JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Straffedømt og arbeidssøker

Tre av fire sjefer sier de vil ansette folk som har sittet i fengsel, viser en undersøkelse Respons har gjort for bemanningsselskapet Adecco. Bare 14 prosent sier klart nei. Det er vakkert og rørende, men unyansert og neppe sant.



04.01.2011
09:46
16.12.2013 15:00

jan.erik@lomedia.no

Konsernsjef Anders Øwre-Johnsen i Adecco forteller til ledelse.no at norske sjefer ønsker å gi folk en ny sjanse når de har sonet sin straff og gjort opp for seg.

1300 ledere i private selskaper og offentlige etater skal være spurt om de kan tenke seg å gi jobb til tidligere straffedømte. 69 prosent sier ja, men tar samtidig et forbehold om at det kommer an på fengslingsårsaken. Fire prosent sier ja uten reservasjoner.

Forbeholdet om fengslingsårsaken kan fort bli å regne som ei fotnote med liten skrift, sånn forsikringsselskaper er eksperter på å lage. I begge tilfeller er det viktig å være våken.

«Man må selvfølgelig vurdere hvem man ansetter og hvilken jobb vedkommende skal inn i. Ikke alle jobber egner seg for tidligere straffedømte. Men norske sjefer stenger ikke automatisk døren for folk som har sittet i fengsel», sier konsernsjefen i Adecco.

I bygningsindustrien sier visstnok hele 85 prosent av lederne ja til å ansette straffedømte. Men ifølge adeccosjefen må du være faglig dyktig og villig til å stå på og jobbe hardt. Da skal mulighetene for å få en jobb i denne bransjen være gode.

Jeg besøkte nylig Stormberg, klesbedriften i Kristiansand som gründeren Steinar J. Olsen startet for 12 år siden. Bedriften er blant annet kjent for å ansette tidligere straffedømte – ja, de har det som uttalt rekrutteringspolitikk.

«Mange bedrifter sier de skal ta samfunnsansvar – men gjør de det? Det blir mange fine ord og mye festtaler», sa Olsen som var lite imponert over sine kollegers evner til å rekruttere straffedømte.

Adeccosjefen tror frykten for å bli utestengt fra arbeidslivet er overdrevet. Jeg tror han tar feil. Det er dessverre mange som kan frykte for å bli utestengt fra dagens arbeidsliv. For eksempel eldre arbeidstakere, innvandrere, mennesker med liten utdanning – for bare å nevne noen flere utsatte grupper. Hvorfor i all verden skulle ex-fanger være et unntak?

Adeccosjefen sier: «Man får nok ikke jobb i en bank hvis man har sittet i fengsel.» Det har han rett i. Og han fortsetter: «Men dersom man er åpen og viser at man har tenkt gjennom situasjonen, er det muligheter i flere bransjer.» Det tror jeg er feil.

For det første er det ikke mange bransjer straffedømte kan velge i blant annet fordi kompetansen og arbeidserfaringen hos de aller fleste av dem er både lav og liten. Det er mange grunner til dette, og historien bak er lang og vond.

For det andre er det en god del straffedømte som har gjort saker og ting som gjør at ingen, eller svært få, ønsker å ta i dem med ildtang. Hvorfor skulle norske arbeidsgivere her framstå som Mor Teresa?

Eller for å vende tilbake til Stormberg og Olsens vinkling: Hvorfor kan ikke LO, forbundene eller til og med LO Media gå foran å ansette tidligere kriminelle? Eller sitter fordommene fastlåst i ufullførte tariffavtaler? Burde ikke LO være en av de mest inkluderende arbeidsplassene i landet og stå fram som et godt eksempel?

Hvis noen tviler på mitt svar på spørsmålet, så er det ja.

Å ha en jobb å gå til og en bolig er svært viktig for en vellykket tilbakeføring av straffedømte til samfunnet. En studie fra Statistisk sentralbyrå viser at de som får seg jobb etter soning, har 63 prosent mindre risiko for å havne i fengsel igjen enn de som ikke får jobb.

I 2003 hadde 25 prosent av de som ble løslatt en jobb å gå til. Mange var i jobb kortere eller lengre perioder i løpet av de neste tre årene, men mellom 30 og 40 prosent var helt ute av arbeidsmarkedet.

Statssekretær Terje Moland Pedersen i Justisdepartementet mener tallene fra undersøkelsen til Respons gir grunn til optimisme. Ja, hva skal en politiker i posisjon ellers si?

Nei, så lenge departement og regjering ikke sørger for at straffedømte virkelig blir integrert og reintegrert i samfunnet og arbeidslivet, blir arbeidsgivernes gode intensjoner og vakre festtaler bare kakepynt og et forsinket god jul og godt nyttår.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
04.01.2011
09:46
16.12.2013 15:00



Mest lest

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

Hanna Skotheim

Vernepleier Anne fikk beskjeden: «Får du jobb i Oslo, må du aldri finne på å slutte»

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Tri Nguyen Dinh

Hanne er permittert for tredje gang på to år. – Jeg har 2000 kroner igjen å leve for

Håvard Sæbø

Klubbleder Lars Olav saksøker matgiganten Tine: – Oppfølginga gjorde meg syk

Kommentar

Erna Solberg og Sylvi Listhaug må ta ansvar for to perioder med borgerlig styre.

Erna Solberg og Sylvi Listhaug må ta ansvar for to perioder med borgerlig styre.

Jan-Erik Østlie

«Politikere kan ikke rømme fra sin historie»

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Håvard Sæbø

Bedrifter har fått femdoblet strømregningen: Dette mener Norsk Industri-sjefen vi må gjøre nå

Tonje Paulsen Solem

De ansatte har ventet på avgjørelsen i fire måneder: På tirsdag får de svar

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Jan-Erik Østlie

Det har stormet rundt Støre-regjeringen de første 100 dagene. Dette tenker han nå

HAVNET I RIKSDAGEN: Postnord-avsløringene i Norge ble debattert i den svenske Riksdagen 20. januar.

HAVNET I RIKSDAGEN: Postnord-avsløringene i Norge ble debattert i den svenske Riksdagen 20. januar.

Frilanser

Svensk riksdagspolitiker mener Sverige bør skamme seg over Postnord-skandalen i Norge

Kronikk

Jan-Erik Østlie

«Slik kraftsystemet har virket det siste halve året, kan vi ikke ha det i framtiden», skriver LO-lederen

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

SENDT PÅ LAND: Regjeringens uklarheter sendte både skip og ansatte på land.

SENDT PÅ LAND: Regjeringens uklarheter sendte både skip og ansatte på land.

Tri Nguyen Dinh/Jarl Fr. Erichsen/NTB

Hundrevis av sjøfolk kan ha blitt permittert fordi regjeringen var for treige med å svare

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Ole Martin Wold

Inger og Jon Rune kunne tjent opptil 40.000 kroner mer i staten

Håvard Sæbø

Prisene har løpt fra lønna. Nå er det kroner og øre som gjelder, ifølge Eggum