Det ble de selv etter uker med tøffe forhandlinger og gjentatte advarsler om at FNs troverdighet sto på spill.

Utsendinger til møtet mener slutterklæringen er nettopp den balanserte pakken av beslutninger som lenge har vært etterlyst. Erklæringen omfatter en lang rekke vedtak på ulike områder som hører innunder klimaforhandlingene. Et av de mest konkrete er opprettelsen av et fond som skal bidra til finansiering av klimatiltak i fattige land.

Miljøminister Erik Solheim (SV) mener utfallet av konferansen er langt bedre enn hva som var ventet på forhånd.

– Nå gjenopprettes tilliten til FN, framholder Solheim overfor NTB.

Han er overbevist om at enigheten i den mexicanske badebyen Cancún gir et godt grunnlag for de videre forhandlingene fram mot det neste store klimamøtet i Sør-Afrika.

Fryktet sammenbrudd

USAs klimaforhandler Todd Stern er mer forsiktig i sin omtale av overenskomsten, men føler seg sikker på at den representerer framgang.

– Denne pakken kommer åpenbart ikke til å løse klimaproblemet, men jeg mener den er et stort skritt framover.

I løpet av ukene forhandlingene varte, så det flere ganger ut til at forhandlerne ville bli nødt til lå reise tomhendte hjem. Statsviter Guri Bang ved CICERO senter for klimaforskning mener forhandlerne risikerte å få et langt dårligere resultat enn det som til slutt ble vedtatt.

– Det så en stund ut som om møtet ville ende med sammenbrudd. Nå ble det i stedet et lite skritt videre, sier Bang til NTB.

Togradersmål

Det endelige vedtaket i Cancún kom etter over et døgn med sammenhengende forhandlinger, og til tross for skarpe protester fra Bolivia. Som det eneste av mer enn 190 land fastholdt bolivianerne at avtaleteksten ikke var god nok.

Avtaleteksten inneholder en oppfordring om å handle raskt for å unngå at temperaturen på jorda stiger mer enn 2 grader.

I tillegg er det henvisninger både til utslippsmålene som ble lagt fram under klimamøtet i København i fjor, og til en forlengelse av Kyoto-avtalen. Det siste spørsmålet har vært et av de vanskeligste på årets store FN-konferanse om global oppvarming.

Kompromissforslaget som til slutt ble godtatt, betyr at diskusjonene om en mulig forlengelse av avtalen fortsetter.

Land som Japan og Russland, som ikke ønsker noen forlengelse, har mulighet til å trekke seg fra avtalen på et senere tidspunkt.

Bevaring av skog

Også en lang rekke andre områder behandles i teksten. Ett av dem er skogbevaring, som har vært et høyt prioritert tema for Norge.

Fattige land oppfordres til å ta vare på skogen sin i bytte mot økonomisk støtte fra rike land. Hensynene til biologisk mangfold og urfolks rettigheter bør ivaretas, heter det, men teksten inneholder ingen direkte krav om dette.

Det er også enighet om et såkalt grønt fond som skal administrere økonomiske overføringer fra rike til fattige land. Formålet er å sørge for tiltak som både skal hjelpe utviklingsland med å redusere sine klimautslipp og bidra til at de kan tilpasse seg den globale oppvarmingen.

Teksten henviser til rapporten fra finansieringsgruppen som statsminister Jens Stoltenberg (Ap) har vært med på å lede, uten at noen av forslagene herfra foreslås vedtatt i denne omgang.

Klubbet igjennom

Under de avsluttende diskusjonene i Cancún tok Bolivias sjefforhandler Pablo Soln gjentatte ganger ordet for å protestere mot slutterklæringen.

– Denne teksten er ikke et steg framover, men et steg bakover, sa Soln, som gjorde det klart at Bolivia ikke ville støtte den.

Han krevde full konsensus om vedtaket, men innvendingene ble blankt avvist av Mexicos utenriksminister Patricia Espinosa, som ledet møtet.

– Konsensus betyr ikke enstemmighet, og enda mindre at én delegasjon skal kunne nedlegge veto mot den vilje som er nådd gjennom så mye arbeid, sa hun.

