Kraftpriser og strømnett til besvær
Leif Sande og Industri Energi skal ha takk for at de drog i gang en debatt på forbundets landsmøte om norsk energiforsyning. Temaet er blant det aller viktigste vi bør diskutere.
Elektrisk energi er et nødvendighetsgode. Uten tilstrekkelig tilgang på strøm ville aldri vårt moderne samfunn ha fungert. Kraftforedlende industri er helt avhengig av gode vilkår på strøm for å konkurrere. I tillegg er det ut fra et fordelingsperspektiv viktig at prisen på strøm ikke blir for høy, fordi folk med de laveste inntektene bruker størst andel av sine inntekter på strøm.
Vi trenger debatten. Men vi er helt uenig med virkemidlet som IE lanserte om at myndighetene skal bestemme at kraftprodusentene skal forbys å selge kraft til utlandet fram til at dekningsgraden i vannmagasinene er økt betraktelig. Virkningen av et slikt forslag vil bli motsatt av hva hensikten med det er. Det vil gjøre vår el-forsyning mer sårbar og gi høyere og et enda mer svingende prisnivå. Så langt i år har vi importert for 6,2 terrawattimer mer enn vi har eksportert, og med den kulda vi har hatt mot slutten av året kan importen bli større. Uten denne importen hadde vi gått vinteren mer bekymret i møte med hensyn til leveringssikkerhet og strømpris. Derfor vil det være svært uklokt å boikotte våre naboland med hensyn til strømutveksling. Tenk om de svarer med samme mynt overfor oss?
Påstanden om at vår eksport av kraft betyr høyere priser i Norge samsvarer overhodet ikke med virkeligheten. Det kan nok tenkes at uten forbindelser mot utlandet ville vi hatt noe lavere priser i Norge når magasinene er fulle. Men motsatsen ville vært høyere priser når våre magasiner har lite vann. Og vi ville tapt på ikke å kunne ha den fleksibilitet i forsyningen kraftutveksling gir.
Norge er et vannkraftland og det vil vi også bli selv med betydelig økt satsing på andre fornybare energikilder. Ca 95 prosent av vår el-produksjon er fra vannkraft. Det har mange fordeler, men også den ulempen at vi er sårbare ved nedbørfattige år. De siste 10 åra har produksjonen variert fra den laveste på 106 TWh i 2003 til den høyeste på 142 TWh i 2000. Det gir et spenn på 36 TWh som tilsvarer om lag hele forbruket til norsk industri. Vi mener strømproduksjonen i Norge bør økes bl a fordi vi skal være enda bedre rustet til å møte situasjoner med lav strømproduksjon i Norge. Men da må vi også ha tanker om hvordan vi vil bruke overskuddsstrømmen i mer nedbørsrike år. Har vi ikke gode tanker om det, vil vi sløse kolossalt med denne viktige ressursen, og strømmen vil bli langt dyrere fordi vi ikke får solgt overskuddskrafta. Kraftutveksling er en vinn-vinn situasjon.
Både EU og de fleste EU-land har store planer om utbygging av mer fornybar og ny fornybar kraft. EU-kommisjonen har utarbeidet plan for å knytte det europeiske strømnettet tettere sammen for å møte behovet for fornybar kraft. Det vil være å skusle bort Norges interesser dersom vi lar være å henge oss på dette. En slik tilkopling vil gjøre det lettere å selge vår overskuddskraft, samtidig som det vil gjøre oss mindre sårbare når det kommer mindre nedbør i Norge.
Hvorfor blir det kraftunderskudd i Norge i 2010? Det viktigste svaret er at det har vært mindre nedbør i et normalår og at den ikke har falt på de rette stedene i forhold til vannmagasinene som vi er avhengig av for å kunne produsere elkraft. Derfor er det i de siste månedene satt negativ rekord i produksjon av kraft i Norge. Produsentene har rett og slett vært nødt til å økonomisere med det vannet som er. Uten import ville situasjonen vært dramatisk.
Vi har etterlyst en mer helhetlig energipolitikk der vi ser energiproduksjon og energiforsyning i sammenheng, og der energipolitikken blir sett i sammenheng med Norges klimapolitiske mål. Vi er overbevist om at Norge kan oppnå flere mål samtidig. Vi har god tro på at regjeringa vil lytte på oss.
Mest lest
Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.
Ida Bing og husleie.no
Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre
STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.
Lene Svenning
Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert
SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.
Jan Inge Haga
Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte
SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.
Aina Fladset
Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende
RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.
Tormod Ytrehus
Sjåfør Monica får etterbetalt 82.000 kroner: – Det er ikke gøy å gå til sak, men det skal være lov å være syk
Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.
Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen
Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata
Håvard Sæbø
Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor
Kjersti Stenseng
Jan-Erik Østlie
Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer
Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.
Jan-Erik Østlie
Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen
STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.
Erlend Angelo
Permitteringer i vente i ytterligere 15 kommuner: – Det er dramatisk å stenge ned kjøpesentrene
Tormod Ytrehus
Klubbleder Adrian fikk sparken. Nå får han penger fra LO for å ha noe å leve av fram til rettssaken starter
Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.
Ida Bing
Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet
Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.
Jan-Erik Østlie
Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet
Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget
Sissel M. Rasmussen
Frp ville ikke være med på å forlenge AAP-perioden
Debatt
LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.
Jan-Erik Østlie
«Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»
Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.
Lise Åserud / NTB
FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon
Kronikk
De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.
Tormod Ytrehus
«Laksemilliardæren betaler Høyres valgkamp, men ikke lønn til sine polske ansatte»
Kommentar
Erna Solberg sa selv fra Stortingets talerstol at hun vet at krisen slår skjevt ut, skriver Tirild Rustand Halvorsen. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
«Regjeringen snakker som om deres egen kompensasjonsordning er perfekt. Det er den ikke»
Bent Høie
Leif Martin Kirknes
Skjenkereglene endres: – For tidlig, mener Bent Høie
BESKYTTER ARBEIDSPLASSER: Rune Mjelde (til venstre), hovedtillitsvalgt i Store Norske, og Svein Jonny Albrigtsen, leder av LO Svalbard, mener at det fortsatt kan hentes ut kull fra Gruve 7 på Svalbard selv om kullkraftverket i Longyearbyen legges ned.
Katharina Dale Håkonsen