JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Forskning til salgs

Det skapte stort oppstuss at forskningsstiftelsen SIN TEF ble forsøkt presset til å endre konklusjonene i en rapport om norsk sykefravær. SIN TEF kunne ikke avdekke at det var spesielt stort sammenlignet med andre land. Den konklusjonen var oppdragsgiveren – Arbeidsdepartementet – mindre fornøyd med.



14.01.2011
11:14
16.12.2013 15:05

For den som har fulgt debatten om sykefravær og sykelønn de siste par årene, er ikke dette så overraskende. Det er sterke krefter som ønsker å svekke sykelønnsordningen. En samlet høyreside og krefter langt inn i Arbeiderpartiet står dessverre sammen i et ønske om å skjære ned en av de viktige velferdsgodene vi har kjempet fram i vårt samfunn. For å få aksept, er det viktig å skape et bilde av sykefraværet som stort – gjerne «verdens største» – og gjerne også forsøke å begrunne det med late og bortskjemte norske ansatte. Med tanke på den svært lemfeldige og ideologisk styrte bruken av statistikk og forskning vi tidligere har sett i debatten om sykelønna og sykefraværet, overrasker det heller ikke at departementet nå er så frekt at det forsøker seg på regelrett forskningsjuks. Forskningsminister Tora Aasland kom heldigvis med en betimelig kritikk av Arbeidsdepartementet.

I kjølvannet av denne saken har det også kommet fram at Olje- og energidepartementet og Helsedepartementet har forsøkt lignende press mot forskere rundt konsekvensene av henholdsvis vindkraftutbygging og eldrereform.

For oss er det åpenbart at hensikten med forskning er å fremskaffe kvalitetssikret kunnskap på det høye nivået som bare vitenskapelig metode gir. Det er like åpenbart at dersom en oppdragsgiver får mulighet til å påvirke konklusjonene i forskningsrapporter etter sine egne ideologiske eller økonomiske interesser, får vi ikke kunnskap av en slik kvalitet. Og dersom beslutninger tas på grunnlag av denne kunnskapen, vil de fort bli tatt på et feil grunnlag.

Men når utpressingsforsøkene nå kommer fram i dagen, da er det vel greit? Svaret må bli nei. En ting er at oppdragsgivere garantert har prøvd seg på dette før, og lyktes – da har vi selvsagt heller ikke fått hørt om det i media. Et annet moment er at det selvsagt finnes grader av påvirkning.

SINTEFs seniorforsker sa til Aftenposten at diskusjoner med oppdragsgiver er en del av oppdraget, og vi får ofte gode «innspill», mens diktat om å endre konklusjonen selvsagt er noe annet. Det kan likevel ikke underslås at det er glidende overganger. I forskningsrapporter hvis konklusjoner munner ut i noe annet enn ligninger og tørre tall, vil oppdragsgiver kunne påvirke ordlegging og formuleringer som – om det ikke endrer konklusjonen – kan fremstille den i et mer gunstig lys for oppdragsgiver. I tillegg kommer en definisjonsmakt gjennom å kunne formulere problemstillingen, som totalt gir oppdragsgiver en betydelig makt over forskningen hun har bestilt relatert til eventuelle meningsmotstandere.

Det kanskje viktigste problemet er det hvor oppdragsgiver ofte har all makt, nemlig i forhold til hva forskningen skal brukes til. Dersom oppdragsgiveren får et resultat hun er fornøyd med, kan hun publisere det og utnytte det til fulle i offentlig debatt og i eget materiell. Dersom man ikke er fornøyd med konklusjonen, kan man gjøre som departementet gjorde med sykefraværet: Putte forskningen i skuffen, slik at ingen får høre om resultatene. At konklusjonen likevel kommer fram i media, vil nok dessverre være et unntak. En slik makt vil også gjøre at det bildet man får av hva som er tilgjengelig forskningsbasert kunnskap på et område blir forskjøvet, og beslutninger kan igjen tas på feil grunnlag.

