JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Tenke det, ønske det...

Olje- og energiministeren vil både ha flere vindmøller og solid utbygging av kraftnettet. Om han får med seg det politiske flertallet, kan diskuteres. Debatten har vært langvarig og slitsom.



31.03.2011
11:08
16.12.2013 15:47

odd.arne.olafsen@lomedia.no

Om det er én ting den fryktelige tsunamien og kollapsen i japanske kjernekraftverk i hvert fall har lært oss, må det være at kraft til husholdninger, industri og infrastruktur er livsviktig. Økonomisk utvikling i et hvilket som helst velferdssamfunn må ha sikkerhet for at de mest avgjørende ressurser er på plass: blant annet nok kraft i et velfungerende forsyningsnett. I norsk målestokk er det en stund siden vi kunne påberope oss å ha en slik trygghet.

Derfor er det interessant når den ferske olje- og energiminister Ola Borten Moe melder seg på lista over dem som tar sjansen og «banner i kjerka». Monstermast-debatten er neppe lagt død ennå. Likevel slår han til og går inn for en annen omstridt mulighet for mer kraftutbygging: På Vindkraftforeningens årsmøte i Oslo i går slår han ikke bare et slag for flere vindmøller; han roser også vindmølleparker som et vakkert innslag i kulturlandskapet. Utfra det faktum at det hittil har vært stor lokal motstand mot slike parker på land der kraftproduserende master med prpeller skal rage opp i lufta, er vel neppe siste ordet sagt nå heller. (Og da har vi ikke glemt at det også finnes motstand mot vindmølleparker til havs.)

Vi er inne i avslutningen på en vinter med nestenkrise i kraftforsyningen. Det har gitt både oss forbrukere og andre saftige regninger i postkassa. Kraftprodusentene har i tillegg varslet at «vinterprisene» på kraft kan holde seg til langt utpå sommeren, rett og slett fordi vannmagasinene er så nedtappet, snømengden i fjellene så varierende og overføringsnettet så blandet at vi kanskje til og med risikerer strømrasjonering. Men uavbrutt og uavhengig av alle skremmebildene sitter noen og tjener veldig mye penger på det norske kraftforbruket.

I september er det 102 år siden de norske konsesjonslovene ga politisk kontroll og samfunnsmessig styring med utbyggingen av kraftressursene. For tre år siden vedtok Stortinget at alle kraftverk skal gå over til staten når konsesjonstiden er ute – kort og godt en oppfyllelse av krav i EØS-avtalen. Noen få private kraftverk bygget før 1909 er unntatt fra denne hjemfallsretten, men her snakker vi om blåbær.

En skulle derfor tro at et århundre med politisk kontroll, styring og eierskap til det vesentligste av kraftproduksjonen burde spart oss for den tilsynelatende evigvarende kraftdebatten. Det har vi dessverre ikke vært spart for.

Derfor er det interessant når Ola Borten Moe tar i så hardt som han gjør i forhold til vindmøller. Tatt i betraktning hvilket forum han besøkte, er sterk ordbruk forståelig. Olje- og energiministeren bruker også sterke ord om behovet for å bygge flere og utbedre de kraftnett som allerede eksisterer. Det er en prisverdig påminnelse, men statsråden er helt sikkert klar over at i tillegg til vindmøllemotstand er mange også synlig og hørbart motstandere av mer vannkraftutbygging, gasskraft og atomkraft. Et annet fenomen som Borten Moe helt sikkert også er fullt klar over, er kraftprodusentenes uforsvarlige tapping av vassdrag for de store eksportkronenes skyld, et fenomen som altså gir mangel på kraft, høye kraftpriser og krisevarsler. Siden produsentene stort sett er på statens hender, må et viktig skritt være å starte hos dem – finne kontrollmekanismer som beviser for oss alle at statens eierskap faktisk betyr noe. Siden kraftprodusentene selv ikke forstår det, må noen gripe inn i hverdagen deres.

Ole- og energiministeren skal ha ros for å tenke høyt og tydelig om én av verkebyllene i den norske kraftdebatten. Men det er flere byller å velge mellom. Det frister å bruke Peer Gynts velkjente ord: «Ja, tænke det, ønske det, ville det med – men gjøre det! Nei, det skjønner jeg ikke». Tvilen bør vel helst fortsatt komme mange til gode i dette så viktige «krafttaket».

