JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Politikere til besvær for strømkundene

I LO-Aktuelt nr. 20 hadde Arve Bakke og Hans Felix et felles debattinnlegg under tittelen «Kraftpriser og strømnett til besvær». Kanskje det heller skulle stått «Politikere til besvær for strømkunder», undrer Jan B. M. Strømme.



14.01.2011
11:45
16.12.2013 15:05

For på baksiden av det samme LO-Aktuelt nr. 20 oppsummerer tegneren Eriksen hvordan situasjonen fortoner seg for strømkundene: «Beklager, det finnes INTET alternativ. Prisene stiger når det er for lite eller for mye eller sånn passe med vann i magasinene, skjønner’u…»

Heldigvis finnes det en løsning. Den er enkel. Det må selvfølgelig produseres nok strøm i forhold til etterspørselen, og strømnettet må bygges ut slik at hele landet får dekket sitt strømbehov. Dette klarte politikerne før, den gang Arbeiderpartiet var lokomotivet som trakk landet framover.

Forklaringen på det underlige fenomenet som nå har inntruffet, skyldes at regjeringen har bestemt det motsatte av hva Arbeiderpartiet bestemte før. Den har bestemt noen regler som gjør at kraftproduksjonen stopper opp. Når kraftforsyningen svikter skal strømprisen gå opp. For noen i regjeringskonstellasjonen kan strømprisen aldri bli for høy! Regjeringen får det akkurat som regjeringen har bestemt. Strømkundene og industrien får problemene!

Vi trenger debatten om at prisen for strøm ikke blir for høy, sier Arve og Hans. Men er man egentlig interessert i debatt når man fastslår at man er helt uenig i at politikerne skal innføre en sikkerhetsklausul for strømforsyningen til eget samfunn. Konsekvensen av å være mot en slik sikring betyr nemlig at for mye vannkraft blir eksportert. Da blir det for lite kraft til det norske samfunnet!

Det norske kraftunderskuddet, som på denne måten bare øker, må derfor kompenseres med import av dyrere kraft. Slik importert kraft er enten forbudt å produsere eller har slike restriksjoner at det i praksis ikke er mulig å produsere den i Norge. Selv om denne kraften kommer fra olje, gass og kull, som Norge eksporterer mye av! I tillegg importerer vi kjernekraft, som det ikke er tillatt blir produsert i Norge. Hvordan er det mulig å forsvare en slik vanvittig, selvpålagt og klønete energipolitikk?

Innen EU/EØS er Norge den desidert største energinasjonen. I 2009 (siste år med data for et helt år) produserte Norge olje, gass, kondensat og kull tilsvarende 2?727 TWh. Det er ca 23 ganger norsk årlig middel vannkraftproduksjon. Dette energi- kvantum går i hovedsak til eksport og utgjør cirka 11 ganger Norges årlige totale energiforbruk. I EU må 54 prosent av energiforbruket importeres. Norge har Europas høyeste andel fornybar energi. 6 ganger høyere enn EUs gjennomsnitt på cirka 10 prosent. Med dette bakteppet er det altså at noen hevder at vi må eksportere så mye vannkraft at vi tømmer vannmagasinene våre og får for lite strøm selv. Ellers får vi ikke importere kraft når vi trenger det!

De fleste EU-land, skriver Hans og Arve, har store planer om utbygging av mer fornybar kraft, samt planer for å knytte det europeiske strømnettet tettere sammen for å møte behovet for fornybar kraft. Dette må Norge koble seg til slik at det blir «lettere å selge vår overskuddskraft», sier Hans og Arve. Det ønsket er allerede innfridd. Intensjonsavtalen er undertegnet. Men hvor i all verden kommer overskuddskraften fra? Er det kanskje den forventede fremtidige fornybare kraften fra grønne sertifikater det er snakk om. Den kraften som norske forbrukere må subsidiere gjennom direkte høyere strømpriser. Forbrukerne skal altså subsidiere kraften for at den skal kunne eksporteres? Eller er det havvindmøller, som staten må subsidiere, altså skattebetalerne, som skal sørge for at Norge skal «få være med» i nettverket? Det nettverket som strategene bak vil knytte til fastlands-Norge slik at de kan tappe Norge for ren vannkraft når det er for lite vind offshore til å drive vindmøller.

