BJØRN ERIK DAHL

Både NHOs årskonferanse og borgerlige politikere har brukt begreper som velferdsfellen, marsjen ut av arbeidslivet og utenforskapet, som gjerne består av 700.000-800.000 mennesker her til lands.

Denne måten å beskrive tingenes tilstand på, ble imøtegått da en ny Fafo-rapport, «Innmeldt, utmeldt eller påmeldt?» ble lagt fram onsdag. En av Fafos instituttsjefer, Tone Fløtten, presenterte rapporten på en politisk frokost hos LO på Folkets Hus i Oslo, med Aps Anette Trettebergstuen og NHOs spesialrådgiver Baard Meidell Johannesen som duellanter i panelet.

Skille

– Vi skal ikke tone ned viktigheten av å se de utfordringene og problemene vi har med at mange står utenfor arbeidslivet. Men vi er tjent med å være mer nyanserte, og derfor har vi laget et skille mellom det vi kaller de innmeldte, utmeldte og påmeldte, sier Fløtten til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Hva har vært unyansert i debatten så langt?

– At man har slått alle stønadsmottakere i hartkorn og sagt at vi har en stor gruppe på 700.000-800.000 som står utenfor arbeidsmarkedet. Dels er det mange i denne gruppen som arbeider mens de mottar stønad, og dels er det veldig mange som kommer raskt tilbake til arbeidsmarkedet. Da er det viktigere å konsentrere seg om at tiltakene er tilpasset dem som kommer tilbake fort, og dem som har store problemer med å komme tilbake.

– Hva er de viktigste konklusjonene i rapporten dere nå legger fram?

Utfordring

– Det viktigste er at vi retter oppmerksomheten mot det som jo er en stor utfordring for velferdssamfunnet, samtidig som vi forsøker å nyansere debatten. Det er ikke 750.000 utenfor, det er 415.000 som er helt utenfor. De fleste er faktisk i kategorien innmeldt, så har vi en gruppe med påmeldte, der mange kommer i jobb igjen. Av dem som er på kortvarige ytelser, kunne kanskje 100.000 kommet i jobb igjen hvis vi satte alle kluter til.

– Hvis man kutter trygdeytelsene kraftig, vil mange flere komme i jobb da?

– Nei, det tror jeg ikke. Det er studier som viser små effekter for helt spesielle grupper som har svært lav utdanning, liten arbeidserfaring, dårlige utsikter i arbeidsmarkedet og har mange barn. For noen av disse gruppene vil det kanskje være en økonomisk gevinst å motta stønad framfor å jobbe, men for de aller, aller fleste er arbeidspotensialet større enn trygdeytelsene man vil motta, avrunder Fløtten.

Kritisk

NHOs Baard Meidell Johannesen hadde ikke uventet noen ankepunkter til rapporten.

– Styrken med rapporten er at den gir en analyse av strømningene gjennom de ulike støtteordningene. Det er verdifull kunnskap vi må ta med oss i det videre arbeidet med inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Svakheten er at Fafo prøver å prate ned utfordringen med alle på trygd utenfor arbeidslivet. Etter mitt skjønn er de selektive med bruk avstatistikk. Regjeringen sier i Nasjonalbudsjettet at «det over lengre tid har vært en sterk innstrømming til varige trygdeytelser», sier Johannesen til ANB.

Han mener det er en kombinasjon av økte kompetansekrav og sjenerøse trygdeutbetalinger som påvirker utviklingen. Folk vil dermed både skyves ut, og trekkes ut av arbeidslivet.

Samarbeid

– Det er unge det må satses sterkere på, mener han, og da spesielt de som faller ut av skolen.

– Vi må få flere av disse ut i et praksisløp i arbeidslivet ganske fort, sier Johannesen, som mener myndighetene og næringslivet må samarbeide tett for å få dette til.

– Bedriftene står nok ikke i kø for å ansette 16-åringer som ikke kan lese og skrive skikkelig, konkluderer han.

Aps Anette Trettebergstuen mener det finnes klare forskjeller mellom venstre- og høyresidens løsninger.

– Vi har tro på at vi kan få disse gruppene inn gjennom kvalifisering og tilrettelegging. Høyresiden vil gjøre inngangen til trygdeordningene smalere, og ytelsene lavere, og at disse utsatte gruppene skal utgjøre et b-lag i arbeidslivet med svakere rettigheter, konkluderer Trettebergstuen overfor ANB. (ANB)