Årsaken er at arbeidstakerne i offentlig sektor ikke fritt kan kombinere lønn og pensjon uten avkorting, slik den nye pensjonsreformen gir ansatte i privat sektor rett til.

– Denne fleksibiliteten ble valgt bort av organisasjonene til de offentlig ansatte da vi forhandlet om pensjonsforliket i 2009. Dersom de nå finner ut at dette var forhastet, og vil gå en ny runde, er ikke døren lukket. Men de kan ikke regne med å få både i pose og sekk, sa statsminister Jens Stoltenberg til NTB søndag.

I oktober slo YS-forbundet Parat fast at det var feil å tviholde på den gamle ordningen, og i november antydet det mektige Fagforbundet overfor Aftenposten at det kunne bli aktuelt med nye forhandlinger.

Nå erkjenner også LO-leder Roar Flåthen at den offentlige tjenestepensjonen har sine svake sider – ikke minst for deltidsarbeidende kvinner.

Deltidsansatte

Flåthen mener det beste hadde vært om man i forrige runde var blitt enige om en tilpasset tjenestepensjonsordning, som harmonerer bedre med intensjonene i pensjonsreformen.

– Men det er bare å konstatere at partene ikke ble enige om en slik løsning, og derfor falt ned på en videreføring av dagens ordning. Nå kommer de praktiske problemene til syne, og jeg tror ikke partene kommer utenom en ny diskusjon, sier LO-lederen til NTB.

Han understreker at nye forhandlingsrunder må skje etter initiativ fra organisasjonene som forhandlet fram ordningen, blant dem LO Stat og LO Kommune. LO som hovedorganisasjon var ikke part i pensjonsforliket.

Selv om systemet mangler den fleksibiliteten som den nye ordningen legger opp til, holder Flåthen fast ved at pensjonen i stat og kommune er den beste i landet.

– Den offentlige tjenestepensjonen er best økonomisk, men det betyr ikke at den er like god for alle arbeidstakere. Mange som jobber deltid vil aldri motta ett øre i offentlig tjenestepensjon, fordi inntekten deres ikke kvalifiserer til mer enn minstepensjon, sier han.

– Svakhet

Den viktigste velferdsreformen på mange tiår, sier statsministeren om pensjonsordningen som innføres fra nyttår. Men Stoltenberg erkjenner at det er en klar svakhet at offentlig ansatte holder en annen kurs enn arbeidstakerne i privat sektor.

– Vi tilbød organisasjonene i offentlig sektor samme ordning som i privat, men de ville ikke ha den modellen. De ønsket å videreføre den ordningen som er i dag, og den kjennetegnes jo ved at det må være omfattende avkortingsregler. De ville ha full pensjonsopptjening etter 30 år, og da får du ikke mer ved å stå ekstra i jobb. Og da kan du heller ikke sjonglere fritt mellom pensjon og lønn. Den fleksibiliteten sa de nei takk til, sier han.

Pensjonsekspert Alexandra Plahte slår fast overfor NTB at stat og kommune vil ha en pensjonsordning som bryter med hovedprinsippet i pensjonsreformen om at det skal lønne seg å jobbe. Offentlig ansatte med lang fartstid som ønsker å jobbe etter ordinær pensjonsalder, risikerer nemlig å miste det de har betalt i årlige pensjonspremier.

Årsaken er de nye samordningsreglene som slår fast at samlet utbetaling fra folketrygd og tjenestepensjon ikke skal overstige 66 prosent av brutto sluttlønn. (ANB-NTB)

Årsaken er at arbeidstakerne i offentlig sektor ikke fritt kan kombinere lønn og pensjon uten avkorting, slik den nye pensjonsreformen gir ansatte i privat sektor rett til.

– Denne fleksibiliteten ble valgt bort av organisasjonene til de offentlig ansatte da vi forhandlet om pensjonsforliket i 2009. Dersom de nå finner ut at dette var forhastet, og vil gå en ny runde, er ikke døren lukket. Men de kan ikke regne med å få både i pose og sekk, sa statsminister Jens Stoltenberg til NTB søndag.

I oktober slo YS-forbundet Parat fast at det var feil å tviholde på den gamle ordningen, og i november antydet det mektige Fagforbundet overfor Aftenposten at det kunne bli aktuelt med nye forhandlinger.

Nå erkjenner også LO-leder Roar Flåthen at den offentlige tjenestepensjonen har sine svake sider – ikke minst for deltidsarbeidende kvinner.

Deltidsansatte

Flåthen mener det beste hadde vært om man i forrige runde var blitt enige om en tilpasset tjenestepensjonsordning, som harmonerer bedre med intensjonene i pensjonsreformen.

– Men det er bare å konstatere at partene ikke ble enige om en slik løsning, og derfor falt ned på en videreføring av dagens ordning. Nå kommer de praktiske problemene til syne, og jeg tror ikke partene kommer utenom en ny diskusjon, sier LO-lederen til NTB.

Han understreker at nye forhandlingsrunder må skje etter initiativ fra organisasjonene som forhandlet fram ordningen, blant dem LO Stat og LO Kommune. LO som hovedorganisasjon var ikke part i pensjonsforliket.

Selv om systemet mangler den fleksibiliteten som den nye ordningen legger opp til, holder Flåthen fast ved at pensjonen i stat og kommune er den beste i landet.

– Den offentlige tjenestepensjonen er best økonomisk, men det betyr ikke at den er like god for alle arbeidstakere. Mange som jobber deltid vil aldri motta ett øre i offentlig tjenestepensjon, fordi inntekten deres ikke kvalifiserer til mer enn minstepensjon, sier han.

– Svakhet

Den viktigste velferdsreformen på mange tiår, sier statsministeren om pensjonsordningen som innføres fra nyttår. Men Stoltenberg erkjenner at det er en klar svakhet at offentlig ansatte holder en annen kurs enn arbeidstakerne i privat sektor.

– Vi tilbød organisasjonene i offentlig sektor samme ordning som i privat, men de ville ikke ha den modellen. De ønsket å videreføre den ordningen som er i dag, og den kjennetegnes jo ved at det må være omfattende avkortingsregler. De ville ha full pensjonsopptjening etter 30 år, og da får du ikke mer ved å stå ekstra i jobb. Og da kan du heller ikke sjonglere fritt mellom pensjon og lønn. Den fleksibiliteten sa de nei takk til, sier han.

Pensjonsekspert Alexandra Plahte slår fast overfor NTB at stat og kommune vil ha en pensjonsordning som bryter med hovedprinsippet i pensjonsreformen om at det skal lønne seg å jobbe. Offentlig ansatte med lang fartstid som ønsker å jobbe etter ordinær pensjonsalder, risikerer nemlig å miste det de har betalt i årlige pensjonspremier.

Årsaken er de nye samordningsreglene som slår fast at samlet utbetaling fra folketrygd og tjenestepensjon ikke skal overstige 66 prosent av brutto sluttlønn. (ANB-NTB)