Problemet ligger dermed i finansieringen og styringen av forskningen. Så lenge store, og økende deler av forskningen blir finansiert eksternt, og foretatt som oppdragsforskning, vil problemer som skissert over oppstå. Om det er tobakksindustrien som finansierer forskning for å underslå helseskadene av sin aktivitet, oljeselskaper som forsøker å «grønnvaske» seg på samme vis, eller om det er norske departement med politiske motiver, er grunnlaget for problemet det samme: Det er ikke-vitenskapelige motiver som legger premisser og rammer for forskningen, og til og med påvirker konklusjonen. Det blir det ikke god vitenskap av.

Det er altså ikke udelt positive konsekvenser vi har hatt av å «åpne» universitetene ut mot samfunnet. Det har også en skyggeside. Vi trenger institusjoner for høyere utdanning som ser utenfor seg selv, og som gjør seg relevante for samfunnet rundt, men forskningen må foregå på vitenskapelige premisser. Kanskje noe langs de linjene Knut Kjeldstadli ved Universitetet i Oslo lanserer som «samfunnsuniversitetet» i boka Akademisk kapitalisme. Endringen av universitetene vi ser gjennom nye finansieringsmodeller, blant annet økningen av eksternfinansiert virk somhet, prosjektfinansiering, søknad om EU-midler og tellekanttildeling, som det har vært et stort politisk press for å få på plass i hvert fall helt siden Mjøs-utvalget for drøyt 10 år siden, bidrar derimot til uvitenskapeligheten.

Regjeringsfarge har hatt liten betydning, men høydepunktet kom nok under Kristin Clemets tid som utdanningsminister. Dagens høyrefolk i ulike partier burde kanskje tatt seg tid til å lytte til tidligere tiders konservative.

Den konservative ideologen og professoren Marcus Jakob Monrad slo i 1858 fast at «Videnskaben kan overhodet slet intet udrette, uden at den faaer Lov at gaae sin egen Gang og forfølge sine egne Formaal, uden at behøve for hvert Skridt at see sig om, og spørge, om dette ogsaa kan bidrage til at bringe noget i Pungen».

I 1858 skjønte man altså at vitenskapen måtte være økono misk uavhengig for å kunne bedrive forskning på et trygt vitenskapelig grunnlag. 150 år senere er det glemt. Det er kanskje på tide å gjenoppfriske kunnskapen?

LO har en tydelig ambisjon om også å være en organisasjon for høyt utdannede. Da er det viktig at LO har en god forskningspolitikk. Hittil har LO vært mest synlig som forkjemper for at forskning må ses på som et middel for å oppnå ulike samfunnsmessige mål. Det er åpenbart viktige oppgaver forskningen har for å utvikle velferdsstaten og samfunnet.

Med den utviklingen vi ser i sektoren vår, og i forskningspolitikken for øvrig, er det likevel stor grunn til å tro at den type problemer vi tar opp i kronikken kommer til å tilta i årene som kommer. Vi står midt i en kamp om hvilken rolle utdannings- og forskningsinstitusjoner skal ha. Tydeligst kommer kravene om kortsiktig «relevans» og «nytte» fra de hold som profilerer næringslivets interesser overfor høyere utdanning. Samtidig går altså også offentlige oppdragsgivere langt i å definere forskere som konsulenter som forventes å levere resultater oppdragsgiver til enhver tid finner formålstjenlig.

Norsk Tjenestemannslag (nTL) aksepterer ikke at allmenne forskningsoppgaver styres av markedskreftene og underlegges et ressurskrevende byråkratisk system hvor alle søker og konkurrerer med hverandre om forskningsmidler. Vi mener LO i større grad også må ta på seg rollen som forsvarer av den frie forskningen. Det må vi som jobber i sektoren bidra til, og vi i nTL og LO må jobbe sammen om å utvikle og synliggjøre LOs forskningspolitikk i tida som kommer

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
14.01.2011
11:14
16.12.2013 15:05



Mest lest

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

Sidsel Hjelme

Marit (36) fikk endelig fast jobb etter seks år. Så kom et brev i posten

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Maler slo arbeidsgiveren konkurs da han ikke fikk 22.000 kroner i feriepenger

Tillitsvalgt Kateryna Bilokin mener at deler av bonusen kunne blitt brukt til andre viktig tiltak i bedriften.

