Solfrid Rød, Fontene

solfrid.rod@lomedia.no

Sju av ti norske kvinner synes det er greit å bli forsørget av en mann, skrev FriFagbevegelse.no i går. Disse kvinnene får stadig oftere et ansikt i mediene, som modige, motstrøms kvinner. Som ofre for biologiens backlash har de slitt seg ut på dobbelt- og trippelarbeid. Nå tar de et verdivalg og prioriterer det viktigste i livet.

Utilstrekkelighet og utbrenthet kalles den nye kvinnesykdommen. Riktig medisin griper inn i arbeidstid, arbeidslivets organisering og andre kompliserte strukturer. Mye lettere da å sette ut behandlingen til individuelle valg.

Som kvinne kan du neppe få dårligere skussmål enn dårlig mor. Tilsvarende finnes det ikke noe mer uangripelig enn en kvinne som lever det alle snakker om, at barna er viktigst. Skulle det liksom være noe galt i velge tradisjonelt? Nei, men det er en feilslutning å løsrive det valget fra kjønn og klasse. Hvor ofte hører du en mann si at han har trappet ned eller sluttet helt å jobbe fordi han har fått barn? Tallenes tale er klar: Usle fem prosent av norske fedre jobber deltid, mot 50 prosent av mødrene.

En mann i sin beste alder som ikke deltar i arbeidslivet er en unnasluntrer. Moralen og arbeidslinja tilsier at du skal i arbeid, uansett hvor langt unna arbeidslivet du står i utgangspunktet. Med mindre du altså er kvinne og har barn. Da kan du til og med få belønning av staten for å tre tilbake, angivelig fordi du ikke belaster barnehagebudsjettet.

Kvinner jobber mindre jo flere barn de har. For menn er det motsatt: Fedre jobber mer overtid for hvert barn de får. Men har noen hørt om en karrieremann? Kvinnelønna holder seg stabilt på 85 prosent av mannens. I tillegg mener en del, både kvinner og menn, at hans jobb er viktigere enn hennes. Dermed er det bare rett og rimelig at hun tar størstedelen av permisjonen og er hjemme med barna når de er syke. Et tradisjonelt valg er en tydelig prioritering, ikke bare av barna, men av mannens karriere og økonomi. Selvsagt på bekostning av sin egen.

Ufrivillig deltid er et stort problem i de tradisjonelle kvinneyrkene. Selvvalgt deltid er for de mer privilegerte. Et enda mer privilegert valg er å sette bort deler av hverdagskabalen til en au pair. Billig, importert arbeidskraft er en stadig viktigere brikke i den norske middelklassens likestillingseventyr. Kulturutveksling kalles det. Grov utnytting har det vist seg også å være. Det store mamma-ranet, sier forsker Lise Widding Isaksen. Og viser til at mange av au pairene som passer barn i det likestilte Norge, har egne barn i hjemlandet. Disse kvinnenes valg er mellom bunnløs fattigdom og en mulig bedre framtid for storfamilien hjemme.

Omtrent en milliard mennesker lever i dag i ekstrem fattigdom. 70 prosent av disse er kvinner og jenter. Dette til tross for at de utfører to tredjedeler av alt arbeid. Av all inntekt i verden tjener kvinner en tiendedel, og kvinner eier kun en prosent av all eiendom.

Økonomisk uavhengighet har vært og er fortsatt kampsak for kvinnebevegelsen i alle land. Det synes bedre i den fattige delen av verden. Men det gjelder her hjemme også.

Gratulerer med dagen!