer overhodet ikke med virkeligheten. Det kan nok tenkes at uten forbindelser mot utlandet ville vi hatt noe lavere priser i Norge når magasinene er fulle. Men motsatsen ville vært høyere priser når våre magasiner har lite vann. Og vi ville tapt på ikke å kunne ha den fleksibilitet i forsyningen kraftutveksling gir.

Norge er et vannkraftland og det vil vi også bli selv med betydelig økt satsing på andre fornybare energikilder. Ca 95 prosent av vår el-produksjon er fra vannkraft. Det har mange fordeler, men også den ulempen at vi er sårbare ved nedbørfattige år. De siste 10 åra har produksjonen variert fra den laveste på 106 TWh i 2003 til den høyeste på 142 TWh i 2000. Det gir et spenn på 36 TWh som tilsvarer om lag hele forbruket til norsk industri. Vi mener strømproduksjonen i Norge bør økes bl a fordi vi skal være enda bedre rustet til å møte situasjoner med lav strømproduksjon i Norge. Men da må vi også ha tanker om hvordan vi vil bruke overskuddsstrømmen i mer nedbørsrike år. Har vi ikke gode tanker om det, vil vi sløse kolossalt med denne viktige ressursen, og strømmen vil bli langt dyrere fordi vi ikke får solgt overskuddskrafta. Kraftutveksling er en vinn-vinn situasjon.

Både EU og de fleste EU-land har store planer om utbygging av mer fornybar og ny fornybar kraft. EU-kommisjonen har utarbeidet plan for å knytte det europeiske strømnettet tettere sammen for å møte behovet for fornybar kraft. Det vil være å skusle bort Norges interesser dersom vi lar være å henge oss på dette. En slik tilkopling vil gjøre det lettere å selge vår overskuddskraft, samtidig som det vil gjøre oss mindre sårbare når det kommer mindre nedbør i Norge.

Hvorfor blir det kraftunderskudd i Norge i 2010? Det viktigste svaret er at det har vært mindre nedbør i et normalår og at den ikke har falt på de rette stedene i forhold til vannmagasinene som vi er avhengig av for å kunne produsere elkraft. Derfor er det i de siste månedene satt negativ rekord i produksjon av kraft i Norge. Produsentene har rett og slett vært nødt til å økonomisere med det vannet som er. Uten import ville situasjonen vært dramatisk.

Vi har etterlyst en mer helhetlig energipolitikk der vi ser energiproduksjon og energiforsyning i sammenheng, og der energipolitikken blir sett i sammenheng med Norges klimapolitiske mål. Vi er overbevist om at Norge kan oppnå flere mål samtidig. Vi har god tro på at regjeringa vil lytte på oss.