JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kan vi stole på Wikileaks?

Makteliten i verden rystes nå av Wikileaks avsløringer. Pressen omfavner stoffet, men kan vi stole på våre kilder?



06.12.2010
09:55
16.12.2013 14:49

nina.hanssen@lomedia.no

Dokumentene som ble lekket i forrige uke skal være diplomatiske notater, og inneholder mange sensitive utenrikspolitiske temaer. Særlig i USA river mange nå seg i håret og diplomater sliter med å få folk i tale.

Journalistprofessor Sigurd Allern gikk i helgas Klassekampen ut og advarte mediefolk om fallgruver ved ukritisk bruk av Wikileaks-avsløringene. Allern mener det er problematiske sider ved at mange pressefolk nå ønsker å være gravejournalister og bruker Wikileaks nærmest som bibelen.

Jeg skal ikke gjøre som spesialkomitéen i Storbritannia som nå har sendt alle britiske redaktører en anmodning om å ikke publisere saker fra Wikileaks som kan skade rikets sikkerhet. Men tror likevel det kan være nyttig å ha flere tanker i hodet samtidig.

Allern påpeker at det er åpenbare utfordringer knyttet til kildekritikk når disse massive dokumentene pumpes ut. Han viser til at en del medier fortolker dokumentene og legger det ut på en måte som blir feil i forhold til konteksten ble skrevet i.

Sånt kan skje når «alle» skal «leke» gravejournalister uten at man selv har en gravemaskin eller kan si hvem som er originalkilden.

For hvem står egentlig bak lekkasjene til Julian Assange og resten av Wikileaks-gjengen? Det kan ingen svare på.

Ifølge The Guardian, som er en av de store avisene som publiserer sakene først etter avtale med Wikileaks, har Wikileaks klart å skaffe opplysningene til veie via et såkalt internett opprettet av det amerikanske forsvarsnettet og brukt av diplomatene for å forenkle kommunikasjonen til Washington. Det såkalte Secret Internet Protocol Router Netwoek (Sipdis).

Dette er ifølge den britiske avisen et verdensbasert amerikansk internett system som først ble tatt i bruk av 125 ambassader i 2002 og i 2008 var 180 ambassader knyttet til dette nettverket. Men ifølge The Guardian hadde også over 3000 amerikanske soldater tilgang til informasjonen.

Passordet på systemet måtte endres hver 150. dag, men i prinsippet kunne folk med tilgang til systemet være pålogget hele tiden. Det var derfor også mulig å laste over innholdet på minnepinne eller CDer.

Men verken The Guardian eller de andre store mediene som hadde nyhetene først røper noen kilder, men refererer til varslernettstedet Wikileaks.

I USA sitter den 23 år gamle soldaten Bradley Manning arrestert og risikerer 52 års fengsel for at han muligens er hovedkilden.

Men det er som Sigurd Allern peker på, lite sannsynlig at en enkelt soldat nederst fra systemet har gravd opp alt som Wikileaks avslører lekker.

Nei, det er tydelig at Julian Assange har mektige venner som både hjelper han og som støtter ham økonomisk.

Det er ingenting som tyder på at det er gale opplysninger i informasjonen som lekker ut, men ikke alt er like interessant for allmennheten. Vi må alltid spørre oss hvem som tjener på at den amerikanske overvåkingen av FN og andre kommer fram og hvem som taper. Svaret er ikke gitt.

Men avsløringene kan kanskje være et tankekors til norske politikere som nå ønsker å innføre et massivt overvåkningssystem gjennom datalagringsdirektivet. Selv om det heter seg at utlevering av data til politiet skal bare kunne skje dersom det foreligger skjellig grunn til mistanke og være underlagt domstolskontroll, kan jo hvem og en av oss tenke selv. Hvem skal stole på at denne informasjonen er trygg nå?

