JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Forskning til salgs

Det skapte stort oppstuss at forskningsstiftelsen SIN TEF ble forsøkt presset til å endre konklusjonene i en rapport om norsk sykefravær. SIN TEF kunne ikke avdekke at det var spesielt stort sammenlignet med andre land. Den konklusjonen var oppdragsgiveren – Arbeidsdepartementet – mindre fornøyd med.



14.01.2011
11:14
16.12.2013 15:05

For den som har fulgt debatten om sykefravær og sykelønn de siste par årene, er ikke dette så overraskende. Det er sterke krefter som ønsker å svekke sykelønnsordningen. En samlet høyreside og krefter langt inn i Arbeiderpartiet står dessverre sammen i et ønske om å skjære ned en av de viktige velferdsgodene vi har kjempet fram i vårt samfunn. For å få aksept, er det viktig å skape et bilde av sykefraværet som stort – gjerne «verdens største» – og gjerne også forsøke å begrunne det med late og bortskjemte norske ansatte. Med tanke på den svært lemfeldige og ideologisk styrte bruken av statistikk og forskning vi tidligere har sett i debatten om sykelønna og sykefraværet, overrasker det heller ikke at departementet nå er så frekt at det forsøker seg på regelrett forskningsjuks. Forskningsminister Tora Aasland kom heldigvis med en betimelig kritikk av Arbeidsdepartementet.

I kjølvannet av denne saken har det også kommet fram at Olje- og energidepartementet og Helsedepartementet har forsøkt lignende press mot forskere rundt konsekvensene av henholdsvis vindkraftutbygging og eldrereform.

For oss er det åpenbart at hensikten med forskning er å fremskaffe kvalitetssikret kunnskap på det høye nivået som bare vitenskapelig metode gir. Det er like åpenbart at dersom en oppdragsgiver får mulighet til å påvirke konklusjonene i forskningsrapporter etter sine egne ideologiske eller økonomiske interesser, får vi ikke kunnskap av en slik kvalitet. Og dersom beslutninger tas på grunnlag av denne kunnskapen, vil de fort bli tatt på et feil grunnlag.

Men når utpressingsforsøkene nå kommer fram i dagen, da er det vel greit? Svaret må bli nei. En ting er at oppdragsgivere garantert har prøvd seg på dette før, og lyktes – da har vi selvsagt heller ikke fått hørt om det i media. Et annet moment er at det selvsagt finnes grader av påvirkning.

SINTEFs seniorforsker sa til Aftenposten at diskusjoner med oppdragsgiver er en del av oppdraget, og vi får ofte gode «innspill», mens diktat om å endre konklusjonen selvsagt er noe annet. Det kan likevel ikke underslås at det er glidende overganger. I forskningsrapporter hvis konklusjoner munner ut i noe annet enn ligninger og tørre tall, vil oppdragsgiver kunne påvirke ordlegging og formuleringer som – om det ikke endrer konklusjonen – kan fremstille den i et mer gunstig lys for oppdragsgiver. I tillegg kommer en definisjonsmakt gjennom å kunne formulere problemstillingen, som totalt gir oppdragsgiver en betydelig makt over forskningen hun har bestilt relatert til eventuelle meningsmotstandere.

Det kanskje viktigste problemet er det hvor oppdragsgiver ofte har all makt, nemlig i forhold til hva forskningen skal brukes til. Dersom oppdragsgiveren får et resultat hun er fornøyd med, kan hun publisere det og utnytte det til fulle i offentlig debatt og i eget materiell. Dersom man ikke er fornøyd med konklusjonen, kan man gjøre som departementet gjorde med sykefraværet: Putte forskningen i skuffen, slik at ingen får høre om resultatene. At konklusjonen likevel kommer fram i media, vil nok dessverre være et unntak. En slik makt vil også gjøre at det bildet man får av hva som er tilgjengelig forskningsbasert kunnskap på et område blir forskjøvet, og beslutninger kan igjen tas på feil grunnlag.

Problemet ligger dermed i finansieringen og styringen av forskningen. Så lenge store, og økende deler av forskningen blir finansiert eksternt, og foretatt som oppdragsforskning, vil problemer som skissert over oppstå. Om det er tobakksindustrien som finansierer forskning for å underslå helseskadene av sin aktivitet, oljeselskaper som forsøker å «grønnvaske» seg på samme vis, eller om det er norske departement med politiske motiver, er grunnlaget for problemet det samme: Det er ikke-vitenskapelige motiver som legger premisser og rammer for forskningen, og til og med påvirker konklusjonen. Det blir det ikke god vitenskap av.

Det er altså ikke udelt positive konsekvenser vi har hatt av å «åpne» universitetene ut mot samfunnet. Det har også en skyggeside. Vi trenger institusjoner for høyere utdanning som ser utenfor seg selv, og som gjør seg relevante for samfunnet rundt, men forskningen må foregå på vitenskapelige premisser. Kanskje noe langs de linjene Knut Kjeldstadli ved Universitetet i Oslo lanserer som «samfunnsuniversitetet» i boka Akademisk kapitalisme. Endringen av universitetene vi ser gjennom nye finansieringsmodeller, blant annet økningen av eksternfinansiert virk somhet, prosjektfinansiering, søknad om EU-midler og tellekanttildeling, som det har vært et stort politisk press for å få på plass i hvert fall helt siden Mjøs-utvalget for drøyt 10 år siden, bidrar derimot til uvitenskapeligheten.