Så slo hun med klubben og erklærte at teksten var godkjent. (ANB-NTB)

Det ble de selv etter uker med tøffe forhandlinger og gjentatte advarsler om at FNs troverdighet sto på spill.

Utsendinger til møtet mener slutterklæringen er nettopp den balanserte pakken av beslutninger som lenge har vært etterlyst. Erklæringen omfatter en lang rekke vedtak på ulike områder som hører innunder klimaforhandlingene. Et av de mest konkrete er opprettelsen av et fond som skal bidra til finansiering av klimatiltak i fattige land.

Miljøminister Erik Solheim (SV) mener utfallet av konferansen er langt bedre enn hva som var ventet på forhånd.

– Nå gjenopprettes tilliten til FN, framholder Solheim overfor NTB.

Han er overbevist om at enigheten i den mexicanske badebyen Cancún gir et godt grunnlag for de videre forhandlingene fram mot det neste store klimamøtet i Sør-Afrika.

Fryktet sammenbrudd

USAs klimaforhandler Todd Stern er mer forsiktig i sin omtale av overenskomsten, men føler seg sikker på at den representerer framgang.

– Denne pakken kommer åpenbart ikke til å løse klimaproblemet, men jeg mener den er et stort skritt framover.

I løpet av ukene forhandlingene varte, så det flere ganger ut til at forhandlerne ville bli nødt til lå reise tomhendte hjem. Statsviter Guri Bang ved CICERO senter for klimaforskning mener forhandlerne risikerte å få et langt dårligere resultat enn det som til slutt ble vedtatt.

– Det så en stund ut som om møtet ville ende med sammenbrudd. Nå ble det i stedet et lite skritt videre, sier Bang til NTB.

Togradersmål

Det endelige vedtaket i Cancún kom etter over et døgn med sammenhengende forhandlinger, og til tross for skarpe protester fra Bolivia. Som det eneste av mer enn 190 land fastholdt bolivianerne at avtaleteksten ikke var god nok.

Avtaleteksten inneholder en oppfordring om å handle raskt for å unngå at temperaturen på jorda stiger mer enn 2 grader.

I tillegg er det henvisninger både til utslippsmålene som ble lagt fram under klimamøtet i København i fjor, og til en forlengelse av Kyoto-avtalen. Det siste spørsmålet har vært et av de vanskeligste på årets store FN-konferanse om global oppvarming.

Kompromissforslaget som til slutt ble godtatt, betyr at diskusjonene om en mulig forlengelse av avtalen fortsetter.

Land som Japan og Russland, som ikke ønsker noen forlengelse, har mulighet til å trekke seg fra avtalen på et senere tidspunkt.

Bevaring av skog

Også en lang rekke andre områder behandles i teksten. Ett av dem er skogbevaring, som har vært et høyt prioritert tema for Norge.

Fattige land oppfordres til å ta vare på skogen sin i bytte mot økonomisk støtte fra rike land. Hensynene til biologisk mangfold og urfolks rettigheter bør ivaretas, heter det, men teksten inneholder ingen direkte krav om dette.

Det er også enighet om et såkalt grønt fond som skal administrere økonomiske overføringer fra rike til fattige land. Formålet er å sørge for tiltak som både skal hjelpe utviklingsland med å redusere sine klimautslipp og bidra til at de kan tilpasse seg den globale oppvarmingen.

Teksten henviser til rapporten fra finansieringsgruppen som statsminister Jens Stoltenberg (Ap) har vært med på å lede, uten at noen av forslagene herfra foreslås vedtatt i denne omgang.

Klubbet igjennom

Under de avsluttende diskusjonene i Cancún tok Bolivias sjefforhandler Pablo Soln gjentatte ganger ordet for å protestere mot slutterklæringen.

– Denne teksten er ikke et steg framover, men et steg bakover, sa Soln, som gjorde det klart at Bolivia ikke ville støtte den.

Han krevde full konsensus om vedtaket, men innvendingene ble blankt avvist av Mexicos utenriksminister Patricia Espinosa, som ledet møtet.

– Konsensus betyr ikke enstemmighet, og enda mindre at én delegasjon skal kunne nedlegge veto mot den vilje som er nådd gjennom så mye arbeid, sa hun.

Så slo hun med klubben og erklærte at teksten var godkjent. (ANB-NTB)