Tillitsvalgt Kateryna Bilokin mener at deler av bonusen kunne blitt brukt til andre viktig tiltak i bedriften.

Erlend Angelo

Ikea-ansatte får mer enn en månedslønn i bonus. Men tillitsvalgte Kateryna jubler ikke

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret landet en enighet seks timer på overtid Her er LO Stat-leder Egil André Aas (nr. to f.v.), kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (f.h.), personaldirektør Gisle Norheim i staten, og leder Anders Kvam i Akademikerne stat (t.v.).

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret landet en enighet seks timer på overtid Her er LO Stat-leder Egil André Aas (nr. to f.v.), kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (f.h.), personaldirektør Gisle Norheim i staten, og leder Anders Kvam i Akademikerne stat (t.v.).

Morten Hansen

Sjekk lønnshoppet for statsansatte

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Stian Lysberg Solum / NTB

Pensjon: Her vil regjeringen kutte

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierne vraker årets lønnsoppgjør. Nå øker streikefaren

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

Emmie Olivia Kristiansen

Har du fått dagpenger store deler av 2020, men er i jobb igjen til våren, kan du se langt etter feriepenger

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

Tormod Ytrehus

Taxisjåførene Svein og John-Egil frykter for fremtiden med de nye reglene fra 1. november

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

Brian Cliff Olguin

Det stikker i hjertet på gamle gruvearbeidere – hele Svea-samfunnet skal vekk

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

Katharina Dale Håkonsen

Mens topplønte i staten fikk 5.700 kroner mer i lønn, fikk resepsjonsvakt Marit 1.700: – Jeg ble så irritert

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Britt Andreassen (Innfelt foto: privat)

– Jeg klarer ikke å se at dette skal være en diskusjon. Jeg falt og ødela meg på jobb – og jeg var forsikret

Nytt om navn:

Espen Barth Eide

Espen Barth Eide

Sissel M. Rasmussen

Espen Barth Eide risikerer å miste sikker stortingsplass for Ap

Statsminister Erna Solberg (H).

Statsminister Erna Solberg (H).

Jan-Erik Østlie

Faktasjekk: Nei, en vanlig familie får ikke 14.000 i skattelette med årets forslag til statsbudsjett

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Jan-Erik Østlie

Det vil føles urettferdig hvis sykepleierne får mer enn andre, mener FO-lederen

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

Nordic Choice Hotels

Hotellansatte må jobbe i 15 år for å tjene like mye som sjefen gjør på ett år

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Leif Martin Kirknes

Sykepleiere og lærere sier nei til lønnsoppgjøret. Hva skjer nå?

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Stein Marienborg/Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Per Østvold (71) har både vært domfelt og dommer. Nå takker fagforeningskjempen av

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

Jan-Erik Østlie

Ikea-lederen måtte selv stoppe en tyv: – Savnet etter vekterne er stort

Jan-Erik Østlie

Vekterne fortsetter streiken etter mislykket mekling. Nå kan det bli opptrapping

ENIGE: Etter en lang natts ferd kom Gisle Norheim (f.v.), Nikolai Astrup, Guro Elisabeth Lind, Pål Arnesen, Anders Kvam og Egil André Aas til enighet.

ENIGE: Etter en lang natts ferd kom Gisle Norheim (f.v.), Nikolai Astrup, Guro Elisabeth Lind, Pål Arnesen, Anders Kvam og Egil André Aas til enighet.

Morten Hansen

Dette ble partene i statsoppgjøret enige om


Flere saker