Regjeringsfarge har hatt liten betydning, men høydepunktet kom nok under Kristin Clemets tid som utdanningsminister. Dagens høyrefolk i ulike partier burde kanskje tatt seg tid til å lytte til tidligere tiders konservative.

Den konservative ideologen og professoren Marcus Jakob Monrad slo i 1858 fast at «Videnskaben kan overhodet slet intet udrette, uden at den faaer Lov at gaae sin egen Gang og forfølge sine egne Formaal, uden at behøve for hvert Skridt at see sig om, og spørge, om dette ogsaa kan bidrage til at bringe noget i Pungen».

I 1858 skjønte man altså at vitenskapen måtte være økono misk uavhengig for å kunne bedrive forskning på et trygt vitenskapelig grunnlag. 150 år senere er det glemt. Det er kanskje på tide å gjenoppfriske kunnskapen?

LO har en tydelig ambisjon om også å være en organisasjon for høyt utdannede. Da er det viktig at LO har en god forskningspolitikk. Hittil har LO vært mest synlig som forkjemper for at forskning må ses på som et middel for å oppnå ulike samfunnsmessige mål. Det er åpenbart viktige oppgaver forskningen har for å utvikle velferdsstaten og samfunnet.

Med den utviklingen vi ser i sektoren vår, og i forskningspolitikken for øvrig, er det likevel stor grunn til å tro at den type problemer vi tar opp i kronikken kommer til å tilta i årene som kommer. Vi står midt i en kamp om hvilken rolle utdannings- og forskningsinstitusjoner skal ha. Tydeligst kommer kravene om kortsiktig «relevans» og «nytte» fra de hold som profilerer næringslivets interesser overfor høyere utdanning. Samtidig går altså også offentlige oppdragsgivere langt i å definere forskere som konsulenter som forventes å levere resultater oppdragsgiver til enhver tid finner formålstjenlig.

Norsk Tjenestemannslag (nTL) aksepterer ikke at allmenne forskningsoppgaver styres av markedskreftene og underlegges et ressurskrevende byråkratisk system hvor alle søker og konkurrerer med hverandre om forskningsmidler. Vi mener LO i større grad også må ta på seg rollen som forsvarer av den frie forskningen. Det må vi som jobber i sektoren bidra til, og vi i nTL og LO må jobbe sammen om å utvikle og synliggjøre LOs forskningspolitikk i tida som kommer

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
14.01.2011
11:14
16.12.2013 15:05



Mest lest

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

Aina Fladset

Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

Paul S Amundsen

Vekterne Ann-Helen og Randi gikk til sak mot arbeidsgiver og reddet både jobben og AFP

Ole Palmstrøm

Permitterte får dagpenger til 1. oktober. Men det blir ikke feriepenger på dagpenger

– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.

– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.

Per Flakstad

Vant i retten: Nå får Elisabeth høyere pensjon og råd til å besøke mannens familie

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen

Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata

I en ny anbudsrunde kan alle flyselskap i EU/EØS søke på rutene. Derfor er det lagt inn svært tydelige krav til tilbyderne.

I en ny anbudsrunde kan alle flyselskap i EU/EØS søke på rutene. Derfor er det lagt inn svært tydelige krav til tilbyderne.

Leif Martin Kirknes

Kravene som kan gjøre det vanskelig for Wizz Air i Norge

OVERRASKET: Tillitsvalgt for vaktmestertjenesten, Geir Tjøstheim, og tillitsvalgt for renholdsarbeiderne, Jana John, begge for Fagforbundet, fikk ikke vite om privatiseringen før avgjørelsen var tatt.

OVERRASKET: Tillitsvalgt for vaktmestertjenesten, Geir Tjøstheim, og tillitsvalgt for renholdsarbeiderne, Jana John, begge for Fagforbundet, fikk ikke vite om privatiseringen før avgjørelsen var tatt.

Strandbuen/Stine Serigstad

Geir og Jana fikk sjokkbeskjed: – Jeg har tenkt at jobben min er trygg fordi jeg jobber i kommunen

(Illustrasjonsfoto)

(Illustrasjonsfoto)

pressefoto, WizzAir.com

Wizz Air-ansatte i Norge er beskyttet av arbeidsmiljøloven, fastslår Luftfartstilsynet

Martin Håndlykken

Nå får Jonathan beholde dagpengene fram til sommeren: – En stor lettelse

Håvard Sæbø

Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor

Kjersti Stenseng

Kjersti Stenseng

Jan-Erik Østlie

Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Jan-Erik Østlie

Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Ida Bing

Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet

Debatt

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

Jan-Erik Østlie

«Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»

Tormod Ytrehus

Klubbleder Adrian fikk sparken. Nå får han penger fra LO for å ha noe å leve av fram til rettssaken starter

Colourbox.com

Lærere har ikke fått overtidsbetalt under pandemien. Over halvparten har vurdert ny jobb

Debatt

Tidligere professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Innlandet.

Tidligere professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Innlandet.

Høgskolen i Lillehammer (HiL)

«Det som har skjedd, er at staten har konfiskert hele tjenestepensjonen min», skriver Paul Knutsen

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) kommer med nye grep for arbeidsledige. (Arkivfoto)

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) kommer med nye grep for arbeidsledige. (Arkivfoto)

Thomas Brun / NTB

Maksperioden på dagpenger forlenges. Se hvem det gjelder

 Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Jan-Erik Østlie

Sp lover norsk vaksineproduksjon

Bent Høie

Bent Høie

Leif Martin Kirknes

Skjenkereglene endres: – For tidlig, mener Bent Høie


Flere saker