Vi har etterlyst en mer helhetlig energipolitikk, sier Hans og Arve, og sier at de har god tro på at regjeringen vil lytte til dem. Ja, det har manglet en helhetlig energipolitikk i flere tiår nå, men det er ikke dermed sagt at alle innspill er like smarte å følge når en enhetlig energipolitikk skal meisles ut.

En helhetlig energipolitikk må kvitte seg med teoretiske og ideologiske særinteresser om vi skal få oppleve å se slutten på den særnorske og håpløse energipolitikken.

Den uheldige regjeringsalliansen vi har skaper problemer og usikkerhet for forvaltningen av energiressursene, for handlingsrommet for petroleumsvirksomheten og for rammevilkårene for industrien vår. Det må åpnes for gasskraftverk i Norge uten krav til CO2-rensing. Gasskraft er en miljøkraft i EU og da er den selvfølgelig det samme i Norge! Nå må vi få en helhetlig og proaktiv energipolitikk, som står i stil med Arbeiderpartiets historie!

Mitt håp for 2011 er at Arbeiderpartiet skal komme til sans og samling!

(Innlegget sto på trykk i LO-Aktuelt nr 1/2011)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
14.01.2011
11:45
16.12.2013 15:05



Mest lest

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

Håvard Sæbø

Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden

 Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Jan-Erik Østlie

Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

Kai Hovden

Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

Brian Cliff Olguin

Henning (28) er sjanseløs på boligmarkedet: – Det vi har i dag er Willochs arv, sier forsker

Privat

Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Ylva Seiff Berge

Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Ola Tømmerås

LO glad for løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland, men etterlyser kompensasjon

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Privat

Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Helge Rønning Birkelund

240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle

IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.

IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.

Morten Hansen

Verkstedarbeiderne i Lodalen vet ikke om jobbene blir flyttet: – Vi har veldig lite vi skulle sagt

På hver sin side av grensen: Til venstre LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, til høyre svenske Joakim Ahlström.

På hver sin side av grensen: Til venstre LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, til høyre svenske Joakim Ahlström.

Helge Rønning Birkelund

Dagpendler Joakim mistet en månedslønn da grensa stengte, men må betale like mye skatt

Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.

Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.

Anita Arntzen

Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint

Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.

Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.

Jan-Erik Østlie

Støre er bekymret for folkehelsen. Jo mer Ap-lederen snakker med fagfolkene, jo mer uroet blir han

PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.

PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.

Katharina Dale Håkonsen

Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse

Debatt

Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.

Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.

Jan-Erik Østlie

«Lytt til fakta og forskning, ikke følelser og fordommer», skriver FO-toppene om rusreformen

Håvard Sæbø

Fagforeningsleder melder overgang til arbeidsgiverne

Rødt og Marie Sneve Martinussen har hatt større oppslutning enn Venstre i 33 måneder på rad og KrF i 27 måneder.

Rødt og Marie Sneve Martinussen har hatt større oppslutning enn Venstre i 33 måneder på rad og KrF i 27 måneder.

Martin Guttormsen Slørdal

Rødt vil sprenge sperregrensa

VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Martin Guttormsen Slørdal

Hareide vurderer å gjøre som danskene og innføre strengere regler for utenlandske turbusser

Illustrasjonsfoto fra Møller Bil Kalbakken

Illustrasjonsfoto fra Møller Bil Kalbakken

Erlend Angelo

Bilkonsern gir koronabonus til 4.000 ansatte

Framtidsscenario: – Vi har fått dublert utstyret vårt. Jeg har mistanke om at normalsituasjonen vil være mer hjemmekontor etter pandemien også, sier Ingvild Vaggen Malvik.

Framtidsscenario: – Vi har fått dublert utstyret vårt. Jeg har mistanke om at normalsituasjonen vil være mer hjemmekontor etter pandemien også, sier Ingvild Vaggen Malvik.

Ole Palmstrøm

450 ansatte i Riksrevisjonen fikk en egen norm for hjemmekontor


Flere saker