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
31.03.2011
11:08
16.12.2013 15:47



Mest lest

Kommentar

Erna Solberg og Sylvi Listhaug må ta ansvar for to perioder med borgerlig styre.

Erna Solberg og Sylvi Listhaug må ta ansvar for to perioder med borgerlig styre.

Jan-Erik Østlie

«Politikere kan ikke rømme fra sin historie»

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

Hanna Skotheim

Vernepleier Anne fikk beskjeden: «Får du jobb i Oslo, må du aldri finne på å slutte»

Håvard Sæbø

Prisene har løpt fra lønna. Nå er det kroner og øre som gjelder, ifølge Eggum

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Tri Nguyen Dinh

Hanne er permittert for tredje gang på to år. – Jeg har 2000 kroner igjen å leve for

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Håvard Sæbø

Klubbleder Lars Olav saksøker matgiganten Tine: – Oppfølginga gjorde meg syk

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Håvard Sæbø

Bedrifter har fått femdoblet strømregningen: Dette mener Norsk Industri-sjefen vi må gjøre nå

BITTER: Anne Kallset har jobbet som kontor- og arkivmedarbeider i 40 år, men avspises med NAVs minstesats for uføre.

BITTER: Anne Kallset har jobbet som kontor- og arkivmedarbeider i 40 år, men avspises med NAVs minstesats for uføre.

Ole Martin Wold

Anne (58) gikk i uførefelle: – Verden falt i grus da jeg fikk brevet fra Nav

Tonje Paulsen Solem

De ansatte har ventet på avgjørelsen i fire måneder: På tirsdag får de svar

HAVNET I RIKSDAGEN: Postnord-avsløringene i Norge ble debattert i den svenske Riksdagen 20. januar.

HAVNET I RIKSDAGEN: Postnord-avsløringene i Norge ble debattert i den svenske Riksdagen 20. januar.

Frilanser

Svensk riksdagspolitiker mener Sverige bør skamme seg over Postnord-skandalen i Norge

POLITIKARANE MÅ GRIPE INN: Staten må ta ei større del av straumrekninga og finne ei løysing med normale straumprisar, krev industriarbeidar Eric Andre Olsen.

POLITIKARANE MÅ GRIPE INN: Staten må ta ei større del av straumrekninga og finne ei løysing med normale straumprisar, krev industriarbeidar Eric Andre Olsen.

Privat

Industriarbeidar Eric Andre slit med straumrekningane: – Har aldri hatt det så trongt økonomisk

SENDT PÅ LAND: Regjeringens uklarheter sendte både skip og ansatte på land.

SENDT PÅ LAND: Regjeringens uklarheter sendte både skip og ansatte på land.

Tri Nguyen Dinh/Jarl Fr. Erichsen/NTB

Hundrevis av sjøfolk kan ha blitt permittert fordi regjeringen var for treige med å svare

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Ole Martin Wold

Inger og Jon Rune kunne tjent opptil 40.000 kroner mer i staten

Trond Giske var invitert til årsmøtet i Byåsen Arbeiderlag for å holde innledning om den politiske situasjonen. Her fra Trøndelag Arbeiderpartis fylkesårsmøte i 2020. 

Trond Giske var invitert til årsmøtet i Byåsen Arbeiderlag for å holde innledning om den politiske situasjonen. Her fra Trøndelag Arbeiderpartis fylkesårsmøte i 2020. 

Heiko Junge / NTB

Trond Giske: Velgerne forlater oss

Tonje Paulsen Solem

Nå er det avgjort: Norgesplaster blir i Norge, men varsler endringer

Jei kontrolės metu ( žr. nuotrauką) nustatoma, kad darbuotojams nemokama tiek, kiek jiems priklauso, darbdaviui gresia iki šešerių metų kalėjimo.

Jei kontrolės metu ( žr. nuotrauką) nustatoma, kad darbuotojams nemokama tiek, kiek jiems priklauso, darbdaviui gresia iki šešerių metų kalėjimo.

Håvard Sæbø

Už darbuotojų darbo užmokesčių vagystę dabar gali būti baudžiama iki šešerių metų kalėjimu


Flere saker