I likhet med de fleste pressefolk synes jeg det er bra med mer åpenhet og informasjon som Wikieleaks skaffer frem. Konkrete avsløringer om overgrep i krigen i Irak og Afghanistan er bra. Men hvilken blond sykepleier som følger Gadaffi hele tiden, trenger jeg ikke vite mer om.

Men det er jo ikke sånn at vi redaktører må glemme redaktøransvaret og presseetiske regelverk. Kanskje må vi i en slik tid være enda mer kildekritisk og presis enn før?

Det gjelder som alltid: Det kan være lurt å ha to tanker i hodet samtidig. Det er plass til det også hos journalister og redaktører.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
06.12.2010
09:55
16.12.2013 14:49



Mest lest

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

LO-sekretær

LO-sekretær

Jan-Erik Østlie

Strømsjokket: – Vi kan prise oss lykkelige over det statlige eierskapet, sier LO-sekretær

Tonje Paulsen Solem

Anna (59) kan miste jobben hvis Norgesplaster flagges ut til Spania: – Det var sjokk og fortvilelse

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Stein Inge Stølen

Transportgigant har kjørt ulovlig i Norge, ifølge politiet. Nå må selskapet møte i retten

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

Nadia Frantsen

Tvangsadoptert fra muslimsk til kristent hjem: Dette betyr dommen fra Strasbourg for barnevernet

–  Strømsjokket vil gi lavere lønninger, advarer Hogne Hongset.

– Strømsjokket vil gi lavere lønninger, advarer Hogne Hongset.

Jan-Erik Østlie

Eksperten fikk rett da han advarte mot høye strømpriser. Nå advarer han om lavere lønninger

Leif Martin Kirknes

Innfører forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Ole Palmstrøm

100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap

Jan-Erik Østlie

De skyhøye strømprisene har gjort noe med Jørn Eggum

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Jan-Erik Østlie

Arbeidstilsynet har sviktet ansatte i skoler og barnehager, mener Skolenes landsforbund

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

Håvard Sæbø

SV går inn for statlig strømselskap og toprissystem

Debatt

TIL SPANIA: Norgesplaster vurderer utflagging. Det får Rødts Mimir Kristjánsson til å reagere.

TIL SPANIA: Norgesplaster vurderer utflagging. Det får Rødts Mimir Kristjánsson til å reagere.

Tonje Paulsen Solem og Norgesplaster

«Skal vi ikke lage ting her i landet lenger?»

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

Petter Pettersen

Hvis strømkrisa fortsetter, vil konsekvensene ramme hele samfunnet, mener aksjonsleder

Kommentar

Det gjenstår å se om Erna Solberg virkelig har som ambisjon å ta tilbake statsministerjobben etter Jonas Gahr Støre ved neste korsvei.

Det gjenstår å se om Erna Solberg virkelig har som ambisjon å ta tilbake statsministerjobben etter Jonas Gahr Støre ved neste korsvei.

Håvard Sæbø

«Ernas mulige vei tilbake»

Nettselskapene skyldte norske strømkunder over 1,7 milliarder kroner ved utgangen av 2020

Nettselskapene skyldte norske strømkunder over 1,7 milliarder kroner ved utgangen av 2020

colourbox.com

Nettselskap har skyldt norske strømkunder penger i over ti år

KONKURRANSEVRIDNING: Hver vinter står dårlig skodde utenlandske lastebiler fast på norsk vinterføre. Mange av dem får heller ikke lovpålagt lønn, og konkurrerer dermed ut norsk transportbransje. Det håper norsk transportbransje skal bli bedre med en ny handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren.

KONKURRANSEVRIDNING: Hver vinter står dårlig skodde utenlandske lastebiler fast på norsk vinterføre. Mange av dem får heller ikke lovpålagt lønn, og konkurrerer dermed ut norsk transportbransje. Det håper norsk transportbransje skal bli bedre med en ny handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren.

Statens Vegvesen, Region Vest (illustrasjonsfoto)

Utenlandske sjåfører har lenge jobbet ulovlig på norske veier. Nå krever partene at regjeringen blir tøffere

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart


Flere saker