Til sammen skal Norge og Sverige i de neste ti årene bygge ut 26,4 TWh ny fornybar energi. Det tilsvarer nesten 10 prosent av den årlige energiproduksjonen i Norge og Sverige.

Det betyr nesten tre ganger Oslos forbruk og er en produksjon som tilsvarer åtte gasskraftverk.

– Dette er en stor dag. Fram mot 2020 vil vi se en betydelig utbygging av fornybar energi i både Norge og Sverige, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp).

Onsdag undertegnet han protokollen sammen med Sveriges energiminister Maud Olofsson om å fullføre planene om et felles sertifikatmarked.

Fornybardirektivet

– Den beste klimanyheten på svært lang tid og det viktigste som har skjedd innen fornybar energi på mange tiår, sier daglig leder Einar Håndlykken i miljøstiftelsen ZERO.

Han mener et felles grønt sertifikatmarked vil gi flere vindmøller og reduserte klimautslipp.

Avtalen mellom Norge og Sverige er den første i sitt slag i Europa, og innebærer at hvert land skal finansiere 13,2 TWh ny fornybar elektrisitet innen 2020. Men en viktig forutsetning for at Norge kan slutte seg til det svenske systemet med grønne sertifikater fra 1. januar 2012 er at vi innfører EUs fornybardirektiv.

– Vi er i prosess med EU, og skal være ferdig i god tid før 1. januar 2012, sier Riis-Johansen.

Men miljøstiftelsen Bellona mener regjeringen de siste ukene gjentatte ganger har snakket seg bort fra et høyt mål i fornybardirektivet.

– Vi mener Norge må innføre fornybardirektivet med samme mål og beregningsmetode som EUs medlemsland, sier nestleder i Bellona Marius Holm.

Sverige har hatt et elsertifikatsystem siden 1. mai 2003. Etter havariet i forhandlingene om grønne sertifikater i 2006 ble saken gjenopptatt i 2008.

– Det har vært en lang diskusjon og vanskelig å koble sammen to lands ulike ordninger. Men nå er neste steg en felles elsertifikatordning, sier Sveriges energiminister Maud Olofsson.

Strid om vannkraft

Zero-sjefen viser til en rapport fra Energimyndigheten i Sverige som sier at et felles norsk-svensk sertifikatsystem vil føre til omfattende utbygging av vindkraft i begge land.

– Vi er opptatt av at systemet gir økt utbygging av det store vindkraftpotensialet i Norge, og er i utgangspunktet skeptiske til å inkludere vannkraft, sier Håndlykken.

Skepsisen til storstilt vannkraftutbygging finner gjenklang både i Venstre og i regjeringspartiet SV.

– Fra Venstres side er vi skeptiske til at for mye vannkraft inngår i den nye loven, men det aller viktigste er at en ny lov kommer på plass så raskt som mulig, sier Venstres næringspolitiske talskvinne Borghild Tenden.

SV-vara i Stortingets energi- og miljøkomité Aud Herbjørg Kvalvik sier at avtalen om de grønne sertifikatene ikke skal gi noe frislipp for små eller større vannkraftutbygginger.

– SV ønsker småkraft i distriktene, men tiden for de store kraftutbygginger er over. SV skal derfor ikke slappe av på miljøkravene. Vi vil fortsatt stå vakt om norsk vassdragsnatur, også i tiden framover, sier Aud Herbjørg Kvalvik. (ANB-NTB)